Et av mine voksne barn takket ikke for gave fra mannen min

[AnonymBruker]

Jeg har to voksne barn. Ett av dem har slitt mye psykisk. Og vedkommende takket ikke mannen min for penger som han vipset over som julegave fra seg. Vedkommende bor ikke hos meg. Men jeg sendte melding der jeg ba vedkommende huske å takke. Men han fikk ingen takk selv om jeg vet at vedkommende satt pris på pengene. Nå er mannen skuffet over dette sier han. Han sier at han vil ikke gi gave til vedkommende heretter. Jeg synes det er synd at det skal bli sånn. Men jeg forstår samtidig at mannen hadde forventet et takk. 

Hva tenker du om dette? Har du opplevd å ikke få takk fra gaver du gir? Slutter du å gi da? 

Jeg har et tantebarn som fikk gave fra meg forleden. Jeg fikk ingen takk. Og det pleier jeg ikke å få Men jeg gir av prinsipp.  Min søster gir til mine. Og jeg gir til hennes barn. Men jeg vet at tantebarnet satt pris på gaven utifra at jeg hørte rykter om at gaven var tatt i bruk med en gang. 

Anonymkode: 8b4e0...c5d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to voksne barn. Ett av dem har slitt mye psykisk. Og vedkommende takket ikke mannen min for penger som han vipset over som julegave fra seg. Vedkommende bor ikke hos meg. Men jeg sendte melding der jeg ba vedkommende huske å takke. Men han fikk ingen takk selv om jeg vet at vedkommende satt pris på pengene. Nå er mannen skuffet over dette sier han. Han sier at han vil ikke gi gave til vedkommende heretter. Jeg synes det er synd at det skal bli sånn. Men jeg forstår samtidig at mannen hadde forventet et takk. 

Hva tenker du om dette?

 

Jeg tenker det er mye drama hjemme hos dere.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du opplevd å ikke få takk fra gaver du gir?

Ja.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutter du å gi da? 

Nei.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 8b4e0...c5d

 

Anonymkode: e8208...9bf

[laban]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du opplevd å ikke få takk fra gaver du gir?

Ja, mange ganger. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slutter du å gi da? 

Nei, jeg synes det ville være en for stor reaksjon på noe som jeg tror regnes som en bagatell i våre dager, se nedenfor.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du om dette?

Jeg tror det har blitt mindre selvfølgelig for folk å takke. Personlig synes jeg ikke det er noen gunstig utvikling, samtidig ønsker jeg ikke å være noen sur, gammel kjerring. Da jeg var barn, måtte søsteren min og jeg skrive takkebrev til grandtante 3. juledag, for hvis ikke den takken kom i rekordfart, ble hun sur. Jeg husker flere voksne som kom med snurte bemerkninger av typen "...vi vet jo ikke om gavene kom fram", når de ikke hadde hørt noe fra mottaker. Jeg har ikke lyst til å være sånn, men jeg synes det er en selvfølge å takke selv (i våre dager kan det jo gjøres på SMS og andre måter som går lynfort) og veldig hyggelig de gangene jeg faktisk får en takk eller får høre at gaven falt i smak. 

Det er nok litt en generasjonsgreie. Derfor reagerte jeg nok mest (innvendig) når mine egne barn laget julegaver (ordentlige ting, ikke dorullnisser) til besteforeldre, onkler og tanter, og vi kunne møtes i selskap noen dager senere uten at mottaker sa noe som helst. Det gjaldt ikke alle, men såpass synes jeg min egen generasjon, som er opplært til å takke, burde gjort. 

Så jeg tror ikke manglende takk er uttrykk for noe annet enn at (en del, ikke alle) i den generasjonen dessverre ikke tenker sånn, selv når de får påminnelser. Jeg tror ikke de gjør det av ond vilje for å demonstrere noe. Jeg synes egentlig at de burde klare det og håper de kanskje forstår det når de blir eldre og modnere. Samtidig synes jeg å slutte å gi gaver er en overreaksjon., jeg gir ikke presanger for å føle meg verdsatt og snill.  
 

Endret 25. januar 2021 av laban

[påskelilje]

Jeg/vi ga julegaver til 4 voksne nieser/nevøer, 1 tenåring og 1 på barneskolen. Det er bare han minste som har takket. Det gjorde han da jeg var innom hos dem. Tenåringen var der også, men hun sa ingenting. De fire voksne har jeg ikke truffet etter jul, men jeg synes jo godt de kunne sendt en ørliten takk på messenger. Når det gjelder mine egne, så sa jeg til dem at de måtte huske å takke de vi ikke var sammen med på julaften (på julaften takker alle hverandre) - men jeg har nå ikke spurt om de virkelig har gjort det.

Jeg legger ikke så mye i det, men synes jo det hører med å takke for en gave. 

Jeg slutter absolutt ikke å gi gaver selv om jeg ikke får noen takk etterpå.

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Ja, mange ganger. 

Nei, jeg synes det ville være en for stor reaksjon på noe som jeg tror regnes som en bagatell i våre dager, se nedenfor.

Jeg tror det har blitt mindre selvfølgelig for folk å takke. Personlig synes jeg ikke det er noen gunstig utvikling, samtidig ønsker jeg ikke å være noen sur, gammel kjerring. Da jeg var barn, måtte søsteren min og jeg skrive takkebrev til grandtante 3. juledag, for hvis ikke den takken kom i rekordfart, ble hun sur. Jeg husker flere voksne som kom med snurte bemerkninger av typen "...vi vet jo ikke om gavene kom fram", når de ikke hadde hørt noe fra mottaker. Jeg har ikke lyst til å være sånn, men jeg synes det er en selvfølge å takke selv (i våre dager kan det jo gjøres på SMS og andre måter som går lynfort) og veldig hyggelig de gangene jeg faktisk får en takk eller får høre at gaven falt i smak. 

Det er nok litt en generasjonsgreie. Derfor reagerte jeg nok mest (innvendig) når mine egne barn laget julegaver (ordentlige ting, ikke dorullnisser) til besteforeldre, onkler og tanter, og vi kunne møtes i selskap noen dager senere uten at mottaker sa noe som helst. Det gjaldt ikke alle, men såpass synes jeg min egen generasjon, som er opplært til å takke, burde gjort. 

Så jeg tror ikke manglende takk er uttrykk for noe annet enn at (en del, ikke alle) i den generasjonen dessverre ikke tenker sånn, selv når de får påminnelser. Jeg tror ikke de gjør det av ond vilje for å demonstrere noe. Jeg synes egentlig at de burde klare det og håper de kanskje forstår det når de blir eldre og modnere. Samtidig synes jeg å slutte å gi gaver er en overreaksjon., jeg gir ikke presanger for å føle meg verdsatt og snill.  
 

Støtter dette fine svaret  

Anonymkode: e4080...5d6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Støtter dette fine svaret  

Anonymkode: e4080...5d6

Enig i det. . Selvsagt er det fint å si takk for gave. Men jeg mener at det er en litt kjip og dum reaksjon å slutte å gi gaver pga det når det gjelder de nærmeste. 

Hørte også at stemor ga mindre gave til et av mine barn pga hun føler at hun kommer best overens med det andre barnet mitt. Det synes jeg også er tåpelig. Men enhver sitt valg  

Anonymkode: 8b4e0...c5d

[AnonymBruker]

3 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg/vi ga julegaver til 4 voksne nieser/nevøer, 1 tenåring og 1 på barneskolen. Det er bare han minste som har takket. Det gjorde han da jeg var innom hos dem. Tenåringen var der også, men hun sa ingenting. De fire voksne har jeg ikke truffet etter jul, men jeg synes jo godt de kunne sendt en ørliten takk på messenger. Når det gjelder mine egne, så sa jeg til dem at de måtte huske å takke de vi ikke var sammen med på julaften (på julaften takker alle hverandre) - men jeg har nå ikke spurt om de virkelig har gjort det.

Jeg legger ikke så mye i det, men synes jo det hører med å takke for en gave. 

Jeg slutter absolutt ikke å gi gaver selv om jeg ikke får noen takk etterpå.

Det hører med men tror at de allikevel satte pris på gaven selv om man ikke hører noe. Hørte jo at min niese hadde holdt på med noe som min mor trodde var gaven fra meg rett etterpå. Og at det var noe som hun synes var morro.  Så selv uten et takk så kan de være fornøyd. Selv om det er finest å takke.  

Anonymkode: 8b4e0...c5d

[stjernestøv]

Jeg syns nesten det er en selvfølge at man får en takk når man gir noe til folk, men opplever folk som ikke takker også. Det får være opp til dem. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg syns nesten det er en selvfølge at man får en takk når man gir noe til folk, men opplever folk som ikke takker også. Det får være opp til dem. 

Jeg og. Men jeg gjorde selv samme tabbe da jeg var ung. Jeg takket heller ikke alltid. Det er egentlig en selvfølge ja. Men ung og i andre tanker tror jeg er forklaringen iblant.  Mannen min får selv velge om han vil slutte å gi pga det eller ikke. 

Anonymkode: 8b4e0...c5d

[stjernestøv]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og. Men jeg gjorde selv samme tabbe da jeg var ung. Jeg takket heller ikke alltid. Det er egentlig en selvfølge ja. Men ung og i andre tanker tror jeg er forklaringen iblant.  Mannen min får selv velge om han vil slutte å gi pga det eller ikke. 

Anonymkode: 8b4e0...c5d

Jeg slutter ikke å gi selv om de ikke takker, men det er jo fint å vite om de setter pris på det de får. Det er ikke kjekt når folk er utakknemlige, da er det ikke så kjekt å gi dem noe heller. Noen tar det jo som en selvfølge virker det som. 

[Trine]

Jeg er oppdratt til å takke for det meste. Jeg syns det var skikkelig grusomt med takkerunden første juledag. Men det handlet ikke om at jeg ikke mente det var nødvendig å takke, men fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. Så det var bare skikkelig kleint. Bare det å komme til ordet er jo nesten umulig i den familien min. Nå får jeg heldigvis ikke gaver fra tanter og onkler lenger. Jeg sendte melding til bestefar og takket for gaven. Fikk aldri noe svar og ikke noe takk for gaven tilbake. Men jeg tror han er i en koronaboble for tiden, så det får gå. 

Jeg syns ikke det er gøy å bruke masse tid på en gave uten å vite om mottakeren ble fornøyd med gaven. Gaven til tanta mi måtte jeg sende for hun bor ikke i Norge og fikk derfor ikke kommet på julaften. Hun ringte meg. Hmm, kan hende det er bedre å ikke høre noe, enn å få en telefon. Hun var altså i ekstase. Hun trodde ikke hun skulle få noen gave siden hun ikke kom til oss på julaften. Men jeg tenkte at da er det vel ekstra viktig med gave, siden hun veldig gjerne ville komme. Selv om jeg hater å prate i telefonen, må jeg jo innrømme at jeg ble veldig glad. Det var jo en gave jeg hadde brukt tid på å lage. 

Jeg slutter ikke å gi gave selv om jeg ikke får en takk tilbake, men jeg skal innrømme at jeg legger langt mindre sjela mi i gaven dersom jeg føler det er likegyldig om de får noe jeg har brukt mange timer på, eller om de får en eske konfekt.