Hva gjør jeg kupton

[AnonymBruker]

Holder på å trappe ned på medisin, legen har midlertidig stoppa nedtrappingen fordi jeg har fått det så tøft. I mange år har det vært veldig ille, også pga de medisinene jeg står på, men også mange andre ting.

Er dypt deprimert og ligger i senga hele tiden. For hva er vitsen når jeg blir syk og dør likevel? Har fått omfattende døds og helseangst, hadde aldri det før. Nå føler jeg at jeg dør en sakte død, selv om det ikke er påvist noen fysisk sykdom. 

Jeg klarer ikke uttrykke meg til behandler, jeg klarer ikke uttrykke meg til psykiatrisk sykepleier, har sagt hvor jeg har det, men de skjønner bare ikke hvor ille.

Hva kan jeg gjøre nå. Går på lamictal, abilify, truxal, Vallergan og Neurontin. Men har mareritt om natta og dødsangst om natta. Trapper ned på Neurontin nå. 

Hva ville du forslått at jeg gjør @kupton? For å komme meg litt ovenpå igjen. Er det noe medisinsk som kan endres på?

Anonymkode: b697e...8db

[AnonymBruker]

6 minutter siden, merida skrev:

Jeg er ikke kupton, men jeg vil bare si at jeg ville skrevet ut innlegget og gitt det til min behandler - du klarer å utrykke mye i dette innlegget, og som jeg er rimelig sikker på at din behandler ville satt pris på å få. 

Kanskje skal prøve det. kan spør om behandler har en e-post. 

Anonymkode: b697e...8db

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Holder på å trappe ned på medisin, legen har midlertidig stoppa nedtrappingen fordi jeg har fått det så tøft. I mange år har det vært veldig ille, også pga de medisinene jeg står på, men også mange andre ting.

Er dypt deprimert og ligger i senga hele tiden. For hva er vitsen når jeg blir syk og dør likevel? Har fått omfattende døds og helseangst, hadde aldri det før. Nå føler jeg at jeg dør en sakte død, selv om det ikke er påvist noen fysisk sykdom. 

Jeg klarer ikke uttrykke meg til behandler, jeg klarer ikke uttrykke meg til psykiatrisk sykepleier, har sagt hvor jeg har det, men de skjønner bare ikke hvor ille.

Hva kan jeg gjøre nå. Går på lamictal, abilify, truxal, Vallergan og Neurontin. Men har mareritt om natta og dødsangst om natta. Trapper ned på Neurontin nå. 

Hva ville du forslått at jeg gjør @kupton? For å komme meg litt ovenpå igjen. Er det noe medisinsk som kan endres på?

Anonymkode: b697e...8db

Du spør hva du kan gjøre nå, - og et av svarene er kort og godt at du må slutte å ligge i senga hele tiden. Du er nødt til å gjøre et minimum av aktiviteter hver eneste dag. 

Du sier også at du mener at behandlerne ikke skjønner hvor ille du har det. Jeg er usikker på om du har rett i det. De kan ikke løse dette for deg, samme hvor mye de skjønner at du har det ille. Uten ditt eget bidrag, vil du ikke bli bedre. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Holder på å trappe ned på medisin, legen har midlertidig stoppa nedtrappingen fordi jeg har fått det så tøft. I mange år har det vært veldig ille, også pga de medisinene jeg står på, men også mange andre ting.

Er dypt deprimert og ligger i senga hele tiden. For hva er vitsen når jeg blir syk og dør likevel? Har fått omfattende døds og helseangst, hadde aldri det før. Nå føler jeg at jeg dør en sakte død, selv om det ikke er påvist noen fysisk sykdom. 

Jeg klarer ikke uttrykke meg til behandler, jeg klarer ikke uttrykke meg til psykiatrisk sykepleier, har sagt hvor jeg har det, men de skjønner bare ikke hvor ille.

Hva kan jeg gjøre nå. Går på lamictal, abilify, truxal, Vallergan og Neurontin. Men har mareritt om natta og dødsangst om natta. Trapper ned på Neurontin nå. 

Hva ville du forslått at jeg gjør @kupton? For å komme meg litt ovenpå igjen. Er det noe medisinsk som kan endres på?

Anonymkode: b697e...8db

Jeg er enig med frosken.  Du må ta tak i dette selv.  Jeg grøsser når jeg ser medisinene du går på.  Jeg klarte ikke å komme meg opp før jeg tok en bestemmelse en kveld å slutte med medisiner.  Da begynte det å gå fremover.  Hva er det du vil at behandlerne forstår?  Du må komme deg opp selv, de henter deg ikke.

Marerittene og dødsangsten kan bli forsterket av medisiner.  Jeg kjenner dette selv.  Jeg har fått mye skryt for å greie og ta tak i dette selv og kutte ut største delen av medisinene.  Det var tøft, men verdt det.  I dag er jeg i full jobb og har et aktivt liv (hvis vi ser bort fra covid tiden nå).  Ikke vent på at andre hjelper deg opp for det er det ingen som kan.

Anonymkode: b2214...917

[kupton]

Først må du følge froskens råd om aktivitet. Så ville jeg umiddelbart ha fjernet Neurontin. Hvis alvorlig depresjon er din korrekte diagnose, ville jeg også fjernet Vallergan  og en av Abilify og Truxal. Så ville jeg sjekket serumkons på Lamictal og evt justert dosen. I tillegg ville jeg gitt deg et antidepressivum i skikkelige doser.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Først må du følge froskens råd om aktivitet. Så ville jeg umiddelbart ha fjernet Neurontin. Hvis alvorlig depresjon er din korrekte diagnose, ville jeg også fjernet Vallergan  og en av Abilify og Truxal. Så ville jeg sjekket serumkons på Lamictal og evt justert dosen. I tillegg ville jeg gitt deg et antidepressivum i skikkelige doser.

Tusen takk for veldig nyttig svar kupton. Jeg merker at jeg blir deprimert av både vallergan og truxal, evt også abilify. Har ønsket lenge å få hjelp med medisinering, men har ikke psykiater, og fikk bare avslag på søknad om innleggelser for medisinjustering. 

Holder på med ny utredning nå, men har hatt utallige episoder med depresjoner og har fra "gammelt av" tilbakevendende depresjoner som en av de mange diagnosene. Gentest har vist liten effekt av ssri. Tok en periode wellbutrin og ser i etterkant at jeg hadde mye større motivasjon og pågangsmot da. Men litt økt angst dessverre. Har du noe tips om evt aktuelt ad?

Så spørsmålet er, hvordan kan jeg legge dette frem for fastlegen? 

 

Anonymkode: b697e...8db

[AnonymBruker]

7 timer siden, frosken skrev:

Du spør hva du kan gjøre nå, - og et av svarene er kort og godt at du må slutte å ligge i senga hele tiden. Du er nødt til å gjøre et minimum av aktiviteter hver eneste dag. 

Du sier også at du mener at behandlerne ikke skjønner hvor ille du har det. Jeg er usikker på om du har rett i det. De kan ikke løse dette for deg, samme hvor mye de skjønner at du har det ille. Uten ditt eget bidrag, vil du ikke bli bedre. 

Jeg prøver å gå en liten tur hver dag. Da er jeg så slapp i kroppen at jeg må slepe meg fremover. Det går sakte, også pga ryggproblemer. Jeg er ekstremt utmattet, men prøver og prøver. Til slutt kollapser jeg i senga og "gir opp" for en stund, før jeg igjen sleper meg inn i dusjen, hvis jeg i det hele tatt klarer det. Det føles som å ligge under en stor sten og at jeg kjemper mot enorme krefter. 

Eneste jeg drømmer om er å bli kvitt depresjonen. 

Anonymkode: b697e...8db

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med frosken.  Du må ta tak i dette selv.  Jeg grøsser når jeg ser medisinene du går på.  Jeg klarte ikke å komme meg opp før jeg tok en bestemmelse en kveld å slutte med medisiner.  Da begynte det å gå fremover.  Hva er det du vil at behandlerne forstår?  Du må komme deg opp selv, de henter deg ikke.

Marerittene og dødsangsten kan bli forsterket av medisiner.  Jeg kjenner dette selv.  Jeg har fått mye skryt for å greie og ta tak i dette selv og kutte ut største delen av medisinene.  Det var tøft, men verdt det.  I dag er jeg i full jobb og har et aktivt liv (hvis vi ser bort fra covid tiden nå).  Ikke vent på at andre hjelper deg opp for det er det ingen som kan.

Anonymkode: b2214...917

Holder på å trappe ned på Neurontin men fastlegen ville vente med å gå ytterligere ned. Det ble bestemt i et møte forrige uke. Legen mente det fordi jeg er dårlig. Men jeg vil bare bli kvitt den og ferdig med det. Vet bare ikke om det er "lov" å være uenig. 

Anonymkode: b697e...8db

[frosken]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Holder på å trappe ned på Neurontin men fastlegen ville vente med å gå ytterligere ned. Det ble bestemt i et møte forrige uke. Legen mente det fordi jeg er dårlig. Men jeg vil bare bli kvitt den og ferdig med det. Vet bare ikke om det er "lov" å være uenig. 

Anonymkode: b697e...8db

Du har vel skrevet en del om det å seponere neurontin her inne, og i de innleggene har du slik jeg har oppfattet deg, vært ganske bekymret og skeptisk til nedtrappingen? I så fall kan det vel være dette som har gjort at fastlegen stoppet videre nedtrapping. Hvis du sier at du er villig til å evt. tåle noe mer ubehag en periode, så vil kanskje fastlegen være enig i at neurontin kan seponeres. 

Jeg synes du skal lage deg en dagsplan som du følger helt slavisk. Dagsplanen må inneholde både dusj, måltider, noe husarbeid og f.eks. to daglige turer ut. På planen kan du også legge inn noen perioder med hvile.  Ryggen din trenger også bevegelse, så når du har kommet i gang med å gå to turer daglig, kan du kanskje komme i gang med noe styrketrening også. 

Har du sjekket om kommunen du bor i har et dagtilbud til folk som sliter psykisk? 

Jeg tror deg når du sier at du ønsker hjelp til å få det bedre, men tror du er nødt til å innse at du selv må bidra mer enn du gjør nå. Når det gjelder "hvordan legge det frem for fastlegen", så er det bare å si ting sånn som de er. Si du ønsker å seponere neutontin, og at du lurer på om AD burde vært forsøkt. 

[aa-k-j]

Jeg ble ganske sliten og tiltaksløs av lamictal selv om den hadde noe effekt på depressiviteten. Ble litt mer stabil, men samtidig tiltaksløs og sliten. Men jeg vet jo ikke om du var sliten og utmattet før du begynte med den. 

[Eva Sofie]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan jeg gjøre nå. Går på lamictal, abilify, truxal, Vallergan og Neurontin. Men har mareritt om natta og dødsangst om natta. Trapper ned på Neurontin nå. 

Hva ville du forslått at jeg gjør @kupton? For å komme meg litt ovenpå igjen. Er det noe medisinsk som kan endres på?

Anonymkode: b697e...8db

Hei igjen

Da jeg gikk på Truxal inntil i sommer, var jeg plaget på det verste med mareritt inntil tre ganger i uken (og da gikk jeg på en epilepsimedisin som allerede hadde halvert det fra før). Da Truxal ble tatt bort, ble marerittene redusert til kanskje å bli i snitt ett mareritt i uken. Truxal har mareritt listet opp som en av sin bivirkning oppdaget jeg til min overraskelse.

Som ved nedtrapping av medisiner, er det også som opptrapping, at en bør være forberedt på enkelte fysiske og psykiske ubehag. Så lenge det skjer i samråd med legen, er det trygt og ufarlig vil jeg tro, men oppleves mest fysisk og psykisk ubehagelig. Jeg vet ikke om det gjeldeer det @kupton har nevnt ang. medisiner her tidligere, at man kan velge å krype eller hoppe i det? Alt etter hva man selv er villig til å holde ut av ubehag. Det må skje forsvarlig selvsagt, og derfor alltid i samråd med egen lege.

[AnonymBruker]

12 timer siden, frosken skrev:

Du har vel skrevet en del om det å seponere neurontin her inne, og i de innleggene har du slik jeg har oppfattet deg, vært ganske bekymret og skeptisk til nedtrappingen? I så fall kan det vel være dette som har gjort at fastlegen stoppet videre nedtrapping. Hvis du sier at du er villig til å evt. tåle noe mer ubehag en periode, så vil kanskje fastlegen være enig i at neurontin kan seponeres. 

Jeg synes du skal lage deg en dagsplan som du følger helt slavisk. Dagsplanen må inneholde både dusj, måltider, noe husarbeid og f.eks. to daglige turer ut. På planen kan du også legge inn noen perioder med hvile.  Ryggen din trenger også bevegelse, så når du har kommet i gang med å gå to turer daglig, kan du kanskje komme i gang med noe styrketrening også. 

Har du sjekket om kommunen du bor i har et dagtilbud til folk som sliter psykisk? 

Jeg tror deg når du sier at du ønsker hjelp til å få det bedre, men tror du er nødt til å innse at du selv må bidra mer enn du gjør nå. Når det gjelder "hvordan legge det frem for fastlegen", så er det bare å si ting sånn som de er. Si du ønsker å seponere neutontin, og at du lurer på om AD burde vært forsøkt. 

Jeg har tilbud om å gå på dagsenteret her, men er redd for korona, da jeg er i risikogruppe. Men før korona så utsatte jeg det også da, pga angst for det sosiale. Går med en psykiatrisk sykepleier som tilbyr meg å bli med dit i begynnelsen, men jeg tør ikke. Jeg har veldig lyst å gå dit, de har mange tilbud, også trening. Så dumt det er som det er nå. Blir jo så pasifisert. 

Har store problemer med å strukturere meg, så timeplan er ikke dumt. Prøver av og til å gå en liten tur etter å ha spist frokost. Men da skjer det ikke mer, og jeg blir sittende foran TVen. Vet jeg bør gjøre mer selv. 

Skal ta meg en prat med legen igjen ang medisinene. Sliter med å ta et valg og å fremme hva jeg ønsker. Synes det er veldig vanskelig og lar andre ta avgjørelser for meg, feks legen, og så sliter jeg med frustrasjon i ettertid. 

Anonymkode: b697e...8db

[AnonymBruker]

10 timer siden, aa-k-j skrev:

Jeg ble ganske sliten og tiltaksløs av lamictal selv om den hadde noe effekt på depressiviteten. Ble litt mer stabil, men samtidig tiltaksløs og sliten. Men jeg vet jo ikke om du var sliten og utmattet før du begynte med den. 

Det er vanskelig for meg å vurdere. Har gått på mange medisiner i mange år som har hatt forskjellige bivirkninger, så det er vanskelig å vite.

Men tror jeg går på mange medisiner nå som gjør meg sliten og tiltaksløs. Det blir jo vanskelig å gå tur. Så har så lyst å kvitte meg med en del medisiner. 

Anonymkode: b697e...8db

[frosken]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tilbud om å gå på dagsenteret her, men er redd for korona, da jeg er i risikogruppe. Men før korona så utsatte jeg det også da, pga angst for det sosiale. Går med en psykiatrisk sykepleier som tilbyr meg å bli med dit i begynnelsen, men jeg tør ikke. Jeg har veldig lyst å gå dit, de har mange tilbud, også trening. Så dumt det er som det er nå. Blir jo så pasifisert. 

Har store problemer med å strukturere meg, så timeplan er ikke dumt. Prøver av og til å gå en liten tur etter å ha spist frokost. Men da skjer det ikke mer, og jeg blir sittende foran TVen. Vet jeg bør gjøre mer selv. 

Skal ta meg en prat med legen igjen ang medisinene. Sliter med å ta et valg og å fremme hva jeg ønsker. Synes det er veldig vanskelig og lar andre ta avgjørelser for meg, feks legen, og så sliter jeg med frustrasjon i ettertid. 

Anonymkode: b697e...8db

Bor du i et område med høyt smittetrykk? Hvis ikke, så synes jeg du skal begynne å gå på dagsenteret. Hvis du skal få bedre livskvalitet, så er du nødt til å utfordre angsten din:-)

[AnonymBruker]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Hei igjen

Da jeg gikk på Truxal inntil i sommer, var jeg plaget på det verste med mareritt inntil tre ganger i uken (og da gikk jeg på en epilepsimedisin som allerede hadde halvert det fra før). Da Truxal ble tatt bort, ble marerittene redusert til kanskje å bli i snitt ett mareritt i uken. Truxal har mareritt listet opp som en av sin bivirkning oppdaget jeg til min overraskelse.

Som ved nedtrapping av medisiner, er det også som opptrapping, at en bør være forberedt på enkelte fysiske og psykiske ubehag. Så lenge det skjer i samråd med legen, er det trygt og ufarlig vil jeg tro, men oppleves mest fysisk og psykisk ubehagelig. Jeg vet ikke om det gjeldeer det @kupton har nevnt ang. medisiner her tidligere, at man kan velge å krype eller hoppe i det? Alt etter hva man selv er villig til å holde ut av ubehag. Det må skje forsvarlig selvsagt, og derfor alltid i samråd med egen lege.

Hei🙂

Visste ikke at truxal har den bivirkningen. Planen min har hele tiden vært å kvitte meg med både truxal, og Vallergan som gjør meg deprimert og tiltaksløs. Legen har foreslått melatonin, men er usikker på om det er nok å sove på. Og så blir jeg redd for å ikke ha noe evt medisinen ved panikkangst hvis jeg kutter ut truxal.

Men har visst prøvd alt av medisiner, så ser ikke at det finnes et alternativ, uten at jeg får voldsom oksehunger og det går ikke med min overvekt. Det gjelder alle AP som jeg har prøvd å bruke som angstdempende. Vet ikke om det finnes annet alternativ enn å tåle å være med mindre medisiner. Er vant til å bruke medisiner. Det er nesten som de skal fikse alt. Det er jo ikke sånn for min del. De kan ikke fikse det jeg sliter med sier psykologen. 

Når det gjelder enten å hoppe i det eller ta det forsiktig, så har både lege og psykolog rådet meg til å ta det sakte. Men jeg blir utålmodig og føler det litt som seigpining. Siden jeg er så delt der, så bør jeg kanskje velge å høre på dem. Jeg endrer mening hele tiden ang det. 

Anonymkode: b697e...8db

[AnonymBruker]

5 minutter siden, frosken skrev:

Bor du i et område med høyt smittetrykk? Hvis ikke, så synes jeg du skal begynne å gå på dagsenteret. Hvis du skal få bedre livskvalitet, så er du nødt til å utfordre angsten din:-)

Det er ikke så ille her heldigvis. Har fått mye helseangst etter korona og er livredd for å bli smittet, og smitte andre rundt meg som også er i risikogruppen. Men det er jo sant at jeg bør utfordre angsten. Har tidligere fått beskjed om at det er eneste måten jeg kan bli friskere på. Begynner å bli litt gal av isolasjonen. Kanskje jeg skal sjekke mer ut smitten her. Kan jo ringe dagsenteret, eller å høre om den psykiatriske sykepleieren kan være med🙂

Anonymkode: b697e...8db

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så ille her heldigvis. Har fått mye helseangst etter korona og er livredd for å bli smittet, og smitte andre rundt meg som også er i risikogruppen. Men det er jo sant at jeg bør utfordre angsten. Har tidligere fått beskjed om at det er eneste måten jeg kan bli friskere på. Begynner å bli litt gal av isolasjonen. Kanskje jeg skal sjekke mer ut smitten her. Kan jo ringe dagsenteret, eller å høre om den psykiatriske sykepleieren kan være med🙂

Anonymkode: b697e...8db

Jeg synes du skal bestemme deg for å be sykepleieren om å bli med på dagsenteret så snart som mulig. Din største fiende ser ut til å være tendensen til unnvikelse. Du ødelegger for din egen potensielle bedring, gjennom å ikke orke utfordrende aktiviteter. 

[aa-k-j]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei🙂

Visste ikke at truxal har den bivirkningen. Planen min har hele tiden vært å kvitte meg med både truxal, og Vallergan som gjør meg deprimert og tiltaksløs. Legen har foreslått melatonin, men er usikker på om det er nok å sove på. Og så blir jeg redd for å ikke ha noe evt medisinen ved panikkangst hvis jeg kutter ut truxal.

Men har visst prøvd alt av medisiner, så ser ikke at det finnes et alternativ, uten at jeg får voldsom oksehunger og det går ikke med min overvekt. Det gjelder alle AP som jeg har prøvd å bruke som angstdempende. Vet ikke om det finnes annet alternativ enn å tåle å være med mindre medisiner. Er vant til å bruke medisiner. Det er nesten som de skal fikse alt. Det er jo ikke sånn for min del. De kan ikke fikse det jeg sliter med sier psykologen. 

Når det gjelder enten å hoppe i det eller ta det forsiktig, så har både lege og psykolog rådet meg til å ta det sakte. Men jeg blir utålmodig og føler det litt som seigpining. Siden jeg er så delt der, så bør jeg kanskje velge å høre på dem. Jeg endrer mening hele tiden ang det. 

Anonymkode: b697e...8db

Jeg bruker stemetil ved behov ved angst og den blir man ikke trett eller sløv av. 

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal bestemme deg for å be sykepleieren om å bli med på dagsenteret så snart som mulig. Din største fiende ser ut til å være tendensen til unnvikelse. Du ødelegger for din egen potensielle bedring, gjennom å ikke orke utfordrende aktiviteter. 

Det er vel sant, ser ut som passivitet og isolasjon er min verste fiende, og kommer så lett inn i depresjonen da og en håpløs situasjon.. må vel prøve å bryte gjennom snart. Orker ikke ha det sånn lenger. Men da må jeg vel tåle å være sosial, og jeg er så utrolig redd for å få panikkanfall i slike situasjoner. 

Anonymkode: b697e...8db

[AnonymBruker]

23 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg bruker stemetil ved behov ved angst og den blir man ikke trett eller sløv av. 

Ok, takk for tipset. Øker den matlyst? 

Anonymkode: b697e...8db