Kupton. Kan du gi meg et ærlig svar?

[AnonymBruker]

Jeg sitter å ser litt tilbake på livet mitt. Mange gode minner og opplevelser har jeg hatt. Gården hjemme og slekten som bodde rundt. Skole, venner og yrkesliv. Å bli mamma og ha en trygg relasjon til min mann. Likevel når jeg ser på fine, idylliske, smilende bilder fra tidligere husker jeg følelsen jeg alltid hadde. At så langt tilbake jeg kan huske var angsten der hver dag, denne indre vonde uroen. Alltid urolig, redd eller engstelig . Alltid!!. Går i terapi enda en gang. Er det virkelig håp for meg, vil jeg noen gang oppleve fred i følelsene mine? 
 

Anonymkode: 43349...78e

[kupton]

Jeg leser ditt innlegg som at du har hatt en trygg oppvekst, og at du når har et trygt ekteskap og liv forøvrig uten spesielt store psykososiale belastninger. Da blir tanken min at du er "født engstelig". Derfor er jeg pessimistisk med tanke på fremtiden.

Jeg ser to ting som kan gjøre det mer optimistisk. 1. Jeg tar feil. Det kan godt skje. Prognostikk er en vanskelig øvelse. 2. Du har til nå ikke prøvd metakognitiv terapi, og du klarer å finne en skikkelig kompetent behandler som behersker denne terapiformen.