Jeg er lei av at jeg får så vage svar hos såkalte rådgivere og jeg begynner å synes det er flaut å spørre om så mye hjelp og fremstå så dum

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig, man skal ikke sykeliggjøre alt. Min datter har også ADHD i tillegg. Når jeg ser på henne ser jeg en egen person som jeg er veldig glad og ikke diagnosene.  Det å være aktiv kan være en kjemperessurs når det blir brukt til noe positivt. 

Anonymkode: 3a6b6...081

Ja det er sant, men vi lærer oss å tro at vi er dummere, annerledes, misslykket, har dårlig oppdragelse fordi samfunnet hele tiden forteller oss at vi må sitte på rumpa 80% av tiden og lese kjedelige bøker. Jeg kunne lært lett, men måten man skal lære på er snever. Jeg lærer veldig lett om jeg gjør, ikke gjennom lesing. Men samfunnet virker som de kun vil ha folk som leser 1000 bøker i året. Man skal altså lese først, SÅ jobb. Greia er bare at man går glipp av mange som kunne gjort bedre jobb. Mange får gode karakterer bare fordi de er flinke til å ta til seg kunnskap gjennom lesing, men selve jobben er det ikke sikkert de er så flinke i.. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

Ja jeg jager etter noe såklart og det er vel normalt. Vi mennesker finner måter å fylle tomrom på. Noen drikker, noen spiser, noen shopper, noen reiser? Jeg er bare litt sykelig opptatt av at det jeg gjør er nødvendig og nyttig. Men det har også dyrket depresjonen. Feks, i januar var første gang jeg kjøpte et nytt klesplagg på mange år. For jeg har tenkt at så lenge klærne gjør jobben sin så kan jeg ikke kjøpe, selv om folk rundt meg gikk i strøkne. Jeg følte de var dobbeltmoralske. Vi skal liksom tenke så på miljø og sånt men det virker som det bare er noe folk sier av og til. Jeg følte meg lykkelig over å ha kjøpt noe nytt, men da må jeg holde meg i skinnet for det er når jeg får slike lykkefølelser jeg kan begynne å gjøre det til en livsstil. Jeg har ikke begynt å shoppe for å få vekk depresjonen. 
Men jeg tenkte at så lenge jeg gjør minst mulig ut av meg selv så blir jeg lykkelig. Det er tegn på selvdisiplin. 
Depresjonen løsnet når jeg turte å unne meg litt igjen. 

Du er flink å ordlegge deg og du setter ord på ting mange føler på men ikke sier høyt. Vi strever alle med følelse av tomhet i blant. Og vi har våre metoder å fylle dette med. Ikke vær så streng med deg selv. 

Anonymkode: 3a6b6...081

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er flink å ordlegge deg og du setter ord på ting mange føler på men ikke sier høyt. Vi strever alle med følelse av tomhet i blant. Og vi har våre metoder å fylle dette med. Ikke vær så streng med deg selv. 

Anonymkode: 3a6b6...081

Takk jeg har fått høre at jeg er veldig streng. Men jeg tror jeg vet hvor det kommer fra, oppveksten. Mamma var et «nei menneske» når jeg var barn. Hun var alenemor og det endte alltid med at det var venninnene mine som fikk ting vi begge hadde lyst på. Ikke at vi har vært sånn lutfattige, men jeg har egentlig lært at man må snu på krona litt, så fant hun en mann som var noe mer velstående (sett bort fra hans enorme kredittkortbruk) så fikk jeg plutselig alt jeg pekte på og ble litt «dette er for godt til å være sant»

Det er ikke bra å få alt en peker på, så jeg synes det er dumt jeg ikke fikk litt grenser, men jeg har klart å sette dem for meg likevel. 

Jeg velger vel å være litt tilbakeholden mtp overraskende utgifter. Det fikk jeg nemlig fordi han hadde fått tilgang til min bank og plutElig var det brev i posten min fra politiet om et krav på 30.000. Det hadde gått til inkasso og hele pakka. 
Siden dette har jeg vært helt kontrollfreak på hva jeg evt skriver under på særlig når det dreier seg om penger. 
 

men sånn ellers vet jeg ikke helt når jeg er for streng med meg selv og ikke.. jeg har investert mer i mat dette året. Jeg har skyhøy forbrenning og ofte på farten. Hvordan kan det ikke bli dyrt når man ikke gidder å drasse på niste? 
Har noen ganger med meg barer som er solgt på 80% avslag da. 4kr for en bar er ikke mye. Men sånne næringsdrikker er det som hjelper meg mest.. men de er litt dyre og jeg håper jeg får de på resept.

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (28 minutter siden):

Takk jeg har fått høre at jeg er veldig streng. Men jeg tror jeg vet hvor det kommer fra, oppveksten. Mamma var et «nei menneske» når jeg var barn. Hun var alenemor og det endte alltid med at det var venninnene mine som fikk ting vi begge hadde lyst på. Ikke at vi har vært sånn lutfattige, men jeg har egentlig lært at man må snu på krona litt, så fant hun en mann som var noe mer velstående (sett bort fra hans enorme kredittkortbruk) så fikk jeg plutselig alt jeg pekte på og ble litt «dette er for godt til å være sant»

Det er ikke bra å få alt en peker på, så jeg synes det er dumt jeg ikke fikk litt grenser, men jeg har klart å sette dem for meg likevel. 

Jeg velger vel å være litt tilbakeholden mtp overraskende utgifter. Det fikk jeg nemlig fordi han hadde fått tilgang til min bank og plutElig var det brev i posten min fra politiet om et krav på 30.000. Det hadde gått til inkasso og hele pakka. 
Siden dette har jeg vært helt kontrollfreak på hva jeg evt skriver under på særlig når det dreier seg om penger. 
 

men sånn ellers vet jeg ikke helt når jeg er for streng med meg selv og ikke.. jeg har investert mer i mat dette året. Jeg har skyhøy forbrenning og ofte på farten. Hvordan kan det ikke bli dyrt når man ikke gidder å drasse på niste? 
Har noen ganger med meg barer som er solgt på 80% avslag da. 4kr for en bar er ikke mye. Men sånne næringsdrikker er det som hjelper meg mest.. men de er litt dyre og jeg håper jeg får de på resept.

Tror mange går i den fella der. Vi har nok skjemt bort våre ungdommer litt fordi vi har hatt god råd så nå må vi bruke mye tid på å snakke om å begrense pengebruken. De skal jo  klare seg selv og det ser det ut til at du klarer når det gjelder penger. Om du unner deg et plagg eller noe godt i blant skal du bare tenke at det fortjener du. Det er bra å sette grenser og ha kontroll bare det ikke blir styrt av angst. Klapp deg selv på skulderen for alt du klarer og gi deg selv en klem de dagene det ikke gikk etter planen. Når jeg mener streng med deg selv tenker jeg mer på alle de negative ordene du sier om deg selv. 

Anonymkode: 3a6b6...081

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tror mange går i den fella der. Vi har nok skjemt bort våre ungdommer litt fordi vi har hatt god råd så nå må vi bruke mye tid på å snakke om å begrense pengebruken. De skal jo  klare seg selv og det ser det ut til at du klarer når det gjelder penger. Om du unner deg et plagg eller noe godt i blant skal du bare tenke at det fortjener du. Det er bra å sette grenser og ha kontroll bare det ikke blir styrt av angst. Klapp deg selv på skulderen for alt du klarer og gi deg selv en klem de dagene det ikke gikk etter planen. Når jeg mener streng med deg selv tenker jeg mer på alle de negative ordene du sier om deg selv. 

Anonymkode: 3a6b6...081

Ja, jeg føler bare litt på at jeg eksisterer. Jeg må finne noe å mestre og da kan sparing være et eksempel. En gang så bestemte jeg meg for å leve som fattig. Jeg bodde i Oslo og gikk ikke innom en eneste butikk. Jeg spiste ikke på vei hjem fra jobb fordi jeg hadde liksom ikke råd. Men som jeg sultet og jeg kom ned på undervekt grad 2 😅 dette er nok tvangstanker av noe slag. Jeg må liksom få et resultat. Jeg tror også vi er veldig lykkelige her oppe, når vi har kommer så langt at målet med livet er å ha fin nyoppusset leilighet, shoppe, fikse utseendet og reise. 
Det er dette så mange ønsket, men så ble det litt tomt til slutt. 
 

Jeg har funnet en hobby da, men denne må jeg passe på også så jeg ikke beuker mye penger på. Nemlig hudprodukter. Ikke alle typer , men jeg tester ut og så selger jeg igjen det som ikke passer meg like godt. Jeg er ekspert i å finne steder med rimeligst pris. I tilllegg kjøper jeg brukt om det finnes

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg føler bare litt på at jeg eksisterer. Jeg må finne noe å mestre og da kan sparing være et eksempel. En gang så bestemte jeg meg for å leve som fattig. Jeg bodde i Oslo og gikk ikke innom en eneste butikk. Jeg spiste ikke på vei hjem fra jobb fordi jeg hadde liksom ikke råd. Men som jeg sultet og jeg kom ned på undervekt grad 2 😅 dette er nok tvangstanker av noe slag. Jeg må liksom få et resultat. Jeg tror også vi er veldig lykkelige her oppe, når vi har kommer så langt at målet med livet er å ha fin nyoppusset leilighet, shoppe, fikse utseendet og reise. 
Det er dette så mange ønsket, men så ble det litt tomt til slutt. 
 

Jeg har funnet en hobby da, men denne må jeg passe på også så jeg ikke beuker mye penger på. Nemlig hudprodukter. Ikke alle typer , men jeg tester ut og så selger jeg igjen det som ikke passer meg like godt. Jeg er ekspert i å finne steder med rimeligst pris. I tilllegg kjøper jeg brukt om det finnes

Det er absolutt håp for deg og din fremtid. Jeg slet med mye i min ungdom men ting gikk seg til. Tror du at du ville finne glede i å hjelpe andre? Det kan være overraskende mye tilfredstillelse i å bety noe for andre. 

Anonymkode: 3a6b6...081

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er absolutt håp for deg og din fremtid. Jeg slet med mye i min ungdom men ting gikk seg til. Tror du at du ville finne glede i å hjelpe andre? Det kan være overraskende mye tilfredstillelse i å bety noe for andre. 

Anonymkode: 3a6b6...081

Ja det er det. Men mange tar det som en fornærmelse å bli tilbudt hjelp. Derfor er jeg forsiktig. «Spør du ikke engang den gamle damen om du kan gjøre det for henne?» er en litt typisk holdning som var da jeg var ung. Men jeg har faktisk prøvd og de kan bli kjempe sure om du tilbyr hjelp. Mulig de blir deppa for at de ikke lenger klarer det de klarte så en går liksom ikke rundt og spør. 
 

Men jeg er serviceinnstilt sånn at jeg kan levere ting til folk som de kjøper av meg i stedet for at de henter. Noen mener dette er å la seg utnytte, men jeg elsker å ha en grunn til å komme meg ut av huset  så jeg elsker når de vil jeg skal komme. 
Jeg finner også ting folk etterlyser og sier ifra hvor de kan finne selv om jeg ikke kjenner dem. 
 

Utenom det kan jeg bare glemme omsorg og pleie. Kroppslukt, tar innover meg triste følelser. 

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 25.2.2021 den 12.29):

Ja, jeg kan ikke utstå når noen bare uttrykker medfølelse uten noe videre begrunnelse - hva gir det meg i min videre prosess å få vite at jeg blir forstått? Det er godt der og da, men det er ikke noe jeg kan bygge videre på. Det kan jeg kun om jeg får noe mer informasjon eller tilbakemelding. Jeg opplever at du, Frosken, ønsker å bistå TS ved å gjøre henne oppmerksom på hvordan hennes adferd påvirker andre til å gi henne tilbakemeldinger.

Litt på siden, men for en med asperger vet jeg det noen ganger kan være givende å bare bli forstått - da det gjerne er en sjeldenhet...

Anonymkode: a2763...541

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (9 timer siden):

Det er snakk om Aduvanz, som inneholder amfetamin. Den tas oralt og bruker 1 time før den virker. Rastløsheten forsvinner jo, men det er jo ikke bare bra heller for da blir jeg mindre produktiv. 
Jeg blir bare mer rolig innvendig.

Har ADD, adhd uten huperaktiviteten. Men det er vanlig at dette følger Asperger. Jeg synes ikke vi skal sykeliggjøre så alt. Noen av oss har behov for å forflytte oss, andre liker å være i ro.

 

Har du sett foredragene til Svenny Kopp på YouTube om jenter/damer med asperger og ADD/ADHD? Anbefales.

Anonymkode: a2763...541

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du sett foredragene til Svenny Kopp på YouTube om jenter/damer med asperger og ADD/ADHD? Anbefales.

Anonymkode: a2763...541

Skal se men er der noe oppløftende da? 
Det virker som jeg bare aldri helt vil klare den sosiale biten helt. Men tilstedeværelse er en del av problemet. Jeg blir ufokusert fordi jeg begynner å drømme, fokuserer på noe som distraherer (kan vær bil/hund) eller det er for kjedelig og da kan jeg falle ut. 

Jeg bare aner ikke hva jeg skal gjøre. Blr jeg gå for sånn helseservice? Hva skal jeg egentlig? Skal jeg bare jobbe på aap i hjembygda på området der jeg ble mobbet og alt. Snakk om tilbakeskritt. Hadde så lyst å reise derfra i ungdommen og jeg kom jo dit til slutt , men så blir jeg liksom en av de som ender opp der og. 
Helsikkes irriterende alt. 
 

Skal jeg gå på videregående? Bør jeg lese helt på egenhånd eller bør jeg studere? 
 

Skal jeg bo hjemme hos mamma? 
Få tilbake jobben jeg hadde? Blir vel en stund til mange kafeer og sånt åpner igjen for fullt... ?

H V A skal jeg?

Hive meg på et studie på BI? 

jeg føler noen ganger jeg er den eneste som ikke mestrer helt studier

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (23 minutter siden):

Få tilbake jobben jeg hadde? Blir vel en stund til mange kafeer og sånt åpner igjen for fullt... ?

Gå på baristakurs mens du venter?

Anonymkode: f83ee...b59

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Gå på baristakurs mens du venter?

Anonymkode: f83ee...b59

Unødvendig. En får jo jobb uten det. Man får det også gjennom jobbene

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Gå på baristakurs mens du venter?

Anonymkode: f83ee...b59

Men takk for forslag. Jeg skulle egentlig få det da jeg jobbet på Oslo City, men fikk aldri. Holdt på å få ny jobb gjennom bemanningsbyrå i fjor men den ble ikke av : skulle få kurs i Italia. 

Men alt som er aktuelt for meg er slik folk omtaler som luseyrker: blir så demotivert liksom. Egentlig bare flaks jeg ikke var verre for da ville jeg blitt ufør. Og mamma var den moren som alltid måtte snu på krona da jeg var liten. Jeg blir vel samme dame selv bare at jeg har ikke barn. Det er så lite spennende når ting går så i arv. 

Endret 26. februar 2021 av 90tallsbarn

[frosken]

90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Men takk for forslag. Jeg skulle egentlig få det da jeg jobbet på Oslo City, men fikk aldri. Holdt på å få ny jobb gjennom bemanningsbyrå i fjor men den ble ikke av : skulle få kurs i Italia. 

Men alt som er aktuelt for meg er slik folk omtaler som luseyrker: blir så demotivert liksom. Egentlig bare flaks jeg ikke var verre for da ville jeg blitt ufør. Og mamma var den moren som alltid måtte snu på krona da jeg var liten. Jeg blir vel samme dame selv bare at jeg har ikke barn. Det er så lite spennende når ting går så i arv. 

Hva er som blir omtalt som "luseyrker"? 

[UtakknemligDiva]

frosken skrev (1 minutt siden):

Hva er som blir omtalt som "luseyrker"? 

Alt på videregående nivå. Må vel bli advokat, psykolog, eller no.... 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

Alt på videregående nivå. Må vel bli advokat, psykolog, eller no.... 

de fleste blir ikke det.

Anonymkode: aa03d...548

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

de fleste blir ikke det.

Anonymkode: aa03d...548

Hva blir de fleste? Må man gå ut fra hva de fleste blir?

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Hva blir de fleste? Må man gå ut fra hva de fleste blir?

Man bør gå for det som er realistisk.

Anonymkode: aa03d...548

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (9 minutter siden):

Hva blir de fleste? Må man gå ut fra hva de fleste blir?

Gå for det som gjør deg bra, som gir deg troen på deg selv tilbake. Det er lov å ha ambisjoner også med asperger. Du trenger utfordringer som gir deg mestringsfølelse. Du snakker en del nedsettende om noen yrker, men jeg velger å tro at det ikke handler om at du har fordommer mot de som jobber i disse yrkene, men at dette ikke er utfordrende, givende og interessant for deg. Og det må være lov. Med litt tilrettelegging skal du se at du kan gjøre noe du både liker og har evner for.

Anonymkode: a2763...541

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (15 timer siden):

Ja det er sant, men vi lærer oss å tro at vi er dummere, annerledes, misslykket, har dårlig oppdragelse fordi samfunnet hele tiden forteller oss at vi må sitte på rumpa 80% av tiden og lese kjedelige bøker. Jeg kunne lært lett, men måten man skal lære på er snever. Jeg lærer veldig lett om jeg gjør, ikke gjennom lesing. Men samfunnet virker som de kun vil ha folk som leser 1000 bøker i året. Man skal altså lese først, SÅ jobb. Greia er bare at man går glipp av mange som kunne gjort bedre jobb. Mange får gode karakterer bare fordi de er flinke til å ta til seg kunnskap gjennom lesing, men selve jobben er det ikke sikkert de er så flinke i.. 

Det er ganske ironisk at vi lærte på pedagogikkstudiet allerede første halve året læresetningen "learning by doing" - men vi gjør jo nettopp det motsatte fordi teoretisk kunnskap er så viktig i dagens spesialiserte samfunn. En har jo også sett konsekvenser av å ha forelesninger om kommunikasjon for medisinstudenter i de første semesterne, for mye av det er glemt når de kommer ut i praksis. Jeg synes å ha lest at dette har blitt endret på nå nettopp pga. problemstillingen jeg nevner.

En ser i dag at det er ca. 70% av både gutter og jenter som strever med å gjennomføre videregående skole. Det fokuseres nå mmer på at Norge faktisk trenger i større grad praktiske yrker. Det finnes også foreløpig få behandlingssteder for ungdom som har falt utenfor, der målet er å få en normal hverdag og et praktisk arbeid å gå til. Det finnes enkelte videregående skoler i landet som tar imot ungdom som strever med å gjennomføre videregående teoretiske fag. En skylder på elevene, men jeg vet ikke jeg... For tiden er jeg dessverre nært vitne til hvordan en barneskole behandler et barn på 10 år som absolutt ikke er i tråd med pedagogiske retningslinjer. Hvor de lærerne var under sin studietid på lærerhøgskolen, vet ikke jeg, men både fysisk og psykisk avstraffelse for at et barn som utredes for ulike diagnoser hos BUP hører ikke noe sted hjemme på en barneskole i 2021. Det sier meg noe om at det på lengre sikt er systemet det er noe galt med og ikke enkeltindividene. Og det har jeg selv fått erfare som en elev med spesielle behov. Og jeg tror at noe skyldes for dårlig økonomi og personalressurser på skolen og noe skyldes systemet. Men det blir for enkelt å skylde på elevene.

Engasjert Eva Sofie - som snart skal legge seg igjen