Kupton. Er det slik at man må reagere en eller annen gang ?

[AnonymBruker]

Min ektefelle ble akutt alvorlig syk i natt. Jeg har en psykisk lidelse og mye katastrofetanker og angst. Men i dette tilfellet er jeg liksom helt tom. Ingen følelser og tankene klarer ikke å gripe det. Kan ikke besøke hen pga pandemien. Som om jeg bare går her hjemme i et tomt hus og fullstendig har kuttet hen ut av min bevissthet på en måte. Kjenner litt på en bølge av noe som skal komme til overflaten. Jeg føler meg helt rar. Er dette vanlig ?  Men det må jo komme en reaksjon ? 

Anonymkode: ef906...5e6

[kupton]

Nei, det må det heldigvis ikke. Ofte klarer engstelige å forholde seg langt bedre til faktiske påkjenninger enn til tenkte vanskeligheter. 

[kupton]

merida skrev (21 minutter siden):

Hvorfor er det slik?

En faktisk hendelse er konkret og korrigerer dine engstelige fantasier i kraft av seg selv. Det er vanskelig å se for seg amputasjon eller død av en vrikket ankel. Selv den mest kreative angstnevrotiker må erkjenne at en dagen etter vrikkingen og dagen deretter igjen verken er død eller har mistet benet. På samme måte vil en fartsbot på 3000 kroner insistere på å være 3000 - ikke 30.000 eller 300.000 også den neste dagen og dagen etter det, og tanken om at du går konkurs og må selge huset blir vanskelig å holde fast ved.

En tenkt bekymring, har derimot ingen begrensning i sin størrelse og katastrofale konsekvens. Det er kun din kreative angstevne som begrenser hvor stor denne bekymringen kan bli og hvilke katastrofale følger den kan få.

[Den forsvunne diamanten]

Så fælt det må være vanskelig å ikke kunne besøke😢 Det kan godt hende underbevisstheten prøver å holde det på avstand fordi det blir for tøft. Det er nok vanlig å kjenne på. Prøv å ta vare på deg selv❤️ Selv om det kan bli vanskelig. Pass på at grunnleggende behov er møtt som mat, søvn og hygiene. Også vet jeg ikke om du er i behandling eller har noe støtte fra psykiatrien men om du har det tenker jeg det er viktig at de vet om det. Så de kan gi deg litt ekstra støtte. 

[girlinyellow]

Ja, det er ganske interessant, egentlig. Jeg er nesten alltid redd, og strever med mange "enkle" hverdagslige ting. Et par ganger i livet har jeg vært vitne til/utsatt for noen dramatiske ting, som f.eks da noen fikk hjerneslag, to dødsbranner og en bilulykke. Da ser jeg at jeg kan holde hodet kaldt og handle når andre er i sjokk, eller "fryser", får panikk e.l. Slike ting er selvsagt forferdelig, men jeg må innrømme at det er noen av de få gangene jeg faktisk har vært litt fornøyd med meg selv (dvs. innsatsen) 😬🙂

[girlinyellow]

Beklager at det var litt avsporende å snakke om meg selv 😳

[AnonymBruker]

Ny Medlem skrev (13 minutter siden):

Så fælt det må være vanskelig å ikke kunne besøke😢 Det kan godt hende underbevisstheten prøver å holde det på avstand fordi det blir for tøft. Det er nok vanlig å kjenne på. Prøv å ta vare på deg selv❤️ Selv om det kan bli vanskelig. Pass på at grunnleggende behov er møtt som mat, søvn og hygiene. Også vet jeg ikke om du er i behandling eller har noe støtte fra psykiatrien men om du har det tenker jeg det er viktig at de vet om det. Så de kan gi deg litt ekstra støtte. 

Takk for omtanke. Han holdt på å dø og er enda ustabil. Må være sterk for barnas skyld. Skal snakke med en psykolog i morgen. Er egentlig bare utmattet og nummen. 

Anonymkode: ef906...5e6

[AnonymBruker]

merida skrev (Akkurat nå):

Skjønner hvordan du har det. Ønsker dere alt godt og håper det går bra med han. Du er sterk, husk det ❤️

Takk. 

Anonymkode: ef906...5e6

[kupton]

Angst er å være redd for noe som egentlig ikke er farlig, eller grovt å feilvurdere sannsynligheten for at noe virkelig farlig skal skje. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 minutter siden):

Angst er å være redd for noe som egentlig ikke er farlig, eller grovt å feilvurdere sannsynligheten for at noe virkelig farlig skal skje. 

Kan det være noe psykotisk ved det også når en er så redd og trekker feilslutninger? Er det å feilvurderte sannsynligheten for at noe veldig farlig skal skje slik at man blir livredd, noe psykotisk?

Anonymkode: d4931...e65

[knas]

merida skrev (7 minutter siden):

Ok. Mener å huske at NHD en gang skrev at angst er tull, men jeg husker sikkert feil. Takk for forklaring. 

Det er jo egentlig det. Selv om det er svært ubehagelig. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er dette vanlig ?  Men det må jo komme en reaksjon ? 

Anonymkode: ef906...5e6

Det kan være greit å minne seg selv på at det ikke finnes noen bestemt måte som er "riktig" eller "gal" måte en skal reagere på i slike tilfeller som står nedtegne i en lærebok. Alle måter å reagere på slike omstendigheter der våre nærmeste blir utsatt for noe livstruende, og vi føler at vi står og vakler, er i og for seg mulige ettersom at vi alle er mennesker. Noe vet man er mer hyppig forekommet som reaksjoner, men likevel kan en ikke si at det er unormalt om en f.eks. ikke reagerer slik som er beskrevet som mest hyppig forekommet.

F.eks. ser en under alvorlig brann på skip der alle må evakueres i livbåter, at det er nesten like mange måter å håndtere situasjonene på som det er mennesker. Overlevende kan jo fortelle at enkelte vil ha med seg kofferter, Taxfree-varer mens andre har ikke kledd på seg noe fordi hjernen ikke har klart å tenke rasjonelt der og da i en kritisk situasjon der livet står på spill. Andre igjen er lammet av frykt, noen er i sjokk, noen hindrer livsviktig arbeid i panikkens alvor og en har andre igjen som klarer å holde hodet kaldt og bistå konstruktivt og hjelpe andre over i livbåtene og si at "du kan ikke ta med deg kofferter og tre fulle bæreposer med Taxfree-varer over i livbåten". Dette var det beste eksempelet jeg kom på for å vise at vi alle reagerer svært forskjellig i en kritisk situasjon, og håper ikke jeg har skapt problemer for noen med å trekke frem dette. I så fall beklager jeg det.

[AnonymBruker]

kupton skrev (15 timer siden):

En faktisk hendelse er konkret og korrigerer dine engstelige fantasier i kraft av seg selv. Det er vanskelig å se for seg amputasjon eller død av en vrikket ankel. Selv den mest kreative angstnevrotiker må erkjenne at en dagen etter vrikkingen og dagen deretter igjen verken er død eller har mistet benet. På samme måte vil en fartsbot på 3000 kroner insistere på å være 3000 - ikke 30.000 eller 300.000 også den neste dagen og dagen etter det, og tanken om at du går konkurs og må selge huset blir vanskelig å holde fast ved.

En tenkt bekymring, har derimot ingen begrensning i sin størrelse og katastrofale konsekvens. Det er kun din kreative angstevne som begrenser hvor stor denne bekymringen kan bli og hvilke katastrofale følger den kan få.

Ts her. Det stemmer det du sier. Jeg har opplevd så mye vondt i det virkelige liv at det ikke er alltid er fantasien som er problemet men erfaringer. Jeg merker nå at min reaksjon er forverrelse av OCD. 

Anonymkode: ef906...5e6