Tilbakefall vedr. depresjon/angst

[Duken]

Etter å ha møtt veggen sist høst, som resulterte i angst/panikk-angst og deretter depresjon samt langtids-sykemeldt har hjelp som psykolog og AD medisiner hjelpt. Det har den siste ukene gått veldig bra, der eg klarer å stå opp hver morgen med pågangsmot og optimisme. 
For en god uke siden fikk eg et tilbakefall/steg det 1-2 dager var rimelig svarte, før det slapp taket igjen og pr. dags dato har eg det veldig greit.

Lurer bare på om andre også opplever det slikt?? Er så bekymret for å havne i det sorte hullet eg en gang var i i høst, å bli værende der.

[kupton]

Det er helt typisk forløp

[UtakknemligDiva]

Jeg kjenner at depresjonen er på vei tilbake isåfall. Jeg er trettere om morgenen, jeg er mer lei meg om dagen og har ingen motivasjon. Jeg ser ingen muligheter og er stort sett sint.

[Duken]

kupton skrev (2 timer siden):

Det er helt typisk forløp

Hvor lenge kan dette vedvare med tilbakesteg? Stemmer det at et forløp med depresjon/angst kan henge i så lenge som 1 år??

[Duken]

90tallsbarn skrev (52 minutter siden):

Jeg kjenner at depresjonen er på vei tilbake isåfall. Jeg er trettere om morgenen, jeg er mer lei meg om dagen og har ingen motivasjon. Jeg ser ingen muligheter og er stort sett sint.

Noe du har endret på siden du faller tilbake? Trening/samtale terapi eller medisiner?

[UtakknemligDiva]

Duken skrev (1 minutt siden):

Noe du har endret på siden du faller tilbake? Trening/samtale terapi eller medisiner?

Medisin tok jeg lengre pause fra i februar og det var deilig. Det var i samråd med lege, fordi de begynte å virke negativt på meg. I stedet for å være tilstede så ble jeg bare irritert så fort folk beveget seg, flekk på gulvet, jeg begynte å sortere ting, ville bare være alene. Trente ikke så mye heller, for jeg følte at alt jeg gjorde og følte var falsk når jeg var påvirket av dem. 

Så lot jeg være å ta og begynte å trene mer. Irriterte meg ikke lenger over at folk beveget seg, sluttet å sortere ting så intenst og ble litt mer sosial. 
Men helt til forrige uke, da begynte jeg å føle en slags hjernetåke igjen. Ingenting var stimulerende, humøret var flatt eller dårlig, tunge tanker hele tiden. Trening har alltid løftet, men det er så ferskvare at da må jeg drive med det hele tiden. 
Dessuten er det ikke alle steder det er så enkelte å trene faktisk. Er forskjell på der jeg er fra og byer der det kun er asfalt, og så er det hvordan man bor da såklart...dette med å svette ikke sant. 

Jeg lånte en leilighet i byen, så kjedet jeg meg ihjel fordi jeg ikke hadde noe å gjøre den dagen, så tok jeg ei pille og jeg ble kjempe avslappet. Men jeg gjorde ikke noe spesielt. Var mer bare det at jeg fikk slappet av, fikk mer overskudd. 
I går kjente jeg litt bivirkning igjen, den angsten, den følelsen av å være falsk og jeg tenkte å ikke ta i dag, men tok nå i stad og kjenner meg allerede litt bedre. men tok en svakere dose nå da. 
Trenet i går og dagen før og.. egentlig hver dag. 

Jeg ser på studier og prøver å finne veier, men når jeg ser på det så ser jeg at det er ganske urealistisk at jeg flytter et sted bare for  å gå på et studie jeg ikke helt vet hva er en gang. 

[Duken]

90tallsbarn skrev (37 minutter siden):

Medisin tok jeg lengre pause fra i februar og det var deilig. Det var i samråd med lege, fordi de begynte å virke negativt på meg. I stedet for å være tilstede så ble jeg bare irritert så fort folk beveget seg, flekk på gulvet, jeg begynte å sortere ting, ville bare være alene. Trente ikke så mye heller, for jeg følte at alt jeg gjorde og følte var falsk når jeg var påvirket av dem. 

Så lot jeg være å ta og begynte å trene mer. Irriterte meg ikke lenger over at folk beveget seg, sluttet å sortere ting så intenst og ble litt mer sosial. 
Men helt til forrige uke, da begynte jeg å føle en slags hjernetåke igjen. Ingenting var stimulerende, humøret var flatt eller dårlig, tunge tanker hele tiden. Trening har alltid løftet, men det er så ferskvare at da må jeg drive med det hele tiden. 
Dessuten er det ikke alle steder det er så enkelte å trene faktisk. Er forskjell på der jeg er fra og byer der det kun er asfalt, og så er det hvordan man bor da såklart...dette med å svette ikke sant. 

Jeg lånte en leilighet i byen, så kjedet jeg meg ihjel fordi jeg ikke hadde noe å gjøre den dagen, så tok jeg ei pille og jeg ble kjempe avslappet. Men jeg gjorde ikke noe spesielt. Var mer bare det at jeg fikk slappet av, fikk mer overskudd. 
I går kjente jeg litt bivirkning igjen, den angsten, den følelsen av å være falsk og jeg tenkte å ikke ta i dag, men tok nå i stad og kjenner meg allerede litt bedre. men tok en svakere dose nå da. 
Trenet i går og dagen før og.. egentlig hver dag. 

Jeg ser på studier og prøver å finne veier, men når jeg ser på det så ser jeg at det er ganske urealistisk at jeg flytter et sted bare for  å gå på et studie jeg ikke helt vet hva er en gang. 

Kan eg spør hvilke medisiner du har tatt pause fra? 
Rart du føler det slik, men med meg så hjelper det å være rundt andre folk. Eg liker å være sosial. Det eneste eg tenker på i ettertid etter å ha vært med på noe sosialt er at eg får dårlig samvitighet for å vær syk (når kompisene dine ser den gode siden din) redd for å bli stemplet som en som bare snylter.. 

[UtakknemligDiva]

Duken skrev (24 minutter siden):

Kan eg spør hvilke medisiner du har tatt pause fra? 
Rart du føler det slik, men med meg så hjelper det å være rundt andre folk. Eg liker å være sosial. Det eneste eg tenker på i ettertid etter å ha vært med på noe sosialt er at eg får dårlig samvitighet for å vær syk (når kompisene dine ser den gode siden din) redd for å bli stemplet som en som bare snylter.. 

Aduvanz. Har ADD i tillegg. Leste om ei for 2 dager siden (husker ikke navn) og jeg kjente meg igjen. Kronisk utålmodig rett og slett. Vi skal alltid frem. Synes folk snakker for sent osv. Vi er på en måte påkoblet frem i stedet for her og nå. Folk har veldig lett for å repetere, feks: «jeg kunne fått henne til å ringe deg senere i dag» meg: «Ok, det hadde vært» og forbereder meg på å legge på. Men så repeter de enda en gang samtalen: «ja for hun fikk et ekstra møte i dag, så da bare sender jeg beskjed at hun ringer deg jeg» og jeg sitter på andre enden av røret og ruller med øynene.. Samme gjelder studier/lesing til eksamen. Jeg ser bare gigantiske bøker og et endeløst løp med lesing. Og får klaustrofobi. 

[Duken]

kupton skrev (På 6.3.2021 den 10.36):

Det er helt typisk forløp

Kupton; 

Hvorfor er alltid angsten min da vel og merke, verst om morgenen? Ville eg hatt noe hjelp i å fordele dosen med sertralin til både morgen og kveld, eller beholde den til morgenen slik eg har nå?

takk