Tenk at jeg følte det som

[AnonymBruker]

om jeg kunne slå Johaug og Klæboe i surt i oppoverbakke da jeg var manisk sist. Det er helt latterlig og patetisk. Hvorfor blir man så dust? 

Anonymkode: 1c541...154

[AnonymBruker]

Hadde sååå mye energi og litt vel høye tanker om egne evner blant annet på det området det. Jeg som er en tungpustet, feit slugge med kondis som en gyngehest. Skammer meg. 

Anonymkode: 1c541...154

[Fru2020]

Jeg har aldri vært manisk så jeg kan ikke sette meg inn i det, men kondis som en gyngehest syntes jeg var en genial beskrivelse. Det har jeg også 😂

[aa-k-j]

Jeg kan relatere meg litt til det. Tror bare ikke jeg kunne vært bedre enn de, men endel bedre enn jeg faktisk er. Har en opptur selv nå. Har ikke fått diagnosen bipolar (ennå), men mistanken er der. Man kan tro man kan mer enn man kan under oppturer har jeg erfart 😅 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (22 minutter siden):

Jeg kan relatere meg litt til det. Tror bare ikke jeg kunne vært bedre enn de, men endel bedre enn jeg faktisk er. Har en opptur selv nå. Har ikke fått diagnosen bipolar (ennå), men mistanken er der. Man kan tro man kan mer enn man kan under oppturer har jeg erfart 😅 

Ja, det er helt utrolig hvor virkelighetsfjern en kan bli. Men jeg skal ikke skamme meg over det, for det er sykdom. Sykdom jeg ikke kan noe for eller har noe skyld i. 

Anonymkode: 1c541...154

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, det er helt utrolig hvor virkelighetsfjern en kan bli. Men jeg skal ikke skamme meg over det, for det er sykdom. Sykdom jeg ikke kan noe for eller har noe skyld i. 

Anonymkode: 1c541...154

Det har du helt rett i  Det er like meningsløst å skamme seg over slikt, som å skamme seg over at en ble mobbet eller at en bruker medisiner mot høyt blodtrykk, falt på glattisen en kald og isete februardag, eller får leukemi... Men en skamfølelse er ikke alltid rasjonell, men vi kan snakke til den og bestemme hvordan vi vil forholde oss til den - slik du gjør nå.

Men det er viktig å ikke la dette bli en hvilepute for å ikke ta ansvar for egen oppførsel og egne handlinger - mens det pågår og særlig i etterkant. Selv om denne evnen blir noe redusert når en er i en manisk fase, tror jeg at jeg personlig hadde ønsket å si et beklager om jeg visste jeg hadde gjort noe uheldig eller sagt noe sårende mot en annen person. Jeg kan i blant reagere på måter som kan oppfattes sårende av andre og jeg får i etterkant et ønske om å forklare eller si unnskyld/beklager til den det gjelder for at jeg senere skal kunne se personen inn i øynene uten å ha dårlig samvittighet. F.eks. kan jeg noen ganger ha et avvisende kroppsspråk mot samboer, men det er meg det handler om og ikke at jeg ønsker å være avvisende mot ham. Det samme kan også i blant skje i tale overfor andre. Det er så lite som skal til for å oppklare en slik misforståelse som ev. kan ligge å gnage på en mellommenneskelig relasjon til enten ens nærmeste eller venner.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2021 den 21.48):

Jeg som er en tungpustet, feit slugge med kondis som en gyngehest. Skammer meg. 

Anonymkode: 1c541...154

I utgangspunktet var det ingen pen beskrivelse av deg selv, det der, men en gyngehest er utholdende i det minste og kan holde på i evigheter uten pause, så det er da noe!  Og det er tross alt viktigere å være utholdende i dagens samfunn enn å klare å prestere mest på kortest mulig tid, er det ikke?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Men det er viktig å ikke la dette bli en hvilepute for å ikke ta ansvar for egen oppførsel og egne handlinger - mens det pågår og særlig i etterkant. Selv om denne evnen blir noe redusert når en er i en manisk fase, tror jeg at jeg personlig hadde ønsket å si et beklager om jeg visste jeg hadde gjort noe uheldig eller sagt noe sårende mot en annen person.

Hvis en er manisk er det også innslag av psykose, så det er på generelt vis ikke lett å ta ansvar for egne handlinger. På den annen side blir jeg aldri slem mot noen i sånne faser. Bare fjollete og tullete og har masse kjærlighet til andre mennesker og alt annet levende! M.m 

I blandet episode derimot er følelsene så rare og sterke at jeg nok kan såre andre. De går opp og ned i ett kjør; deprimert, sint, kamplysten, glad, innimellom euforisk, lyst til å drite meg ut, blir mer hensynsløs ovenfor meg selv spesielt. Men ikke direkte ond. Å være slem og ond ligger ikke naturlig for meg, selv ikke når jeg er syk. Men ja, helt enig i at en skal be om unnskyldning hvis en har trampet noen på tærne og har vært ufin, eller gjort noe annet dumt som noen kan ha blitt lei seg over.  

 

Anonymkode: 1c541...154