Sliten og trenger kloke ord

[AnonymBruker]

>Min far har med tiden plutselig fått veldig vondt i kroppen legen tror det er fibromyalgi, han tror alltid han skal dø av kreft, og er til alle slags utredninger (jeg mener det er somatiske plager) legen hans har snakket med ham hundre ganger om at han må komme seg ut å få luft og gå seg en tur, bevege seg og ikke bare sitte hjemme,han har blitt så handlingslammet,bilen hans tok kvelden her og etter det har jeg kjørt ham hvor han enn skal. Saken er at jeg er sliten og ikke så lyst på dette mer,tilbyr meg at han kan låne bilen og klare seg selv men alt er så vrangt,han ser dårlig å er ikke i form sier han 64 år å trenger en ny synstest,men bestiller ingen.....bare lar alt flyte å gå. Han hjelper meg med penger visst jeg trenger det,å jeg føler meg kjøpt å betalt, eneste grunnen jeg har bil er for at han trenger det,jeg trenger det absolutt ikke,sagt han kan overta bilen men,vil ikke. Veldig rotete innlegg dett her,beklager det,er så frustrert og føler jeg må stå på pinne hele tiden,han har ingen andre å spørre heller,har ingen venner eller noe. Hvordan setter jeg foten ned? visst jeg sier jeg er i dårlig form,så har han det verre selvsagt,alt handler om ham hele tiden  han har alltid hatt helseangst og psykiske plager,men går ikke mer til behandlinger osv da han selvsagt ikke kommer seg noe sted for at JEG ikke kjører. 

Anonymkode: dd67a...17b

[kupton]

Kan han være deprimert?

Å fri seg fra nevrotikerens tyranni uten å få dårlig samvittighet er ikke lett. Har du noen å snakke med?

[AnonymBruker]

kupton skrev (11 minutter siden):

Kan han være deprimert?

Å fri seg fra nevrotikerens tyranni uten å få dårlig samvittighet er ikke lett. Har du noen å snakke med?

Ja han har gått på antidepressiva og valium så lenge jeg kan huske....nei jeg har ingen å snakke med dette om

Anonymkode: dd67a...17b

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

.nei jeg har ingen å snakke med dette om

Men du har en fastlege. De er til for slike utfordringer også :-)

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

>Min far har med tiden plutselig fått veldig vondt i kroppen legen tror det er fibromyalgi, han tror alltid han skal dø av kreft, og er til alle slags utredninger (jeg mener det er somatiske plager) legen hans har snakket med ham hundre ganger om at han må komme seg ut å få luft og gå seg en tur, bevege seg og ikke bare sitte hjemme,han har blitt så handlingslammet,bilen hans tok kvelden her og etter det har jeg kjørt ham hvor han enn skal. Saken er at jeg er sliten og ikke så lyst på dette mer,tilbyr meg at han kan låne bilen og klare seg selv men alt er så vrangt,han ser dårlig å er ikke i form sier han 64 år å trenger en ny synstest,men bestiller ingen.....bare lar alt flyte å gå. Han hjelper meg med penger visst jeg trenger det,å jeg føler meg kjøpt å betalt, eneste grunnen jeg har bil er for at han trenger det,jeg trenger det absolutt ikke,sagt han kan overta bilen men,vil ikke. Veldig rotete innlegg dett her,beklager det,er så frustrert og føler jeg må stå på pinne hele tiden,han har ingen andre å spørre heller,har ingen venner eller noe. Hvordan setter jeg foten ned? visst jeg sier jeg er i dårlig form,så har han det verre selvsagt,alt handler om ham hele tiden  han har alltid hatt helseangst og psykiske plager,men går ikke mer til behandlinger osv da han selvsagt ikke kommer seg noe sted for at JEG ikke kjører. 

Anonymkode: dd67a...17b

Dette høres slitsomt og utmattende ut for deg. Jeg tror jeg hadde valgt å gjøre meg bevisst litt mindre tilgjengelig en del tid av døgnet som et strakstiltak. Sett telefonen på lydløs eller helst "Ikke forstyrr" (vet ikke hva det heter i Android-verden) slik at du ikke vet når han forsøker å kontakte deg.

Det at han er snill og gir deg penger, er et valg han tar som far, men det gir han dermed ingen rettighet til å kunne benytte seg til sin private sjåfør som kanskje t.o.m. har dårlige arbeidsvillkår. Det er utnyttelse av sine medmennesker man er glad i.

Men jeg tenkte... Hvordan er hukommelsen hans? Er denne tiltaksløsheten noe som har kommet i det siste eller har det alltid vært slik?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Dette høres slitsomt og utmattende ut for deg. Jeg tror jeg hadde valgt å gjøre meg bevisst litt mindre tilgjengelig en del tid av døgnet som et strakstiltak. Sett telefonen på lydløs eller helst "Ikke forstyrr" (vet ikke hva det heter i Android-verden) slik at du ikke vet når han forsøker å kontakte deg.

Det at han er snill og gir deg penger, er et valg han tar som far, men det gir han dermed ingen rettighet til å kunne benytte seg til sin private sjåfør som kanskje t.o.m. har dårlige arbeidsvillkår. Det er utnyttelse av sine medmennesker man er glad i.

Men jeg tenkte... Hvordan er hukommelsen hans? Er denne tiltaksløsheten noe som har kommet i det siste eller har det alltid vært slik?

Synes vel kanskje innimellom at han forteller ting han påstår han har sagt før,men som han aldri har sagt,men dette er ikke veldig ofte,men lagt merke til det i det siste året,tiltaksløs har han alltid vært,men verre nå som han tror han er dødsyk å skal daua annenhver dag  han mistet sin samboer for 4 år siden som gjorde alt for ham,det glemte jeg å skrive. Beklager rotete skrevet som innledning. Det rareste var at han levde liksom livet etter at hun døde de 3 første årene (forholdet var ikke akkurat hei og hurra) men det siste året har han bare dabbet av å sitter som en nepe hjemme  bare lurer på om dette kan være mer enn jeg skjønner? Han er mye engstelig og endel vondt i hodet sier han,men er utredet ang alt en kan tenke seg,ennå venter han på flere utredninger. Vet som jeg skrev innledningsvis at han trenger en synstest han ikke får raua i gir å bestille (jeg må jo uansett kjøre og sikkert bestille time) 😮

Anonymkode: dd67a...17b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Synes vel kanskje innimellom at han forteller ting han påstår han har sagt før,men som han aldri har sagt,men dette er ikke veldig ofte,men lagt merke til det i det siste året,tiltaksløs har han alltid vært,men verre nå som han tror han er dødsyk å skal daua annenhver dag  han mistet sin samboer for 4 år siden som gjorde alt for ham,det glemte jeg å skrive. Beklager rotete skrevet som innledning. Det rareste var at han levde liksom livet etter at hun døde de 3 første årene (forholdet var ikke akkurat hei og hurra) men det siste året har han bare dabbet av å sitter som en nepe hjemme  bare lurer på om dette kan være mer enn jeg skjønner? Han er mye engstelig og endel vondt i hodet sier han,men er utredet ang alt en kan tenke seg,ennå venter han på flere utredninger. Vet som jeg skrev innledningsvis at han trenger en synstest han ikke får raua i gir å bestille (jeg må jo uansett kjøre og sikkert bestille time) 😮

Anonymkode: dd67a...17b

Litt slående at han ikke vil ta tak i helsen sin på det punktet hvor det virkelig kan være noe å finne og som også kan gi ham positive virkninger om han får hjelp, men bruker mange ressurser på å lete etter noe galt der det trolig ikke er noe å finne... Jeg vet ikke om dette er et gjentakende trekk hos de med helseangst - jeg kjenner ikke så inngående til den diagnosen. Men mulig han ønsker å få hjelp og støtte fra andre? Noen ganger kan det også være en trygghet for enkelte som lenge har mottatt hjelp og synes det er bekvemt.

En vet selvsagt ikke hva det kan være med ham uten enda en utredning, men var jeg deg, ville jeg forsøke å observere ham med et åpent sinn. Det kan ofte være slik at om en låser seg fast til en teori om en diagnose om et menneske, så ser en også mange trekk ved det mennesket som stemmer med den diagnosen (bevist i en studie fra USA på 1970-tallet hvor friske personer ble innlagt ved ulike psykiatriske sykehus fordi de sa de hørte stemmer og terapeutene tolket de og deres bakgrunn basert på det grunnlaget). Dårlig hukommelse kan i verste fall være tegn på dements, men forhåpentligvis kan det like gjerne også være at en har mye å tenke på, fyller hverdagen sin med for lite stimuli/har for lite å gjøre, er deprimert, sover altfor dårlig over lengre tid, får for dårlig eller ensidig ernæring m.m. Årsakene kan med andre ord være mange og ev. sammensatt.
OM det skulle være demens, og husk nå på setningen min over om åpent sinn, er det i så fall viktig å få dette avklart så tidlig som mulig til det beste for alle, men ikke minst den som ev. har dements selv. Det finnes noen behandlingsmuligheter for å kunne forsinke utviklingen av sykdommen en del, men det finnes ikke behandling når minnet først har blitt borte. Les o på m demends på Nasjonalforeningen.no. Jeg kunne ha sagt mye om dette, men lar det være med det.