Kupton

[AnonymBruker]

Ei venninne lever med en psykisk voldelig mann. Han skjeller ut henne og barnet hennes verbalt og tåler ikke noe før han roper høyt og kjefter . Hun har alltid vært frisk og fungert i det daglige med unntak av en somatisk sykdom, men etter å ha levd med denne mannen i mer enn 8 år så har hun begynt å slite mye  psykisk. Hun er trist, engstelig og har hatt noen panikkanfall og det er vondt å se at hun ikke har det bra. Jeg vil gjerne hjelpe henne, men hvordan kan jeg få gjort det? 

Anonymkode: f6444...19c

[MiaMaia]

Hjelp henne til å forstå at han ikke er bra for henne og med å komme seg vekk. Jeg levde med en sånn mann i mange år og sliter den dag i dag pga det. Glad jeg kom meg unna og skulle ønske noen kunne hjulpet meg å ta tak i det da jeg ikke klarte det selv. 

[AnonymBruker]

MiaMaia skrev (39 minutter siden):

Hjelp henne til å forstå at han ikke er bra for henne og med å komme seg vekk. Jeg levde med en sånn mann i mange år og sliter den dag i dag pga det. Glad jeg kom meg unna og skulle ønske noen kunne hjulpet meg å ta tak i det da jeg ikke klarte det selv. 

Så trist å høre at du hadde det på samme vis og sliter med det ennå. Det må være tungt. Hun forsvarer mannen sin og legger vekt på hans gode  sider så det er ikke så lett å få henne til å forstå. Hun finner seg nok i mye siden de har et barn sammen og jeg har foreslått at hun burde ta kontakt med en terapeut, men det vil hun ikke siden hun jo har det så bra som hun sier. Jeg føler at jeg ikke når helt inn til henne så det er ikke lett.

Anonymkode: f6444...19c

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ei venninne lever med en psykisk voldelig mann. Han skjeller ut henne og barnet hennes verbalt og tåler ikke noe før han roper høyt og kjefter . Hun har alltid vært frisk og fungert i det daglige med unntak av en somatisk sykdom, men etter å ha levd med denne mannen i mer enn 8 år så har hun begynt å slite mye  psykisk. Hun er trist, engstelig og har hatt noen panikkanfall og det er vondt å se at hun ikke har det bra. Jeg vil gjerne hjelpe henne, men hvordan kan jeg få gjort det? 

Anonymkode: f6444...19c

Jeg var også gift med en slik mann. Jeg måtte komme dit selv at jeg ville gå fra han, jeg tror ikke noen andre kunne overbevise meg. Jeg gikk til samtaler hos terapeut da jeg kom frem til at det var best. Jeg hadde alltid klart å skjerme barnet vårt mot å få med seg det som skjedde, men etterhvert som han ble større ble det vanskeligere. Det blir en stor faktor i min bestemmelse om å bryte ut av forholdet. 

Kanskje du kan undre deg litt sammen med venninnen din om hva det gjør med barnet hennes å bo sammen med en sinna mann? 

Verden er ikke svart hvit selv ikke i et voldelig ekteskap. Det var mye godt mellom meg og mannen min som gjorde det ekstra vanskelig. Det er ting som jeg enda savner.

[Glitter]

Fru2020 skrev (40 minutter siden):

Jeg var også gift med en slik mann. Jeg måtte komme dit selv at jeg ville gå fra han, jeg tror ikke noen andre kunne overbevise meg. Jeg gikk til samtaler hos terapeut da jeg kom frem til at det var best. Jeg hadde alltid klart å skjerme barnet vårt mot å få med seg det som skjedde, men etterhvert som han ble større ble det vanskeligere. Det blir en stor faktor i min bestemmelse om å bryte ut av forholdet. 

Kanskje du kan undre deg litt sammen med venninnen din om hva det gjør med barnet hennes å bo sammen med en sinna mann? 

Verden er ikke svart hvit selv ikke i et voldelig ekteskap. Det var mye godt mellom meg og mannen min som gjorde det ekstra vanskelig. Det er ting som jeg enda savner.

Akkurat det samme her. Og det er grusomt å leve med alle arrene innvendig i ettertid. 

[MiaMaia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så trist å høre at du hadde det på samme vis og sliter med det ennå. Det må være tungt. Hun forsvarer mannen sin og legger vekt på hans gode  sider så det er ikke så lett å få henne til å forstå. Hun finner seg nok i mye siden de har et barn sammen og jeg har foreslått at hun burde ta kontakt med en terapeut, men det vil hun ikke siden hun jo har det så bra som hun sier. Jeg føler at jeg ikke når helt inn til henne så det er ikke lett.

Anonymkode: f6444...19c

Det kan jeg godt skjønne, og kjenne igjen, at hun forsvarer de gode sidene OG vil gjøre det hun kan for barnet sin del. For barnet kan det gjerne være mye bedre at de IKKE bor i samme hus som far. 
Når du vet hvordan han er har hun kanskje delt det med deg? Eller har du bare forstått det? Jeg var veldig flink til å skjule atferden til mannen min og holde fasaden utad. Men er et frø sådd tenker jeg det kan være lurt å ta opp forsiktig flere ganger og fortsette å være der. Hun må som andre og sier bestemme seg for det selv. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg var også gift med en slik mann. Jeg måtte komme dit selv at jeg ville gå fra han, jeg tror ikke noen andre kunne overbevise meg. Jeg gikk til samtaler hos terapeut da jeg kom frem til at det var best. Jeg hadde alltid klart å skjerme barnet vårt mot å få med seg det som skjedde, men etterhvert som han ble større ble det vanskeligere. Det blir en stor faktor i min bestemmelse om å bryte ut av forholdet. 

Kanskje du kan undre deg litt sammen med venninnen din om hva det gjør med barnet hennes å bo sammen med en sinna mann? 

Verden er ikke svart hvit selv ikke i et voldelig ekteskap. Det var mye godt mellom meg og mannen min som gjorde det ekstra vanskelig. Det er ting som jeg enda savner.

Det er det jeg håper at hun innser det med å ta hensyn til barnet sitt. Bsrnet er bare 4 år og forstår heldigvis lite av det som skjer foreløpig, men årene går og han forandrer seg ikke ser det ut til. Det er trist å høre at du fortsatt savner ting ved eks-mannen din, men det var nok helt sikkert det lureste du kunne ha gjort da du dro. 

Anonymkode: f6444...19c

[AnonymBruker]

Glitter skrev (49 minutter siden):

Akkurat det samme her. Og det er grusomt å leve med alle arrene innvendig i ettertid. 

Det må føles tungt i ettertid, men hvis du hadde valgt å bli så hadde det væft enda flere arr på sjelen vil jeg tro. Det var godt at du kom deg bort fra den mannen som ikke var god for deg.

Anonymkode: f6444...19c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det må føles tungt i ettertid, men hvis du hadde valgt å bli så hadde det væft enda flere arr på sjelen vil jeg tro. Det var godt at du kom deg bort fra den mannen som ikke var god for deg.

Anonymkode: f6444...19c

Ja, det er sant. Og det var ikke bra for barna heller. Jeg forsøkte å skåne de, men han holdt på foran de også..

Endret 11. mars 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

MiaMaia skrev (47 minutter siden):

Det kan jeg godt skjønne, og kjenne igjen, at hun forsvarer de gode sidene OG vil gjøre det hun kan for barnet sin del. For barnet kan det gjerne være mye bedre at de IKKE bor i samme hus som far. 
Når du vet hvordan han er har hun kanskje delt det med deg? Eller har du bare forstått det? Jeg var veldig flink til å skjule atferden til mannen min og holde fasaden utad. Men er et frø sådd tenker jeg det kan være lurt å ta opp forsiktig flere ganger og fortsette å være der. Hun må som andre og sier bestemme seg for det selv. 

Hun må være veldig flink til å skjule det for jeg har aldri lagt merke til noe og mannen hennes virker å være en grei mann. Venninnen min og jeg møttes på en kafé før jul og vi snakket tilfeldigvis om barn og familie og da begynte hun å gråte og fortalte meg et par ting som jeg ble overrasket og nesten sjokkert av. Vi har møttes flere ganger etter den episoden og jeg har lagt merke til hvor mye hun har tapt seg psykisk. Hun virker veldig usikker og redd og sist vi møttes fikk hun angstanfall når vi snakket sammen om mennene våre  så vi måtte bare dra hjem. Det virker som om hun holder igjen ting og jeg håper at hun greier å innse problemet selv om det til syvende og sist jo er hennes valg.

Anonymkode: f6444...19c

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Ja, det er sant. Og det var ikke bra for barna heller. Jeg forsøkte å skåne de, men han holdt på foran de også..

Selv om det var tungt så skal du være stolt av valget ditt for du hjalp ikke bare deg selv, men barna dine også. 

Anonymkode: f6444...19c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selv om det var tungt så skal du være stolt av valget ditt for du hjalp ikke bare deg selv, men barna dine også. 

Anonymkode: f6444...19c

Takk for det.

[emilie321]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg var også gift med en slik mann. Jeg måtte komme dit selv at jeg ville gå fra han, jeg tror ikke noen andre kunne overbevise meg. Jeg gikk til samtaler hos terapeut da jeg kom frem til at det var best. Jeg hadde alltid klart å skjerme barnet vårt mot å få med seg det som skjedde, men etterhvert som han ble større ble det vanskeligere. Det blir en stor faktor i min bestemmelse om å bryte ut av forholdet. 

Kanskje du kan undre deg litt sammen med venninnen din om hva det gjør med barnet hennes å bo sammen med en sinna mann? 

Verden er ikke svart hvit selv ikke i et voldelig ekteskap. Det var mye godt mellom meg og mannen min som gjorde det ekstra vanskelig. Det er ting som jeg enda savner.

Er helt enig i at verden ikke er svart/hvit.  

Levde selv med en slik mann og jeg følte mye skyld på at alt var min feil. Da jeg begynte å skjønne at det ikke var bare min skyld, så startet en prosess for å greie og gå.  Og det tok tid å greie og gå. 

Det er viktig å ha støtte i en slik prosess, ellers blir det veldig tungt.  

[AnonymBruker]

Det som alltid slår meg i slike tråder er at det alltid er mannen det er noe feil på... Dama er liksom heeelt uskyldig. It takes two to tango...

 

Anonymkode: 1d934...47b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det som alltid slår meg i slike tråder er at det alltid er mannen det er noe feil på... Dama er liksom heeelt uskyldig. It takes two to tango...

 

Anonymkode: 1d934...47b

Ja, men ingenting forsvarer fysisk og psykisk vold av den grunn. Vi gikk i samlivsterapi vi, og det var terapeuten der som hjalp meg ut av forholdet. 

Og det gjelder om det er kvinnen som er voldsutøveren også. 

Endret 11. mars 2021 av Glitter

[kupton]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vil gjerne hjelpe henne, men hvordan kan jeg få gjort det? 

Jeg tror det beste du kan gjøre er å motivere henne til å søke hjelp et sted (fastlege, familievern eller noe slikt).

[AnonymBruker]

Glitter skrev (25 minutter siden):

Og det gjelder om det er kvinnen som er voldsutøveren også. 

Ja, det mener jeg også. Ofte er det damene som utøver psykisk vold med sitt ofte lunefulle humør. Menn skal ikke finne seg i alt, men ingen skal ikke utøve fysisk vold. Jeg mener de må få lov til å ta tilbake verbalt hvis de er sammen med et hespetre av et kvinnfolk som ofte er sur og omtrent driver psykisk terror på en. 

Anonymkode: 1d934...47b

[AnonymBruker]

kupton skrev (5 timer siden):

Jeg tror det beste du kan gjøre er å motivere henne til å søke hjelp et sted (fastlege, familievern eller noe slikt).

Jeg skal forsøke igjen og jeg håper at jeg når inn til henne snart for hun har blitt så anonym.Har du hatt mange pasienter med samme problematikk da du jobbet?

Anonymkode: f6444...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det som alltid slår meg i slike tråder er at det alltid er mannen det er noe feil på... Dama er liksom heeelt uskyldig. It takes two to tango...

 

Anonymkode: 1d934...47b

Det er tilfeldigvis en mann, men det kunne like gjerne ha vært en lvinne selv om menn nok er overrepresentert i den type problematikk.

Anonymkode: f6444...19c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er tilfeldigvis en mann, men det kunne like gjerne ha vært en lvinne selv om menn nok er overrepresentert i den type problematikk.

Anonymkode: f6444...19c

Ja, ser man det jevnt over, er partnervold like mye representert. Jeg fant en side fra BUFDir om partnervold (riktignok fra 2015)hvor det bl.a. står:

"Kvinner er oftere enn menn utsatt for mer alvorlige former for vold og seksuelle overgrep og de opplever flere voldshendelser i løpet av livet. For eksempel oppgir nesten en av ti kvinner at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra nåværende eller tidligere partner. Blant menn er andelen 2 prosent. 3,8 prosent av kvinnene oppgir å ha blitt voldtatt av partner mot 0,1 prosent av mennene." Jeg mistenker at tallet for voldtatte menn er høyere da dette tallet generelt er sterkt underrapportert i samfunnet for øvrig - det er forbundet med sterk skam for en mann å skulle erkjenne for seg selv og andre at han har blitt voldtatt. Det viser jo andre studier.