En ung kvinne har ligget bundet i reimer på Gaustad sykehus i to år. Hennes eneste ønske er å få dø.

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/VEEwr/et-spoersmaal-om-liv-og-doed
 

Hun har gjort det klart for alle at hun ønsker å bli fri fra reimene, slik at hun kan ta sitt eget liv. Det vil ikke hennes behandlende psykiater tillate. Derfor har han, som ansvarlig behandler, foreskrevet det regimet den unge kvinnen nå lever under.

Kvinnen var i mange år feildiagnostisert. Først for to år siden ble det klart at hun har Asperger syndrom. Da falt mye på plass, både for henne og for omgivelsene. 

I dag er spørsmålet, satt på spissen, om kvinnen skal ha rett til å bestemme over sitt eget liv, også når hun ønsker å avslutte det. Hun er ikke umyndiggjort. Hennes ansvarlige behandler, psykiater Gunnar Henden, omtaler henne som ressurssterk, kreativ og empatisk. Og samtidig som ekstremt lite empatisk, rigid og nesten blottet for ressurser.

Noen år gammel sak. Vet ikke hvordan det har gått med henne, men er ikke dette et overgrep? Mener myndige selv må få lov til å bestemme om en vil dø.

Anonymkode: 283df...400

[AnonymBruker]

Hun ønsker jo åpenbart ikke å dø for da hadde hun vært dø for lengst. Det er ikke så vanskelig å komme seg ut av psykiatrisk. Det er bare å ikke utagere og selvskade over en viss periode og så kan man gå å taselvmoed hvis det er det en ønsker. 

Anonymkode: 0b07e...6d2

[laban]

Den artikkelen er fem år gammel. Det kunne vært interessant med en oppdatering - det må ha vært en utvikling i saken?

[AnonymBruker]

Dette er henne idag:

www.aspergerinformator.com

Hun bor i bemannet omsorgsbolig idag, og er altså fri fra Gaustad og reimene.

Anonymkode: 0f53f...e61

[AnonymBruker]

Det er jo bra hun har det bedre. Jeg tror ikke det er sunt å ligge årevis på instutisjon og fokusere på selvskading. Det blir en ond sirkel. Jeg har møtt noen slike tilfeller når jeg har vært innlagt. Ikke så ille som hennes da, men alikevel.

Anonymkode: a0615...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er henne idag:

www.aspergerinformator.com

Hun bor i bemannet omsorgsbolig idag, og er altså fri fra Gaustad og reimene.

Anonymkode: 0f53f...e61

Sikker at det er samme person?

Anonymkode: 283df...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Sikker at det er samme person?

Anonymkode: 283df...400

Ja. I flere av artiklene som gjaldt denne kvinnens opphold på Gaustad  var det bl.a opplyst om en bok hun hadde skrevet. Samme boka står hun oppført som forfatter av inne på bloggen sin ( tror boken heter Dømt til å overleve ). Hun har også skrevet en til som heter Knapp nok, og flere av innleggene hennes fra tidligere av forteller hun om årene på tvang og reimer.

Anonymkode: 0f53f...e61

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja. I flere av artiklene som gjaldt denne kvinnens opphold på Gaustad  var det bl.a opplyst om en bok hun hadde skrevet. Samme boka står hun oppført som forfatter av inne på bloggen sin ( tror boken heter Dømt til å overleve ). Hun har også skrevet en til som heter Knapp nok, og flere av innleggene hennes fra tidligere av forteller hun om årene på tvang og reimer.

Anonymkode: 0f53f...e61

Ja, og om dette stemmer, da er det virkelig håp for alle. Virkelig alle. Hun har åpenbart tatt til seg mye lærdom og det er et sitat som heter at "motgang gjør sterk" - og det synes jeg dette innlegget fra 16. mars viser der hun gir råd til ale om hvordan gjøre dagen bedre for seg selv og andre. Synes hun kommer med mye klokt der. Jeg leste saken da den var nokså ny og da uttalte psykiateren litt senere at han ønsket å skrive henne ut (tatt fra hukommelsen med fare for feil) og jeg lurte på hvordan det ville gå med henne. Jeg trodde innerst inne at hun ville klare seg, for hun virket ressurssterk og kreativ, men hun brukte det destruktivt. Om hun klarte å få snudd det, håpet jeg det ville gå bra med henne. Det ser det ut som om det har gjort, men med et lite forbehold om at vi ønsker å fremstå som en litt bedre utgave av oss selv alle mann når vi er åpent tilgjengelig for alle på internett og viser oss fra vår beste side.

Det har blitt utøvd mye tvang og blitt fattet mange tiltak overfor meg også opp igjennom. Bl.a. så legevakten seg i en 6 ukers tid seg nødt til å gipse leggene mine med dobbelt gips for å forhindre at jeg skulle selvskade for mye, uten å gå i detaljer på hvorfor, men enkelt gips klippet jeg selv opp og skadet likevel. Jeg var så hatet i mitt eget hodet at jeg gjorde hva som helst for å gjøre kroppen min styggere og mer hatet av meg selv og andre. Og mye mer. Og Dette er nå13 år siden og 11 år siden jeg sluttet å selvskade jevnlig. Nå har jeg ikke skadet meg på to år. Jeg sier ikke dette for å skryte, men for å igjen si at det er håp for alle. Jeg blåste av det når behandlerne sa at det ville bli bedre når jeg ble eldre, og tenkte at de ante ikke hva de snakket om, men jeg innser nå at de har trolig sett mange lignende tilfeller som meg opp igjennom. Nå i senere tid har jeg lest at når man bikker 30 år og litt mer Kan det løse opp en del floker for en del av oss. Det stemte i mitt tilfelle, men jeg har nok en liten vei å gå enda. Jeg har mye kunnskap, men det hjelper lite med kunnskap når følelsene og selvbildet/selvtilliten ikke er med på laget. Men jeg har troen på Freud sitt mantra: å få det ubevisste bevisst. Det er da vi er i stand til å gjøre noe med det og endre på det.