mental helse og internatskole

[Regiakakao]

Hei

Til høsten så flytte jeg ut for å gå på internat skole (50 minutt hjemmefra ca) og skal gå på en fysisk krevende linje og det e fellesmåltider på skolen men jeg slite mye med å spise foran folk og når det e mye uro og bråk og itilegg e kresen på det meste av mat... Vet jo at eg trenge mat spess når jeg ska gå den linjaj eg ska gå.. men vurdere sterkt å ikkje spise i ukedagene og heller kun spise i helgene for da må jeg uansett hjem for internatet e stengt i helgene.. men slipper forhåpentligvis mye triggere med tanke på at det kun e 3-4 andre jenter som har søkt linjå og resten e gutter. Vet ikkje ka eg ska gjøre.. er jo kleint å sei nårj eg begynne på skolen at eg e suicidal, drive med selvskading og har spiseforstyrrelse og asperger itilegg... Men d beste e jo å være åpen om det sånn at det blir et best mulig skoleår for meg

[Eva Sofie]

Regiakakao skrev (14 timer siden):

Hei

Til høsten så flytte jeg ut for å gå på internat skole (50 minutt hjemmefra ca) og skal gå på en fysisk krevende linje og det e fellesmåltider på skolen men jeg slite mye med å spise foran folk og når det e mye uro og bråk og itilegg e kresen på det meste av mat... Vet jo at eg trenge mat spess når jeg ska gå den linjaj eg ska gå.. men vurdere sterkt å ikkje spise i ukedagene og heller kun spise i helgene for da må jeg uansett hjem for internatet e stengt i helgene.. men slipper forhåpentligvis mye triggere med tanke på at det kun e 3-4 andre jenter som har søkt linjå og resten e gutter. Vet ikkje ka eg ska gjøre.. er jo kleint å sei nårj eg begynne på skolen at eg e suicidal, drive med selvskading og har spiseforstyrrelse og asperger itilegg... Men d beste e jo å være åpen om det sånn at det blir et best mulig skoleår for meg

En ansvarlig lærer håper jeg setter foten ned om de ser at næringsinntaket er for lavt sammenholdt med det fysiske aktivitetsnivået du vil komme til å holde - det sier seg selv at kroppen må protestere på et tidspunkt på en slik behandling. Jeg gikk spå en internatskole, men da som fastboende elev i lokalmiljøet rundt skolen, og på samme klassetrinnet jeg gikk på, var det en jente som en dag var "borte" fra skolen. Det ble snakket om at hun var suicidal og var blitt innlagt på psykiatrisk avdeling. Hun kom ikke tilbake og hele emnet le dysset veldig ned. Det var en elefant i rommet alle visste om, men som ingen turte å sette ord på i frykt for å si noe de ikke burde eller si for mye. Og litt overraskende at et kristent og varmt miljø der det fokuseres på i ord at man har plass til alle, ikke viser det når det kommer til handling.

Jeg håper du er mer heldig. Men som du har fått råd om her før, tenk deg om to og tre ganger, om det er dette du ønsker å bruke ungdommen og første årene som ung voksen på, når du egentlig bør ha fokuset på langt mer viktigere saker.

[kupton]

Jeg synes ikke dette høres ut som en god plan. Det med å la være å spise i uka kan du se helt bort fra. det vil ikke gå.

[Regiakakao]

kupton skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke dette høres ut som en god plan. Det med å la være å spise i uka kan du se helt bort fra. det vil ikke gå.

Hvorfor ikke det da?

[kupton]

Regiakakao skrev (15 minutter siden):

Hvorfor ikke det da?

Fordi en plan med mye fysisk aktivitet ikke er forenlig med så lang pause i næringsinntak.

[frosken]

Regiakakao skrev (19 timer siden):

Hei

Til høsten så flytte jeg ut for å gå på internat skole (50 minutt hjemmefra ca) og skal gå på en fysisk krevende linje og det e fellesmåltider på skolen men jeg slite mye med å spise foran folk og når det e mye uro og bråk og itilegg e kresen på det meste av mat... Vet jo at eg trenge mat spess når jeg ska gå den linjaj eg ska gå.. men vurdere sterkt å ikkje spise i ukedagene og heller kun spise i helgene for da må jeg uansett hjem for internatet e stengt i helgene.. men slipper forhåpentligvis mye triggere med tanke på at det kun e 3-4 andre jenter som har søkt linjå og resten e gutter. Vet ikkje ka eg ska gjøre.. er jo kleint å sei nårj eg begynne på skolen at eg e suicidal, drive med selvskading og har spiseforstyrrelse og asperger itilegg... Men d beste e jo å være åpen om det sånn at det blir et best mulig skoleår for meg

Det ser ut som om du har en fantastisk mulighet fra høsten av til å starte på en ny og friskere tilværelse. Men hvis det skal kunne fungere, så må du bestemme deg for å "fake it until you make it". Det innebærer at du må spise fornuftige porsjoner til de måltidene som tilbys. 

Dersom du driver med aktiv selvskading og lar være å spise, så vil jeg anta at skolen vil be deg om å slutte. 

[Regiakakao]

frosken skrev (52 minutter siden):

Det ser ut som om du har en fantastisk mulighet fra høsten av til å starte på en ny og friskere tilværelse. Men hvis det skal kunne fungere, så må du bestemme deg for å "fake it until you make it". Det innebærer at du må spise fornuftige porsjoner til de måltidene som tilbys. 

Dersom du driver med aktiv selvskading og lar være å spise, så vil jeg anta at skolen vil be deg om å slutte. 

De voksne på skolen er vant til at mange sliter psykisk så...

[frosken]

Regiakakao skrev (37 minutter siden):

De voksne på skolen er vant til at mange sliter psykisk så...

Ok, dersom det er en skole som har spesialisert seg i forhold til å hjelpe folk med psykiske lidelser, så er jo det utrolig bra:-)  Men - jeg tror uansett det ikke kommer til å fungere uten at du tar gode valg i forhold til spising. 

[Lillemus]

Regiakakao skrev (5 timer siden):

Hvorfor ikke det da?

Du skjønner at mye fysisk aktivitet og ingen mat på 5 døgn ikke går? Du kommer til å kollapse ganske kjapt...

[Regiakakao]

Lillemus skrev (2 timer siden):

Du skjønner at mye fysisk aktivitet og ingen mat på 5 døgn ikke går? Du kommer til å kollapse ganske kjapt...

Bedre at jeg piner kroppen min på den måten enn å kutte meg til blods...

[frosken]

Regiakakao skrev (28 minutter siden):

Bedre at jeg piner kroppen min på den måten enn å kutte meg til blods...

Ingen av delene er nødvendig. Det går an å velge andre mestringsstrategier. 

[girlinyellow]

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, men jeg har erfaring med noe liknende. 

Selv om jeg hadde en del utfordringer med psyken, gikk jeg på folkehøyskole. Jeg hadde sosial angst, tilbakevendende depresjoner, søvnproblemer og spiseforstyrrelser. Var bant annet redd for spisesituasjonen, som du nevner. 

Jeg valgte å bo på enkeltrom med bad, for å ha muligheten til å trekke meg helt unna når jeg trengte det. Ellers fant jeg en del styrke i det at fhs-situasjonen var noe nytt for alle elevene, og jeg hadde en generelt positiv innstilling.  

Fortalte ingen at jeg hadde psykiske problemer. Jeg hadde en del fravær, spiste i blant på rommet i stedet for på matsalen, løy om at jeg hadde halsbetennelse e.l, når jeg ikke klarte å møte opp noen dager, osv.  

- Men alt i alt gikk det veldig bra, og jeg synes det var et fantastisk år som jeg ikke ville vært foruten. Kanskje det beste året i mitt liv, som mange ofte sier om fhs-året.

Selv om jeg ikke var åpen om egne utfordringer, var det flere andre som var det på skolen. Vi hadde f.eks noen med kreft, et par med asperger, anorexi, ei med bipolar lidelse og psykoseproblematikk, flere hadde depresjon og/eller angst - mye forskjellig. Hos oss ble disse møtt med raushet og forståelse, i alle fall. - Og linjelærerne la veldig opp til at de som hadde utfordringer skulle trives og lykkes, og det var veldig fint 🙂