Min forelder har BPD

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene og min mor ble diagnostisert med BPD for noen dager siden. Hun oppdro meg på egenhånd. Til tross for noen fine stunder da vi bodde sammen, var det å flytte ut noe av det beste som kunne skje meg. Jeg har unngått å besøke henne siden, men vi har et relativt godt forhold over tlf. Selv har jeg blitt diagnostisert med barneautisme og ADHD, så det kan neppe ha vært lett for henne å oppdra meg med tanke på hennes ubehandlet diagnose. Til tross for det så synes jeg hun har gjort en bra joibb. Jeg bor for megselv, har både finanser og livet mitt under kontroll. Jeg studerer, og har venner etc.
jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på denne diagnosen. Liksom, ja jeg er kjempeglad for at jeg nå vet årsaken til hvorfor ting har vært som det har vært. Og jeg er glad på hennes vegne at hun endelig kan få den hjelpen hun trenger. Men allikevel så får tanken på dette meg til å gråte, og jeg føler meg frustrert og lettet på samme måte. Det kjennes ut som om jeg har blitt urettferdig behandlet, selv om hun ikke kunne noe for det. Å få høre at hun har fått en diagnose får meg til å gå igjennom flere episoder og hendelser som skjedde i fortiden som jeg egentlig har lagt bak meg. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne med tanke på hvordan jeg føler det nå da det er hun som sikkert har slitt mest. Også tenker jeg jo også at det er ganske unødvendig at jeg får disse følelsene nå da alt allerede har skjedd og ikke kan gjøres noe med...  jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med dette??

 

hmm... jeg ser for meg at grunnen til at jeg skrev det her er fordi at jeg ikke har noen å snakke om akkurat dette med?  Eller jeg har jo venner og sånt, men føler meg ikke komfortabel med å snakke med dem om dette. Moren min er vel den eneste familien jeg har også... så,  da kjennes det lettere å bare ta det opp med fremmede folk på internett. 
Takk for at du leste!

Anonymkode: 0b242...17d

[laban]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med dette??

Spør fastlegen din om det finnes kurs eller annet tilbud for pårørende der du bor. Evt. om hen har andre råd til deg.