Føler det ikke er håp

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg når jeg har det så vondt og derfor tar for mye piller og dermed ødelegger terapi og annet for meg selv? Har slitt veldig lenge og har ikke utholdenhet mer til å utholde vonde følelser. Jeg har holdt ut enormt mye. Nå er det som kroppen kollapser og jeg klarer ikke lenger stå i det, for det skjer så ofte at det er vondt. Og angsten/depresjonen ligger alltid der og sniker og biter meg i halen. Jeg er så trøtt av alt. Er veldig nede på mange måter og alt er tungt. 

Jeg har tenkt mye i det siste på om det er håp lenger, og i hvilken ende jeg bør begynne i, i dette enorme kaoset. Men så sier depresjonen at alt er nyttesløst og jeg mister alt pågangsmot som jeg en gang hadde. 

Problemene har klaket på seg i mange år etter å gått lenge ubehandlet. Det har bare utartet seg til dårlig økonomi, overvekt, problemer i forhold (jeg klarer ikke stole på andre), helsemessige utfordringer, og at angst/depresjon/ptsd har manifestert seg.

Jeg må reise langt til behandling og har angst for å reise. Jeg har tenkt på om jeg kan be legen om å henvise meg til noen her i området. Men det er langt fra så bra terapi.

Ikke minst sliter jeg med å slutte på tabletter som ødelegger. Jeg går ikke på mye, men nok til at det er nedbrytende. Jeg tør ikke si til legen dette, ikke til andre heller. Jeg sliter enormt med å holde ut hverdagen uten noe til å dempe det. Det føles uutholdelig. 

Dermed er jeg på en måte fanget i meg selv. Og jeg har ikke krefter mer. 

Anonymkode: 0ded2...5c5

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva gjør jeg når jeg har det så vondt og derfor tar for mye piller og dermed ødelegger terapi og annet for meg selv? Har slitt veldig lenge og har ikke utholdenhet mer til å utholde vonde følelser. Jeg har holdt ut enormt mye. Nå er det som kroppen kollapser og jeg klarer ikke lenger stå i det, for det skjer så ofte at det er vondt. Og angsten/depresjonen ligger alltid der og sniker og biter meg i halen. Jeg er så trøtt av alt. Er veldig nede på mange måter og alt er tungt. 

Jeg har tenkt mye i det siste på om det er håp lenger, og i hvilken ende jeg bør begynne i, i dette enorme kaoset. Men så sier depresjonen at alt er nyttesløst og jeg mister alt pågangsmot som jeg en gang hadde. 

Problemene har klaket på seg i mange år etter å gått lenge ubehandlet. Det har bare utartet seg til dårlig økonomi, overvekt, problemer i forhold (jeg klarer ikke stole på andre), helsemessige utfordringer, og at angst/depresjon/ptsd har manifestert seg.

Jeg må reise langt til behandling og har angst for å reise. Jeg har tenkt på om jeg kan be legen om å henvise meg til noen her i området. Men det er langt fra så bra terapi.

Ikke minst sliter jeg med å slutte på tabletter som ødelegger. Jeg går ikke på mye, men nok til at det er nedbrytende. Jeg tør ikke si til legen dette, ikke til andre heller. Jeg sliter enormt med å holde ut hverdagen uten noe til å dempe det. Det føles uutholdelig. 

Dermed er jeg på en måte fanget i meg selv. Og jeg har ikke krefter mer. 

Anonymkode: 0ded2...5c5

Hvordan ser døgnet ditt ut?

Kanskje du kan begynne med å innføre rutiner og faste tidspunkter i døgnet ditt? Ikke alt på en gang, men ta en ting av gangen. F.eks. fysisk mosjon, sosial kontakt med andre, meningsfylte aktiviteter, regelmessige og varierte måltider (god helse i god mat har jeg innsett), regelmessig søvnbehov og se på

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Hvordan ser døgnet ditt ut?

Kanskje du kan begynne med å innføre rutiner og faste tidspunkter i døgnet ditt? Ikke alt på en gang, men ta en ting av gangen. F.eks. fysisk mosjon, sosial kontakt med andre, meningsfylte aktiviteter, regelmessige og varierte måltider (god helse i god mat har jeg innsett), regelmessig søvnbehov og se på

Jeg er litt ustrukturert når det gjelder rutiner. Jeg er ikke flink til å få i meg skikkelig næring. Jeg ser sjelden andre folk, unntatt mannen min. Har isolert meg i mange år. Nå tør jeg ikke pga korona. Jeg kommer meg opp om morgenen, men det er ofte det. Utenom tur to ganger i uka. Jeg er ikke flink til å ta vare på meg selv lenger. Vet at det bare er mitt ansvar, men jeg er så utrolig tung. 

Anonymkode: 0ded2...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er litt ustrukturert når det gjelder rutiner. Jeg er ikke flink til å få i meg skikkelig næring. Jeg ser sjelden andre folk, unntatt mannen min. Har isolert meg i mange år. Nå tør jeg ikke pga korona. Jeg kommer meg opp om morgenen, men det er ofte det. Utenom tur to ganger i uka. Jeg er ikke flink til å ta vare på meg selv lenger. Vet at det bare er mitt ansvar, men jeg er så utrolig tung. 

Anonymkode: 0ded2...5c5

Har du barn? 

Anonymkode: c0c08...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du barn? 

Anonymkode: c0c08...4cb

Nei og gudskjelov for det. Valgte det bort pga økonomisk og det psykiske.

Anonymkode: 0ded2...5c5