Hvor går veien nå, Kupton/andre

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mange relasjonstraumer og hadde eupf før. Nå har de utredet meg på nytt og funnet ptsd, uspesifisert pf, gjentakende depresjoner og panikkangst. Jeg fylte ikke kriterier for eupf lenger. Men fortsatt trekk fra det, og avhengig/engstelig. Sliter voldsomt i relasjoner og noen ganger med regulering av følelser. 

Går i dbt nå, tidligere forsøkt gruppe og traumeterapi uten veldig stor fremgang. 

Jeg er ikke ferdig med fortiden og traumene. Gikk også i mange år uten terapi og det var veldig tungt.

Før var jeg veldig flink til å gjennomføre mål jeg satt meg. Siste årene har jeg gitt opp prosjekt etter prosjekt. Må reise langt til dbt behandling men sliter alvorlig med panikkangst. Så jeg kommer meg ikke dit. Jeg blir så fysisk dårlig av angsten at jeg skjelver, gråter, blir kvalm og svimmel, vrir meg i 6-7 timer, pga ufrivillige øyebevegelser. Kan det være noe annet enn angst, feks epilepsi? Det begynner med øyebevegelser, ikke angst. Jeg blir så dårlig at jeg aldri hadde kunnet dratt på langvarig bussreise. Ingen forstår det, legen og psykiatrisk helseteam er besatt av at jeg skal gå på dbt. Det er et bra opplegg, men det går mer på atferd og teknikker. Jeg er usikker på om det er nok. En psykolog mente at jeg ikke blir bedre før jeg eksponerer meg for bussen, men det er bare altfor grusomt med den angsten. Psykologen mente at vanlig terapi med psykolog ikke er nok fordi jeg har slitt i vanvittig mange år. 

Jeg håper du kan kommentere kupton og andre også. Det betyr mye for meg med innspill. 

 

Anonymkode: 960cb...3aa

[kupton]

Hvis du har en panikklidelse, bør du få behandling med SSRI. Angsten/fobien for bussen er agorafobi, og dette behandles psykologisk der eksponering er en del av behandlingen.

Jeg kjenner deg ikke, men kanskje må du gjennom en vellykket angstbehandling før du kan gå videre med dbt.

Det med øyebevegelsene må du nevne for en behandler/lege.

[AnonymBruker]

kupton skrev (16 minutter siden):

Hvis du har en panikklidelse, bør du få behandling med SSRI. Angsten/fobien for bussen er agorafobi, og dette behandles psykologisk der eksponering er en del av behandlingen.

Jeg kjenner deg ikke, men kanskje må du gjennom en vellykket angstbehandling før du kan gå videre med dbt.

Det med øyebevegelsene må du nevne for en behandler/lege.

En gentest viste at jeg har mindre effekt på ssri enn andre. Kan den fortsatt virke for meg? Kan Brintellix være et alternativ? Eller finnes det andre medisiner som kan hjelpe mot panikklidelse? Utenom benzo. 

Kan jeg be fastlegen om henvisning til en behandling for angst terapi med eksponering? Og nytter det egentlig for meg å ta den lange bussturen helt alene, som eksponering som kan hjelpe mot angsten? Jeg har hørt at for mye eksponering som en gjør alene kan virke mot sin hensikt? 

Jeg har unnlatt å nevne det med øyebevegelser, har trodd at det kun var angst, men nå begynner jeg å lure på om det kan være noe fysisk også. 

Betyr veldig mye med svar fra deg, nå er det mye forvirring her. Føler bussturen er selvpining og lurer på om det blir for voldsomt for meg å takle alene. Fikk beskjed om å ta bybussen alene her hjemme for å øve meg, men det er ikke så skremmende. Det er langdistanse som skremmer meg ekstremt.  

Anonymkode: 960cb...3aa

[kupton]

Først må jeg avklare det med panikk som kan være forvirrende fordi det har to betydninger. Panikk brukes vanligvis om særdeles sterk angst uavhengig av typen angst. Men i faglig sammenheng er panikklidelse mer enn 4 panikkanfall siste måned. Panikkanfall er definert som brått oppstående sterk angst som øker raskt til full intensitet og som dukker opp som lyn fra klar himmel helt uavhengig av situasjon. Like gjerne trygt i godstolen hjemme som ute på bussen. Er det slike "lyn fra klar himmel"-anfall du har? Eller er de knyttet til spesielle steder eller situasjoner.

Ja, du kan be fastlegen henvise deg for angstbehandling. Eksponeringen skal skje etter en plan, og det vil behandler lære deg. Å bare gå på bussen og kjøre langt er ikke ihh til en slik plan. Å at bybussen bør du fortsette med inntil du får en plan for eksponeringen.

Ja, nevn øyebevegelsene for din lege.

[AnonymBruker]

kupton skrev (13 timer siden):

Først må jeg avklare det med panikk som kan være forvirrende fordi det har to betydninger. Panikk brukes vanligvis om særdeles sterk angst uavhengig av typen angst. Men i faglig sammenheng er panikklidelse mer enn 4 panikkanfall siste måned. Panikkanfall er definert som brått oppstående sterk angst som øker raskt til full intensitet og som dukker opp som lyn fra klar himmel helt uavhengig av situasjon. Like gjerne trygt i godstolen hjemme som ute på bussen. Er det slike "lyn fra klar himmel"-anfall du har? Eller er de knyttet til spesielle steder eller situasjoner.

Ja, du kan be fastlegen henvise deg for angstbehandling. Eksponeringen skal skje etter en plan, og det vil behandler lære deg. Å bare gå på bussen og kjøre langt er ikke ihh til en slik plan. Å at bybussen bør du fortsette med inntil du får en plan for eksponeringen.

Ja, nevn øyebevegelsene for din lege.

Takk for oppklaringen. Jeg har nok i snitt rundt 4 eller flere panikkanfall i måneden, og de kan oppstå hvor som helst. Men oftest ute, spesielt hvis jeg skal noe sosialt eller reise, hvor det ikke er lett å bare dra hjem når jeg vil. Jeg føler ofte at et panikkanfall kan bygge seg opp over tid, over flere timer, før det slår ut i full angst. Det er som det skjer noe rart med øynene eller blikket først. Og så får jeg panikk for at jeg skal få ufrivillige øyebevegelser. Det slår garantert ut i løpet av noen timer, når jeg får den følelsen. Dette har jeg slitt med i over 10 år. En del av det er at jeg er livredd andre skal se det så det blir en slags sosial angst også - når jeg er i den settingen. Men det er ubehagelig hjemme også. Ofte får jeg det med øynene på lange slitsomme dager med lite/ingen mat eller drikke, hvor jeg blir veldig sliten og tom. 

Høres dette ut som panikklidelse? Eller kan det være noe fysisk? Tok EEG en gang for å sjekke ut epilepsi, og har prøvd migrene medisin, men jeg har ikke vært til øyespesialist. Mulig jeg har uregulert nær/langsynthet. Jeg skal nevne det for fastlegen. Men det har jeg uansett ikke hatt i 10 år. 

Det er veldig skremmende med et slik tap av kontroll når det gjelder synet, og jeg blir ofte småkvalm og svimmel, med mye fysisk ubehag. Så en lang busstur hvis dette skjer da, er jeg veldig redd for. 

Anonymkode: 960cb...3aa

[AnonymBruker]

Ps,

Jeg får en sterk uvirkelighetsfølelse når det med øynene pågår, og alle synsinntrykk blir på en måte skarpe/blendende. 

 

Anonymkode: 960cb...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for oppklaringen. Jeg har nok i snitt rundt 4 eller flere panikkanfall i måneden, og de kan oppstå hvor som helst. Men oftest ute, spesielt hvis jeg skal noe sosialt eller reise, hvor det ikke er lett å bare dra hjem når jeg vil. Jeg føler ofte at et panikkanfall kan bygge seg opp over tid, over flere timer, før det slår ut i full angst. Det er som det skjer noe rart med øynene eller blikket først. Og så får jeg panikk for at jeg skal få ufrivillige øyebevegelser. Det slår garantert ut i løpet av noen timer, når jeg får den følelsen. Dette har jeg slitt med i over 10 år. En del av det er at jeg er livredd andre skal se det så det blir en slags sosial angst også - når jeg er i den settingen. Men det er ubehagelig hjemme også. Ofte får jeg det med øynene på lange slitsomme dager med lite/ingen mat eller drikke, hvor jeg blir veldig sliten og tom. 

Høres dette ut som panikklidelse? Eller kan det være noe fysisk? Tok EEG en gang for å sjekke ut epilepsi, og har prøvd migrene medisin, men jeg har ikke vært til øyespesialist. Mulig jeg har uregulert nær/langsynthet. Jeg skal nevne det for fastlegen. Men det har jeg uansett ikke hatt i 10 år. 

Det er veldig skremmende med et slik tap av kontroll når det gjelder synet, og jeg blir ofte småkvalm og svimmel, med mye fysisk ubehag. Så en lang busstur hvis dette skjer da, er jeg veldig redd for. 

Anonymkode: 960cb...3aa

Det du beskriver er ikke panikkangst men angst for noe spesifikt 

Anonymkode: 962b6...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det du beskriver er ikke panikkangst men angst for noe spesifikt 

Anonymkode: 962b6...9b4

Da er jeg i så fall feildiagnostisert siden jeg har fått diagnosen panikklidelse da. Lurer på hva det er jeg egentlig sliter med. Forvirrende. 

Anonymkode: 960cb...3aa

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Takk for oppklaringen. Jeg har nok i snitt rundt 4 eller flere panikkanfall i måneden, og de kan oppstå hvor som helst. Men oftest ute, spesielt hvis jeg skal noe sosialt eller reise, hvor det ikke er lett å bare dra hjem når jeg vil. Jeg føler ofte at et panikkanfall kan bygge seg opp over tid, over flere timer, før det slår ut i full angst. Det er som det skjer noe rart med øynene eller blikket først. Og så får jeg panikk for at jeg skal få ufrivillige øyebevegelser. Det slår garantert ut i løpet av noen timer, når jeg får den følelsen. Dette har jeg slitt med i over 10 år. En del av det er at jeg er livredd andre skal se det så det blir en slags sosial angst også - når jeg er i den settingen. Men det er ubehagelig hjemme også. Ofte får jeg det med øynene på lange slitsomme dager med lite/ingen mat eller drikke, hvor jeg blir veldig sliten og tom. 

 

Anonymkode: 960cb...3aa

Dette høres ut som om at redselen for angsten trigger angsten din enda mer - det kjenner jeg selv godt til. Det er lite hyggelig. For øvrig, de symptomene du nevner, som jeg nå har tatt bort, er jo typiske fysiske symptomer ved angst. For meg kan det hjelpe å minne meg på at både angst og følelser er ikke farlige, men de er bare ubehagelige (i de aller fleste tilfeller - bør en si på dette forumet).

Du ser at jeg har uthevet en setning. Der har du faktisk funnet en del av årsaken til hvorfor du får det som du får det. Dersom du klarer å planlegge dagene dine slik at du ikke går en dag uten mat, er svært mye gjort. Jeg forstår det slik at dette er dager med hektisk program, og da er det viktig å planlegge dagen før slik at du faktisk har med deg tilstrekkelig med mat slik at du klarer deg igjennom dagen både fysisk og mentalt. Dette er grunnleggende egenomsorg og ivaretakelse.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Dette høres ut som om at redselen for angsten trigger angsten din enda mer - det kjenner jeg selv godt til. Det er lite hyggelig. For øvrig, de symptomene du nevner, som jeg nå har tatt bort, er jo typiske fysiske symptomer ved angst. For meg kan det hjelpe å minne meg på at både angst og følelser er ikke farlige, men de er bare ubehagelige (i de aller fleste tilfeller - bør en si på dette forumet).

Du ser at jeg har uthevet en setning. Der har du faktisk funnet en del av årsaken til hvorfor du får det som du får det. Dersom du klarer å planlegge dagene dine slik at du ikke går en dag uten mat, er svært mye gjort. Jeg forstår det slik at dette er dager med hektisk program, og da er det viktig å planlegge dagen før slik at du faktisk har med deg tilstrekkelig med mat slik at du klarer deg igjennom dagen både fysisk og mentalt. Dette er grunnleggende egenomsorg og ivaretakelse.

Jeg kunne ønske jeg var flinkere til grunnleggende egenomsorg. Jeg var flinkere til det før. Det er som om ting har gått helt i stå for meg og jeg er så utmattet. Skal huske å få i meg nok næring. Nå sitter jeg for øvrig på spesialistens kontor. Det var 4 foran meg i køa da jeg kom. Skal sjekke stoffskiftet. Jeg er så sliten at jeg nesten ligger i stolen og hodet faller fremover, jeg klarer knapt holde det oppe. Lenge siden jeg har spist, men trodde ikke jeg måtte vente så lenge. 

Anonymkode: 960cb...3aa