Gå til innhold

Dere som skriver med brukernavn er dere ikke redde for å bli gjenkjent?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 18.4.2021 den 19.37):

Dere som skriver med brukernavn er dere ikke redde for å bli gjenkjent? Er man på forumet en stund får man jo vite en god del informasjon om en bruker. Jeg skriver derfor nesten alltid som anonym... 

Anonymkode: 9ab53...f4f

Det er jo opp til hver enkelt i hvilken grad man ønsker å gjøre seg selv synlig på dette forumet. De som velger å gjøre seg selv litt mer synlige, gjør kanskje både seg selv om forumet en tjeneste. Forumet blir mer interessant og meningsfylt når vi ser noen "ekte" personer skrive. Jeg har vært mange år på dol, og synes jeg kjenner en del nick ganske godt. Jeg er glad for det jeg har lært av å lese innlegg fra blant andre Marye, Worrisome plenty, Stjernestøv, Påskelilje, Emilie, Nickløs, Grendel, Merida, Xtra. Shira, Duken, Fru 2020, Eva Sofie, Glitter, Lillemus - og andre. Nickene jeg nevnte er de jeg kunne se i denne tråden mens jeg skrev dette innlegget.  Noen av dem synes jeg at jeg kjenner ganske godt, andre har jeg lagt merke til de siste ukene.  De som skriver helanonymt, forblir like anonyme som folk jeg ser på t-banen. 

AnonymBruker skrev (På 18.4.2021 den 19.37):

Dere som skriver med brukernavn er dere ikke redde for å bli gjenkjent? Er man på forumet en stund får man jo vite en god del informasjon om en bruker. Jeg skriver derfor nesten alltid som anonym... 

Anonymkode: 9ab53...f4f

Tja, for min del er vel sånn at jeg ikke ønsker å bli gjenkjent, uten at jeg bruker mye energi på å være redd for at det skal skje. Jeg skriver så og si aldri anonymt, men deler heller ikke informasjon jeg ikke tåler at skal forbindes med meg. 

FjellOgDalar skrev (2 timer siden):

Anonymfunksjonen har jeg bare brukt noen få ganger, om jeg har hatt noen litt kleine spørsmål i somatikkforumene. 

Før kunne vi jo endre nick fra innlegg til innlegg selv, det hendte jeg endret nick om det var noe spesielt, men jeg kuttet det kjapt ut - jeg outet som regel meg selv med en gang når jeg skulle svare noen som hadde svart meg. 🤣

Lillemus skrev (7 minutter siden):

Før kunne vi jo endre nick fra innlegg til innlegg selv, det hendte jeg endret nick om det var noe spesielt, men jeg kuttet det kjapt ut - jeg outet som regel meg selv med en gang når jeg skulle svare noen som hadde svart meg. 🤣

Haha, det er så fælt når slikt skjer. Har skjedd meg også på andre forum, før da jeg skrev mer med AnonymBruker. 😅

Nei, jeg tror faktisk det er liten sjanse for å bli gjenkjent.  Verre før når alle visste hva ungene het, hvor jeg bodde osv.  Men ingen nå outer noen på gamle opplysninger, selv om endel vet hvem jeg er.

Annonse

AnonymBruker
Dorthe skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg tror faktisk det er liten sjanse for å bli gjenkjent.  Verre før når alle visste hva ungene het, hvor jeg bodde osv.  Men ingen nå outer noen på gamle opplysninger, selv om endel vet hvem jeg er.

Det er liten fare for å bli gjenkjent utenfra hvis en er forsiktig med hva en skriver. Men hva med folk som kjenner deg her inne? Siden en del vet hvem du er her, så skriver du vil ikke med nick om veldig personlige ting? 

Anonymkode: 53be2...407

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er liten fare for å bli gjenkjent utenfra hvis en er forsiktig med hva en skriver. Men hva med folk som kjenner deg her inne? Siden en del vet hvem du er her, så skriver du vil ikke med nick om veldig personlige ting? 

Anonymkode: 53be2...407

Jeg gjorde det før, men ser jo at alle «gamle» har moderert seg på samme måte.  Dette har jo helt til det siste vært et underholdningsforum så jeg skriver sjelden om kjipe personlige ting.  Og skriver aldri på psykiatri.

 

Endret av Dorthe
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.4.2021 den 19.37):

Dere som skriver med brukernavn er dere ikke redde for å bli gjenkjent? Er man på forumet en stund får man jo vite en god del informasjon om en bruker. Jeg skriver derfor nesten alltid som anonym... 

Anonymkode: 9ab53...f4f

bare et side-spørsmål. kanskje en må reflektere litt over hvorfor det er så kjempe problematisk om noen skulle gjwenkjenne deg. har man egentlig så mange hemmeligheter, annet enn kanskje egen smerte ? bør den smerten skjules så mye ? 

Anonymkode: b02d6...41f

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

bare et side-spørsmål. kanskje en må reflektere litt over hvorfor det er så kjempe problematisk om noen skulle gjwenkjenne deg. har man egentlig så mange hemmeligheter, annet enn kanskje egen smerte ? bør den smerten skjules så mye ? 

Anonymkode: b02d6...41f

Kommer jo litt an på. Her inne viser jeg jo mye av "medaljens bakside" med meg selv. Ting jeg prøver å skjule ellers. Det vil si mine nærmeste vet jo hva jeg baler med, men om noen andre skulle kjenne meg igjen, som jeg egentlig ikke vil vise hvor ille det kan være, så ville det føltes ubehagelig. Mine nærmeste vet for øvrig ikke alt, og det er for å skåne de. Har også moderert meg litt her inne, og det er for å skåne andre, ikke trigge andre (feks selvskading), men også for å skåne meg selv  fra å bli for mye angrepet eller å kjenne på skam i etterkant. 

Men jeg tror at det er kun de som kjenner meg godt som kan kjenne meg igjen, og jeg skriver ikke om noe her som ikke de vet. Hvis de ikke vet så har jeg ikke skrevet om det her heller. Sånn generelt sett da. Kan jo glemme meg hvis jeg er grepet veldig av det emosjonelle. Da kan mye fornuftig forsvinne fra Glitter sitt hode ja. :)

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen som er sikker på at de har gjenkjent noen her inne? Og i såtilfelle: hva skulle til for å vite at dette var den personen? 

Ja, men det er mange år siden, på et delforum som ikke eksisterer lenger. Det het "Et barn for lite", og der ble det selvsagt skrevet veldig personlige historier med spesielle kjennetegn (barnets alder, kjønn, tid og sted for hva som skjedde, osv.). Vi hadde såvidt møtt hverandre lenge før hun mistet barnet sitt, og vi hadde ikke kontakt lenger da det skjedde. Men jeg hadde hørt om det fra en slektning av henne som jeg kjente mye bedre og traff oftere.  

Jeg skrev til mammaen jeg kjente igjen, fortalte hvilket nick jeg hadde, og at jeg hadde forstått hvem hun var. Vi skrev noen få  meldinger til hverandre etter det. Men hun sluttet å være på forumet da hun fikk et nytt barn. 

Ellers er jeg nesten helt sikker på at en mor som var på Foreldreforum samtidig med meg, hadde barn på samme skole som jeg hadde da. Men det var en av landets aller største barneskoler på den tiden, så det var fortsatt mange å velge mellom 😉 Jeg tror også jeg jobbet i samme firma som en som beskrev samlivsbruddet sitt veldig detaljert her, men vi var ikke venner privat. 

Alt dette var på en tid da det var mange faste og høyt aktivitetsnivå her, og mange røpet både det ene og det andre om privatlivet sitt. Nå er det såpass få faste brukere her at det er lite sannsynlig å bli gjenkjent av "naboen". Folk skriver heller ikke på samme detaljnivå på et så åpent forum lenger. Selv om man vet f.eks. landsdel, yrke og antall barn på noen, er det fortsatt mange å velge mellom. 

 

Jeg er litt redd for å bli gjenkjent av folk jeg kjenner, men det ville ikke vært helt krise. 

Når man har nick må man enten være forsiktig med å skrive veldig utleverende ting, eller være veldig nøye å anonymisere. 

Det er altså noen ulemper med det. 

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen som er sikker på at de har gjenkjent noen her inne? Og i såtilfelle: hva skulle til for å vite at dette var den personen? 

Anonymkode: 70a19...397

Ja, vet hvem fire-fem er på Facebook. 

Anonymkode: f494f...21c

Ikkeanonymnok

Selvsagt redd for å bli gjenkjent, men jeg utleverer ikke så mye om meg selv her. Dessuten er det svært få som vet noe særlig om meg i RL og da stort sett helsepersonell. Så jeg tror sjansen er svært liten. Har jo nå i tillegg et lite utleverende nick. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det noen som er sikker på at de har gjenkjent noen her inne? Og i såtilfelle: hva skulle til for å vite at dette var den personen? 

Anonymkode: 70a19...397

Jeg har gjenkjent en her inne på en felles interessegruppe på fb, men jeg har selvfølgelig ikke sagt noe om det til vedkommende. I dette tilfellet har vedkommende gitt såpass mange opplysninger om seg selv her inne at jeg ikke var i tvil overhodet. Det er ikke en anonym bruker, såpass kan jeg si. 

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

bare et side-spørsmål. kanskje en må reflektere litt over hvorfor det er så kjempe problematisk om noen skulle gjwenkjenne deg. har man egentlig så mange hemmeligheter, annet enn kanskje egen smerte ? bør den smerten skjules så mye ? 

Anonymkode: b02d6...41f

Med fare for å høres frekkere ut enn det som er meningen(som dessverre lett kan skje online), er det ikke ironisk at dette innlegget kommer fra en anonymbruker? ;)

Dette blir litt som debatten om man skal blogge/twitre/kommentere under fullt navn, selv om det ikke er sammenlignbart på alle måter. Noen trives med å være svært åpne, andre gjør rett og slett ikke det. Noen ønsker å kunne fortelle noe personlig uten å bli "mast på" ved senere anledninger, eller at det kan bli misforstått av mennesker man forholder seg til. Det kan lett mistolkes som at folk ønsker å spre støtende kommentarer og hets uten å bli konfrontert med det, men det kan like gjerne handle om at man ønsker å debattere uten å måtte forholde seg til bias om kjønn, alder, yrke eller utdanning. 

Dersom man hadde ønsket at folk man kjenner IRL skulle høre dette, så hadde man vel fortalt dem det. Men for noen er noe av hensikten nettopp å få tanker og innspill fra folk som ikke kjenner en IRL, å "lette sitt hjerte" for relativt ukjente. Noen forstår dette behovet, andre ikke...

Og det kan også handle om hensyn til andre! Enten man har blitt godt kjent med andre brukere og har møtt dem IRL, har dem på Facebook osv, eller har fortalt nok i ulike tråder til at man kan bli gjenkjent, så ønsker man i alle fall å ta familie/samlivsproblemer anonymt. Skjønner folk hvem man er,"outer" man samtidig datteren eller partneren man har problemer med.  

Anonymkode: ba785...54b

Jeg kjente jeg ble litt småstressa da psykiateren googlet kombinasjonen av medisinene jeg tar og klikket seg inn på dol, hvor "noen" så klart hadde spurt om erfaringer med disse medisinene. Det er liksom ikke en vanlig kombinasjon. Ikke hadde jeg fått noen svar her heller, så det var jo tydelig ikke noe som opptok veldig mange mennesker 😅 Men psykiateren var av den små-senile, stressa typen (veldig hyggelig altså, men litt surrete), og jeg er ikke engang i nærheten av å hete noe som ligner på Trine, så jeg tror ikke hun tok koblingen. Men det føltes av en eller annen grunn litt kleint. Jeg tror ikke psykiatere sitter og leser hva pasientene skriver på dol, og jeg har ikke skrevet noe som ville overrasket en behandler dersom personen har lest journalen min. Men jeg hadde veldig lite lyst til å få spørsmålet om det var meg. 

Bortsett fra det, har jeg noen dolere på facebook og instagram, men de har jo aldri kjent meg som noe annet enn Trine, så de vet jo hvor kokko jeg er 🤣 Jeg har blitt gjenkjent av en på en facebook-gruppe, men det bryr meg egentlig fint lite. Jeg pleier ikke utbrodere like mye i virkeligheten, som jeg kan gjøre på dol. Men det handler mest om at jeg søker svar der jeg tror jeg kan få best svar, og noen ganger føler jeg for å skåne de rundt meg litt. Å for eksempel snakke om selvmord med foreldre er ikke så greit fordi det vil gi dem unødig bekymring. Mens på dol er det ingen som sitter hjemme og bekymrer seg for at jeg skal hoppe utfor ei bru. Men samtidig er det ingenting det er krise for meg at de nærmeste får vite. De vet litt/endel om det aller meste uansett. Men hvis jeg skulle skrive noe om noen andre, blir det annerledes. Da har jeg jo et ansvar for at den andre personen ikke blir gjenkjent.

Jeg vet at jeg har skrevet ting som har hjulpet andre (ikke på dol da), nettopp fordi jeg er åpen og ikke bryr med å pynte veldig mye på ting og ikke tenker altfor mye over hvem som kan komme til å lese det jeg skriver. Jeg vil gjerne være åpen om hvordan jeg fungerer fordi det gjør det lettere for andre å forstå meg, og noen ganger gjør det det lettere for andre å forstå seg selv, eller en av deres nærmeste. Jeg har fått høre at på grunn av det jeg skriver på en facebook-gruppe, har det blitt lettere for en person å forstå samboeren sin. Det er jo bra :) Så min erfaring er at min manglende evne til å føle skam, er mer til nytte enn til problem for andre 😂

Gjest Anonym 2

Jeg lagde meg en anonym bruker jeg, visste ikke at det gikk an å bruke anonym bruker. Ingen finner ut hvem jeg er, tror jeg. Jeg vil tro at det er vanskelig å finne ut av hvem dere andre er også😊 Jeg vet ihvertfall ikke hvem noen av dere er.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...