Gå til innhold

Blir introverte og unnvikende ensomme?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! Jeg har unnvikende Pf, og føler selv at jeg er veldig introvert, jeg snakker lite med folk, og er pga unnvikende Pf ekstremt redd for andre menneskers kritikk og fordømmelse, samt konfliktsky. Føler alltid på at jeg ikke strekker til i sosiale settinger. 

Samvær med andre er som oftest slitsomt, og jeg merker en lettelse når jeg kan lukke døren og få fred. Jeg er derfor veldig dårlig til å ta initiativ til sosial kontakt. Jeg har kone, barn og barnebarn. Min trang til å unngå andre gir meg sterk skyldfølelse, jeg burde ringe mer til barn og venner, jeg er en dårlig bestefar fordi jeg har trang til å trekke meg unna, lite tilstede. Gir jeg etter for min trang til å unnvike andre vil jeg gradvis miste kontakt med viktige personer i mitt liv... og det skremmende er det er ingenting i meg, bortsett fra skyldfølelse, som motiverer meg mot å gjøre noe.

Er flere som slås mot dette? Jeg har nesten aldri hatt lange perioder alene, og vet ikke hvordan jeg vil takle langvarig ensomhet. Blir introverte og unnvikende personer ensomme? Tror nok det.... 

 

Anonymkode: 7708d...6d3

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/460681-blir-introverte-og-unnvikende-ensomme/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Blir introverte og unnvikende personer ensomme? Tror nok det....

Ikke nødvendigvis. Vi er jo alle forskjellige, selv vi som har samme diagnose. Noen trives med lite kontakt med familie og venner og føler seg ikke ensomme av den grunn, mens andre igjen føler seg ensomme og kunne ønske at de hadde mer kontakt med familie og flere venner -men får det ikke til pga hemningene diagnosen gir. 

 Jeg føler meg ikke ensom. Jeg trives med den lille egenproduserte familien min og de nære vennene mine. Jeg har også en liten jobb å gå til, og jeg har en hobby. Det er nok for meg :)

Anonymkode: d6d12...7bf

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trodde de med unnvikende pf ikke hadde venner og kone og barn jeg.. Pga at de er så redde for å bli avvist osv? 

Anonymkode: 0af05...fcc

Det er fullt mulig å bli gift og få barn med den diagnosen. Å få gode venner også. Men en viktig ting er at jeg tror vi må føle oss trygge først. Når tilliten er der synes jeg det ikke er vanskelig å få til nære relasjoner. Har nok behov for en del betryggelser og forsikringer først da, men når jeg vet 100% at de andre er til å stole på, kan de få en venn for livet i retur.

Anonymkode: d6d12...7bf

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fullt mulig å bli gift og få barn med den diagnosen. Å få gode venner også. Men en viktig ting er at jeg tror vi må føle oss trygge først. Når tilliten er der synes jeg det ikke er vanskelig å få til nære relasjoner. Har nok behov for en del betryggelser og forsikringer først da, men når jeg vet 100% at de andre er til å stole på, kan de få en venn for livet i retur.

Anonymkode: d6d12...7bf

Da kan du vel ikke ha en så alvorlig grad av den? De jeg kjenner med den diagnosen er så redde at de har isolert seg helt, i lang tid

Anonymkode: 0af05...fcc

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da kan du vel ikke ha en så alvorlig grad av den? De jeg kjenner med den diagnosen er så redde at de har isolert seg helt, i lang tid

Anonymkode: 0af05...fcc

Det finnes ulike grader av enhver sykdom. 

Anonymkode: d6d12...7bf

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan har du klart å få venner og kone med den diagnosen? 

Anonymkode: 0af05...fcc

Da jeg var yngre var jeg ikke så preget av pf, merket det først i midten av 20 årene, og neste 30 årene har det gått gradvis nedover. De fleste av mine venner er folk jeg kjenner fra jeg var ung, og samme med min kone. 

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg har unnvikende Pf, og føler selv at jeg er veldig introvert, jeg snakker lite med folk, og er pga unnvikende Pf ekstremt redd for andre menneskers kritikk og fordømmelse, samt konfliktsky. Føler alltid på at jeg ikke strekker til i sosiale settinger. 

Samvær med andre er som oftest slitsomt, og jeg merker en lettelse når jeg kan lukke døren og få fred. Jeg er derfor veldig dårlig til å ta initiativ til sosial kontakt. Jeg har kone, barn og barnebarn. Min trang til å unngå andre gir meg sterk skyldfølelse, jeg burde ringe mer til barn og venner, jeg er en dårlig bestefar fordi jeg har trang til å trekke meg unna, lite tilstede. Gir jeg etter for min trang til å unnvike andre vil jeg gradvis miste kontakt med viktige personer i mitt liv... og det skremmende er det er ingenting i meg, bortsett fra skyldfølelse, som motiverer meg mot å gjøre noe.

Er flere som slås mot dette? Jeg har nesten aldri hatt lange perioder alene, og vet ikke hvordan jeg vil takle langvarig ensomhet. Blir introverte og unnvikende personer ensomme? Tror nok det.... 

 

Anonymkode: 7708d...6d3

Jeg synes ikke du høres spesielt introvert ut. Introverte trives jo nettopp alene.

Anonymkode: 90f5d...853

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...