AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 Skrevet 26. april 2021 Er det vanlig at ny psykiater selv ønsker å gjøre seg opp en mening om hva som feiler en, og ikke automatisk godta allerede eksisterende diagnoser? Jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei av dette nå. Dette er tredje gang jeg gjennomgår (snart ferdig) en grundig psykiatrisk vurdering fordi jeg har fått ny psykiater. Men svarene blir jo alltid de samme. Til nå har han konkludert med BP1 og trekk fra unnvikende og avhengig pf. Tidligere hadde jeg jeg BP1 og unnvikende pf. Skal jeg tro på han siste, eller på den som utredet meg forrige gang? Anonymkode: c1fc9...f48 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 Skrevet 26. april 2021 Hvorfor går du til dps? Kan du ikke få utlevert medisiner av fastlegen bare da? Anonymkode: 0c215...4ec 0 Siter
kupton Skrevet 26. april 2021 Skrevet 26. april 2021 Jeg synes dette høres ut som et kvalitetstegn. Det er nok av eksempler på det motsatte og de negative følgene av det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 Skrevet 26. april 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hvorfor går du til dps? Kan du ikke få utlevert medisiner av fastlegen bare da? Anonymkode: 0c215...4ec Fordi jeg er blant de uheldige som er syk og har et komplekst sykdomsbilde som krever spesialisthåndtering, og fordi jeg er heldig. Altså fordi jeg er og uheldig og heldig på samme tid 😉 kupton skrev (30 minutter siden): Jeg synes dette høres ut som et kvalitetstegn. Det er nok av eksempler på det motsatte og de negative følgene av det. Det er bra. Jeg har et godt inntrykk av ham for han virker veldig dyktig og solid. Og det aller beste er at han skal være min faste psykiater framover. Han har lovet å ikke gi meg opp, for han skal ingen steder som han sier. Han ønsker å være en stabil faktor i livet mitt. Han har også gitt meg tro på at vi skal fikse utfordringene sammen, og det gir meg trygghet, ro og håp. Ja, faktisk også glede. Jeg ser liksom lyset i enden av tunnelen nå som fører videre til et bedre liv med bedre funksjon. Det skal bli deilig å komme ut på andre siden! 🙂 Anonymkode: c1fc9...f48 3 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 Skrevet 26. april 2021 Er så optimist vet du (du = den som gidder å lese) Blir så lett revet med av noe positivt og får kanskje da et litt for fargerikt språk, ser jeg. Mangler liksom bare på slutten: "Og så levde jeg lykkelig alle mine dager" Men så er jeg samtidig også en pessimist som lett lar meg dra ned når det føles grunn til det. Jeg er tidvis veldig nevrotisk og engstelig av meg også. Kanskje en litt needy person som er avhengig av at noen er der for meg og forsikrer meg om at alt vil gå bra. Og det er rart, for jeg er godt voksen for å si det sånn.. 🤮 Anonymkode: c1fc9...f48 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 Skrevet 26. april 2021 Men jeg ER jo sterk da, det skal jeg ha. Jeg er både ressurssterk, og mentalt sterk når det trengs. Jeg har stått i mange vanskelige ting og klart meg bra her i livet, tross alt. Og jeg har det bra på så mange måter. Tror jeg må slutte å være så introspektiv og opptatt av hvordan jeg er og ikke er, hva jeg føler og hvordan jeg tenker. Det er en side ved meg selv som jeg bør legge av meg. Jeg er bare et menneske som alle andre, et normalt menneske med alle fasetter og sider et menneske har. Et menneske som i likhet med alle andre har opplevd min skjerv av motgang, men også medgang. Trenger ikke å sykeliggjøre meg selv så mye, selv om jeg har noen utfordringer. Alle har vi jo svake og sterke sider, det er ikke noe spesielt som bare gjelder meg. Så nå er jeg optimistisk igjen og tror på at det vil gå bra med meg videre også. Jeg skal bli meg selv igjen nå etter 3-4 år med ustabilitet. Dette greier jeg, -med litt hjelp på veien videre! 💪 Anonymkode: c1fc9...f48 1 Siter
Eva Sofie Skrevet 28. april 2021 Skrevet 28. april 2021 Håper du klarer å arbeide målrettet og godt i og ikke minst mellom terapitimene med denne gode psykiateren som har lovet å være der lenge for deg og som det virker som du stoler på og har tillit til. Det å ha en stabil terapeut i livet er nesten Alfa og Omega når det kommer til terapi. Selv opplevde jeg å ha 8 terapeuter i løpet av to år og jeg gikk tydelig bakover i mitt funksjonsnivå etter å ha kommet langt etter 11 måneders innleggelse. Det var som å se effekten av innleggelsen renne som sand mellom fingrene mine. Så mitt råd til deg nå er å gripe den muligheten du er så heldig, og uheldig på samme tid som du sier, og go for it! Lykke, lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.