Dukkemannen - reportasje i VG + podcast

[frosken]

Jeg startet dagen med å lese en ganske oppsiktsvekkende reportasje i VG om den tidligere psykologen Sverre Varhaug: https://www.vg.no/spesial/2021/grenselos-terapi/jans-historie/?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row2_pos1 (jeg vet dessverre ikke om dette ligger innenfor betalingsmur eller ikke). De har også laget en podcast om saken som har fått tittel "Dukkemannen". 

Det er skremmende å lese hvordan han fikk pasientene til å tro de hadde vært utsatt for overgrep i barndommen og at løsningen lå i behandling som innebar seksuelle handlinger fra psykologens side. Men samtidig synes jeg podcasten også er noe ensidig, da de tar for gitt at Varhaug bevisst manipulerte sine pasienter til å tro at de var blitt utsatt for overgrep. Jeg har hørt om ganske mange personer opp gjennom årene som har blitt overbevist om at de har vært utsatt for overgrep. Derav også debattene som har vært om falske minner. Dette har allikevel ikke blitt forstått som bevisst manipulasjon fra behandlernes side, men mer som behandlere fullstendig på "villspor"; altså behandlere som selv har trodd på det de driver med. 

Varhaug var jo heller ikke den eneste som har brukt sex som virkemiddel i behandling i Norge på 70- og 80-tallet, - og det skjedde en god del merkelige ting innenfor rammene som karakteranalytisk behandling. 

Jeg synes det er sjokkerende å se hvor lenge Varhaug fikk fortsette med sine metoder og overgrep. Men savner at VG i noe større grad ser at det han drev med skjedde i en tid hvor det foregikk også andre ting som i dag vil bli oppfattet som feil. 

@kupton: Kan du si noe om i hvilken norsk psykiatri har vært opptatt av denne saken tidligere? Var det kjent at denne formen for "behandling" foregikk noen steder?

 

[motorPrøysen]

Har du hørt hele podcasten? Ut fra hva ofrene selv forteller, spesielt "Knut" og "Jan", virker det klart at de kom til terapien uten noen minner om overgrep overhodet. Deretter identifiserte Varhaug at de led av noe alvorlig som sannsynligvis var knyttet til fortrengte seksuelle overgrep. Dette ble brukt som påskudd for å utnytte dem seksuelt (angivelig skulle det lokke frem minner).

Det virker helt usannsynlig for meg at Varhaug hadde gode intensjoner. Selv om han jobbet i en tid med flere terapimetoder som i dag ville medført klare rammebrudd, så framstår alt han gjorde som motivert av egen tilfredsstillelse og uten hensyn til pasientene. 

Så kan man spørre seg i hvilken grad han rasjonaliserte det han gjorde for seg selv, i hvilken grad egoismen og det at han skadet andre var ubevisst for ham — men det blir jo en rent teoretisk diskusjon. Jeg syns det er riktig av VG å ikke fokusere for mye på dette, husk at Varhaugs ofre også har vist journalisten en stor tillit. Forsøk på å forstå, forklare eller i verste fall bortforklare Varhaugs handlinger kunne lett fortont seg som et svik for dem og i verste fall blitt en form for retraumatisering. 

Denne saken er et eksempel på hvor galt det kan gå når terapeuten er langt mer forstyrret enn pasientene sine, og det er et argument for at reaksjonene bør være sterke og varige når terapeuten misbruker makten han har for å oppnå egen tilfredsstillelse. 

 

Endret 1. mai 2021 av motorPrøysen

[frosken]

motorPrøysen skrev (12 minutter siden):

Har du hørt hele podcasten? Ut fra hva ofrene selv forteller, spesielt "Knut" og "Jan", virker det klart at de kom til terapien uten noen minner om overgrep overhodet. Deretter identifiserte Varhaug at de led av noe alvorlig som sannsynligvis var knyttet til fortrengte seksuelle overgrep. Dette ble brukt som påskudd for å utnytte dem seksuelt (angivelig skulle det lokke frem minner).

Det virker helt usannsynlig for meg at Varhaug hadde gode intensjoner. Selv om han jobbet i en tid med flere terapimetoder som i dag ville medført klare rammebrudd, så framstår alt han gjorde som motivert av egen tilfredsstillelse og uten hensyn til pasientene. 

Så kan man spørre seg i hvilken grad han rasjonaliserte det han gjorde for seg selv, i hvilken grad egoismen og det at han skadet andre var ubevisst for ham — men det blir jo en rent teoretisk diskusjon. Jeg syns det er riktig av VG å ikke fokusere for mye på dette, husk at Varhaugs ofre også har vist journalisten en stor tillit. Forsøk på å forstå, forklare eller i verste fall bortforklare Varhaugs handlinger kunne lett fortont seg som et svik for dem og i verste fall blitt en form for retraumatisering. 

Denne saken er et eksempel på hvor galt det kan gå når terapeuten er langt mer forstyrret enn pasientene sine, og det er et argument for at reaksjonene bør være sterke og varige når terapeuten misbruker makten han har for å oppnå egen tilfredsstillelse. 

 

Nei, har ikke hørt ferdig hele podcasten ennå, - og er enig i at hensynet til de som er blitt intervjuet er svært viktig her. 

Uten på noen måte å forsvare Varhaug, - så ble jeg allikevel opptatt av at jeg har hørt om flere pasienter som selv ikke har hatt noen minner som tyder på overgrep, og som så har blitt fortalt at deres symptomer allikevel taler for det.  Det har i enkelte smale fagmiljøer vært stor tiltro til at man kan slutte fra symptomer til årsak til symptomene. Det er en del år siden de fleste av disse historiene, tror jeg hørte om de fleste helt på slutten av 90-tallet. 

Har du hørt Varhaug-saken diskutert i fagkretser tidligere? Er den velkjent?

[AnonymBruker]

Hvorfor kalles han Dukkemannen?

Anonymkode: ab4cd...56a

[motorPrøysen]

Jeg hadde hørt om Varhaug, men kjente på ingen måte til omfanget av eller detaljene i saken. 

Jeg tror kanskje jeg forstår poenget ditt litt bedre nå, at det i en periode var vanlig at terapeuter "gravde" etter fortrengte, traumatiske minner, ofte med alvorlige konsekvenser — Thomas Quick og Bjugn-saken er jo andre famøse saker i så måte. Elizabeth Loftus gjorde en viktig jobb med sin forsking på "falske minner", noe som var medvirkende for at denne terapitilnærmingen stort sett er et tilbakelagt stadium i dag.

Jeg er enig med deg i at dette er en relevant kontekst for det Varhaug gjorde, men jeg synes ikke det endrer det klare inntrykket av at av han som terapeut handlet i ond tro.

[kupton]

1. Nei, jeg har aldri hørt om denne typen «behandling».

2. Ja, jeg har dessverre opplevd flere som jeg er sikker på induserte alvorlige falske minner. Jeg sto selv ganske langt frem i kampen mot Betania Malvik. 
 

3. Ja, jeg har opplevd alt for mange «traumeterapeuter» som ser traumer hos alle pasienter. Også i nyere tid. 

[AnonymBruker]

Hvorfor kalles han Dukkemannen? Dere har lest pluss artikkelen og så vet dere ikke hvorfor han kalles Dukkemannen. Kanskje det er en skrivefeil og at det istedet skulle være Kukkemannen? Hvem vet. 

Anonymkode: ab4cd...56a

[frosken]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hvorfor kalles han Dukkemannen? Dere har lest pluss artikkelen og så vet dere ikke hvorfor han kalles Dukkemannen. Kanskje det er en skrivefeil og at det istedet skulle være Kukkemannen? Hvem vet. 

Anonymkode: ab4cd...56a

i den andre podcastepisoden omtales han av en tidligere kollega som "dukkemannen", de omtaler blant annet kroppsspråket hans.  Ut over det vet jeg foreløpig ikke hvorfor de har valgt den tittelen. 

[frosken]

kupton skrev (1 time siden):

1. Nei, jeg har aldri hørt om denne typen «behandling».

2. Ja, jeg har dessverre opplevd flere som jeg er sikker på induserte alvorlige falske minner. Jeg sto selv ganske langt frem i kampen mot Betania Malvik. 
 

3. Ja, jeg har opplevd alt for mange «traumeterapeuter» som ser traumer hos alle pasienter. Også i nyere tid. 

Jeg har tidligere lest om Ola Raknes og hans bruk av Reich sine metoder, f.eks. her: Ukritisk biografi | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)   

Tror du at slike metoder ikke har vært i bruk i Norge etter Raknes? Jeg har fra tid til annen hørt historier fra karakteranalytisk praksis som fortsatt sjokkerer. 

[frosken]

motorPrøysen skrev (3 timer siden):

Jeg hadde hørt om Varhaug, men kjente på ingen måte til omfanget av eller detaljene i saken. 

Jeg tror kanskje jeg forstår poenget ditt litt bedre nå, at det i en periode var vanlig at terapeuter "gravde" etter fortrengte, traumatiske minner, ofte med alvorlige konsekvenser — Thomas Quick og Bjugn-saken er jo andre famøse saker i så måte. Elizabeth Loftus gjorde en viktig jobb med sin forsking på "falske minner", noe som var medvirkende for at denne terapitilnærmingen stort sett er et tilbakelagt stadium i dag.

Jeg er enig med deg i at dette er en relevant kontekst for det Varhaug gjorde, men jeg synes ikke det endrer det klare inntrykket av at av han som terapeut handlet i ond tro.

Etter å ha hørt hele podcast-serien, så er jeg ganske satt ut av hvilken forferdelig sak dette er. Kombinasjonen av seksuelle overgrep og utnyttelse av pasientenes avhengighet til behandler, er ganske vanvittig. 

Jeg er enig med Lars Weisæth i at denne historien bør fortelles. Heldigvis er det lite sannsynlig at seksuelle overgrep i et slikt omfang skjer fortsatt.  Jeg mener imidlertid at det fortsatt er relevant å være oppmerksom på den gjensidige avhengigheten som kan oppstå mellom pasient og behandler, og at pasienter kan bli gående veldig lenge i behandlinger som ikke er konstruktive. 

Endret 1. mai 2021 av frosken

[kupton]

frosken skrev (3 timer siden):

Jeg har tidligere lest om Ola Raknes og hans bruk av Reich sine metoder, f.eks. her: Ukritisk biografi | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)   

Tror du at slike metoder ikke har vært i bruk i Norge etter Raknes? Jeg har fra tid til annen hørt historier fra karakteranalytisk praksis som fortsatt sjokkerer. 

Jeg hørte tidlig om Raknes og disse metoder. Jeg bestemte meg raskt for at dette ikke var noe for meg. 
Jeg jobbet sgs hele tiden på en ny avd som åpnet i 1980. Vi var heldige og slapp å ha med oss gammelt arvegods fra gammelpsykiatrien. 

[Eva Sofie]

frosken skrev (På 1.5.2021 den 13.31):

Jeg synes det er sjokkerende å se hvor lenge Varhaug fikk fortsette med sine metoder og overgrep. Men savner at VG i noe større grad ser at det han drev med skjedde i en tid hvor det foregikk også andre ting som i dag vil bli oppfattet som feil. 

Dette var en fæl sak på mange måter. Jeg hører nå på podcastepisode nr. 1 av 6. Jeg er sjokkert over at en terapeut får tilbake sin autorisasjon etter en tid etter å ha sonet for seksuelle overgrep mot egne pasienter i egen praksis. Hvor vanlig er dette? Kan en ikke føle seg trygg når en går i terapi for at en ikke har å gjøre med en tidligere straffedømt for overgrepssaker? Jeg vet ikke hvordan det er med ansettelse av terapeuter (psykologer), men antar de går inn som ansatte innen helse- og omsorgsyrker samt støttekontakt generelt, hvor en må fremvise politiattest ved ansettelse. Hvordan følges dette opp hos privatpraktiserende som er sin egen høyeste leder? Vet @kupton noe om dette?

Litt av denne problematikken blir jo også belyst i boken "Skadelige samtaler" som Kupton tipset om for en stund siden. Jeg leste boken i fjor sommer med stor interesse. Da ble det jo stilt et betimelig spørsmål: Under Me too-kampanjen, var det merkverdig stille blant psykiatriske pasienter. Men vi vet svært godt at det forekommer. Kanskje hyppigere enn vi liker å tro, siden terapien foregår i et lukket rom dekket til av taushetsplikten. Og pasienten ties til taushet av skyld, skam, misforhold i maktbalanse m.m. Igjen er det den som ikke har grunn til å bære byrden, som er den som må gjøre det. Som en psykolog på den første avdelingen jeg var innlagt ved sa: "Det er naturens iboende faenskap". På dagen i dag har jeg et litt trist jubileum - det er 19 år siden jeg første gang ble innlagt på en psykiatrisk avdeling. Huff...  

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2021 den 14.34):

Hvorfor kalles han Dukkemannen?

Anonymkode: ab4cd...56a

Ja, det var som @frosken skrev, bl.a. kroppsspråket hans, men det ble også nevnt så vidt i 1. episode også, der han beskrives til å ha lite mimikk i ansiktet. Jeg vil derfor tro det handlet om at han fremsto som en uttrykksløs og livløs dukke i samspill med andre mennesker? Kanskje delvis forklaring til en del av helhetsbildet til hvorfor han gjorde de forbrytelsene han gjorde...?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (27 minutter siden):

Ja, det var som @frosken skrev, bl.a. kroppsspråket hans, men det ble også nevnt så vidt i 1. episode også, der han beskrives til å ha lite mimikk i ansiktet. Jeg vil derfor tro det handlet om at han fremsto som en uttrykksløs og livløs dukke i samspill med andre mennesker? Kanskje delvis forklaring til en del av helhetsbildet til hvorfor han gjorde de forbrytelsene han gjorde...?

Ja, og så leste jeg at kolleger og andre som hadde å gjøre med han i rettsinstansene syntes han hadde en noe blek og glassaktig hud. Så hadde han visst nye klær hver dag og tedde deg litt kunstig og var forfengelig. 

Anonymkode: ab4cd...56a

[Eva Sofie]

motorPrøysen skrev (På 1.5.2021 den 14.08):

Har du hørt hele podcasten? Ut fra hva ofrene selv forteller, spesielt "Knut" og "Jan", virker det klart at de kom til terapien uten noen minner om overgrep overhodet. Deretter identifiserte Varhaug at de led av noe alvorlig som sannsynligvis var knyttet til fortrengte seksuelle overgrep. Dette ble brukt som påskudd for å utnytte dem seksuelt (angivelig skulle det lokke frem minner).

Jeg tenker også at å bruke både en og to timer daglig over noe tid i forsøk på å "lete opp" noe som kan være der... Det dekket han seg bak et fint fagbegrep slik at mange trodde på ham og det han drev med i hans faglige dyktighet, uttrykket "kontemplere", som ikke betyr annet enn å tenke/gruble/meditere/avveie osv. (her er synonymordbokens forslag på "kontemplere"). Jeg tror vel at den som leter, vil kanskje til sist finne et eller annet. Min personlige erfaring med traumeminner, er at de ikke trenger å graves frem, men at de poppes frem i tide og utide. Og om en må grave med lys og lykte etter de, lever en kanskje like godt uvitende og kan heller arbeide med her- og nåsituasjonen for å få hverdagen sin bedre.

motorPrøysen skrev (På 1.5.2021 den 14.08):

Det virker helt usannsynlig for meg at Varhaug hadde gode intensjoner. Selv om han jobbet i en tid med flere terapimetoder som i dag ville medført klare rammebrudd, så framstår alt han gjorde som motivert av egen tilfredsstillelse og uten hensyn til pasientene.

Jeg ser heller ikke at hans ønske var å hjelpe pasientene. Jeg forsøker å tenke om han virkelig trodde på at pasientene hadde opplevd traumer og fikk disse frem på denne fæle måten, må han jo selv ha sett at hans egne pasienter ikke ble bedre på sikt? Da bør jo en terapeut stoppe opp og spørre hva som ikke fungerer. En burde være forsiktig med å slå for harde slag i luften, særlig når det så fint nederst på VG-siden står at de døde ikke kan forsvare seg fra graven, men jeg tror helsevesenet her kanskje har hatt her å gjøre med en terapeut som ikke har hatt pasientenes helse først i tankene når han har hatt de til behandling. Og det skjer fremdeles i dag.

 

motorPrøysen skrev (På 1.5.2021 den 14.08):

Denne saken er et eksempel på hvor galt det kan gå når terapeuten er langt mer forstyrret enn pasientene sine, og det er et argument for at reaksjonene bør være sterke og varige når terapeuten misbruker makten han har for å oppnå egen tilfredsstillelse. 

En ser jo, i ettertid når historien fortelles, tegn på at psykologen bevisst utnytter egen makt over pasientene i den posisjon å være deres behandler. Ved at de kom tidlig til i behandling, at han ga de uetisk hyppige timer, var tilgjengelig utenom behandlingstid osv. Det gjør jo at en pasient føler seg prioritert, tatt på alvor og ser enda mer opp til terapeuten.

[frosken]

Deler av det pasientene i podcasten forteller, har en del til felles med saker som tidligere har vært omtalt i pressen, så som: https://www.dagbladet.no/nyheter/ble-holdt-naken-pa-psykologens-kontor-i-to-uker/66394810  og https://www.dagbladet.no/nyheter/psykolog-jeg-blir-for-nysgjerrig-og-legger-en-finger-pa-kjonnet-hennes/66405661

Jeg lurer på hvor mange pasienter fra disse behandlernes praksis som ikke har turt å fortelle noen om hva som foregikk. 

 

[Eva Sofie]

frosken skrev (11 timer siden):

Deler av det pasientene i podcasten forteller, har en del til felles med saker som tidligere har vært omtalt i pressen, så som: https://www.dagbladet.no/nyheter/ble-holdt-naken-pa-psykologens-kontor-i-to-uker/66394810  og https://www.dagbladet.no/nyheter/psykolog-jeg-blir-for-nysgjerrig-og-legger-en-finger-pa-kjonnet-hennes/66405661

Jeg lurer på hvor mange pasienter fra disse behandlernes praksis som ikke har turt å fortelle noen om hva som foregikk. 

 

Jo, den første saken du nevner ble omtalt i "skadelige samtaler - Myten om bivirkningsfri terapi" som jeg nevnte i et tidligere innlegg. I går kveld hørte jeg på resten av episodene og har kun den siste igjen. Jeg kom til å tenke på et avsnitt jeg leste i den boken til Jørgen A. Floor. Der beskriver han at terapeuten lager en liten pasientskare rundt seg selv som blir "sine egne", som gjerne går til samme frisør, blir oppfordret til å gjøre det samme m.m. og der terapeuten ender opp med å gi det pasienten mangler i livet fremfor å stå på egne bein. Jeg forsto ikke hva som ble ment da jeg leste boken i sommer, men nå forstår jeg mer hvilken katastrofe det er, både for terapeuten men mest for pasientene som ikke får terapi, men blir utsatt for overgrep og en kaller det vel tortur også? Jeg mener jo at Stavanger Sykehus burde ha slått mer alarm enn det det så ut til at de gjorde, da de samlet hans pasienter inn til møte og så likhetstrekkene i alle hans pasienter. Der sier jo hans kollega at han hadde skaffet seg sin egen pasientskare som utpreget seg med alle å være homofile og Varhaug selv oppfordret jo til å ikke være i noe partnerskap eller å få barn under terapiforløpet fordi det ville "være svik mot terapien".

Jeg har boken "Skadelige samtaler" som e-bok og her er et avsnitt som beskriver det jeg mener med at terapeuten danner seg en pasientskare rundt seg selv: "I Arnes tilfelle var det dessuten ikke bare pasienten som ble avhengig. Psykologen hadde skapt seg en tilhengerskare av lojale pasienter. Hvilken funksjon fylte dette for ham? Noen terapeuter blir avhengige av å gi hjelp på samme måte som enkelte pasienter kan bli avhengige av å få den. Behovet for å være viktig for andre mennesker kan bli en del av terapeutens personlige identitet. Da står selve målet med terapien i fare. Problemet har vært kjent lenge og allerede Sigmund Freud advarte mot det han kalte furor sanandi, helbredelsesvanvidd. Terapeutens og pasientens behov kan bli blandet sammen. Psykoanalytikeren Torberg Foss skriver om hvordan terapeuten kan ende opp med å gi pasienten det han eller hun mangler i livet, fremfor å gi pasienten hjelp til selv å dekke sine behov og reparere sine mangler. Det kan være kort vei fra å gi pasienten det han trenger til å bli det pasienten mangler, forklarer Foss."

[påskelilje]

Jeg har hørt hele podcasten i dag, mens jeg kjørte bil. Er rystet over det disse mennene forteller. Helt grusomt! Tenk at Varhaug  manipulerte voksne menn i så stor grad at de ble fanget i nettet hans, opplevde avhengighet til "terapien", ødela alt annet av relasjoner og virkelig krøp inn i sjel og sinn på disse pasientene. Og det at han fikk tilbake autorisasjonen, at ingen passet på hva han drev med, og den latterlige lave straffen han fikk, i alle tre rettssakene, det er horribelt.

[mariaflyfly]

påskelilje skrev (På 13.5.2021 den 21.57):

Jeg har hørt hele podcasten i dag, mens jeg kjørte bil. Er rystet over det disse mennene forteller. Helt grusomt! Tenk at Varhaug  manipulerte voksne menn i så stor grad at de ble fanget i nettet hans, opplevde avhengighet til "terapien", ødela alt annet av relasjoner og virkelig krøp inn i sjel og sinn på disse pasientene. Og det at han fikk tilbake autorisasjonen, at ingen passet på hva han drev med, og den latterlige lave straffen han fikk, i alle tre rettssakene, det er horribelt.

Jeg hørte den også på en lang biltur denne uka. Helt rystende å høre historiene, og ikke minst at Varhaug fikk beholde autorisasjonen såpass lenge som han fikk. Så i VG i går at det har dukka opp ytterligere 14 tidligere pasienter som forteller lignende historier om manipulasjon og overgrep. 
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BlOKME/varhaug-saken-14-nye-personer-har-meldt-seg

For en hårreisende sak! 🤢

Endret 15. mai 2021 av mariaflyfly

[påskelilje]

mariaflyfly skrev (39 minutter siden):

Jeg hørte den også på en lang biltur denne uka. Helt rystende å høre historiene, og ikke minst at Varhaug fikk beholde autorisasjonen såpass lenge som han fikk. Så i VG i går at det har dukka opp ytterligere 14 tidligere pasienter som forteller lignende historier om manipulasjon og overgrep. 
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BlOKME/varhaug-saken-14-nye-personer-har-meldt-seg

For en hårreisende sak! 🤢

Fryktelig. Ikke overraskende at flere nå melder fra, men 14 stk på bare noen dager. Kan ikke fatte at ett menneske kan ødelegge så manges liv...