Hvordan ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ?

[Sjø]

Jeg har lest tidligere om folk som har slitt med suicidalitet som har klart å ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ. Jeg sliter selv periodevis med suicidalitet og skulle gjerne klart å ta dette valget selv. Noen som har noen gode råd til hvordan klare ta valget og også det å klare å stå i valget når ting blir vanskelig?

[ISW]

Du kan ikke hindre tankene i å komme. Det kan ingen.

Men hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt, så kan du egentlig bare la tankene være der. Da er de såkalt ego-dystone og langt mindre farlige enn hvis du holder muligheten for selvmord åpen.

Med det sagt, så er det mange som holder seg i live rett og slett fordi de vet at de har en exit fra livet hvis det blir for vanskelig. Fra et eksistensialistisk ståsted er dette også en mulig strategi. Men det betyr jo ikke at du noen gang trenger å gjøre det.

[Sjø]

ISW skrev (6 minutter siden):

Du kan ikke hindre tankene i å komme. Det kan ingen.

Men hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt, så kan du egentlig bare la tankene være der. Da er de såkalt ego-dystone og langt mindre farlige enn hvis du holder muligheten for selvmord åpen.

Med det sagt, så er det mange som holder seg i live rett og slett fordi de vet at de har en exit fra livet hvis det blir for vanskelig. Fra et eksistensialistisk ståsted er dette også en mulig strategi. Men det betyr jo ikke at du noen gang trenger å gjøre det.

Nei, det har du du nok rett i, men jeg håpet kanskje at hvis/når jeg klarer å ta valget at selvmord ikke lenger er en utvei så vil selvmordstankene kanskje bli mindre?

Ego-dystone var et nytt ord for meg, det er jo interessant. 

Jeg har jo allerede et par selvmordsforsøk bak meg, så jeg vet ikke om jeg "tør" å ha den strategien at det er en utvei.

[ISW]

Sjø skrev (4 minutter siden):

Nei, det har du du nok rett i, men jeg håpet kanskje at hvis/når jeg klarer å ta valget at selvmord ikke lenger er en utvei så vil selvmordstankene kanskje bli mindre?

Ego-dystone var et nytt ord for meg, det er jo interessant. 

Jeg har jo allerede et par selvmordsforsøk bak meg, så jeg vet ikke om jeg "tør" å ha den strategien at det er en utvei.

En ego-dyston tanke er en tanke du ikke er enig i. F.eks. en tanke om selvmord hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt.

Det er mye mulig tankene vil avta i intensitet når du har bestemt deg for å leve. Men jeg tror det er lurt å også ha en plan for hva du gjør hvis livet blir så vondt at du ikke ønsker å leve. Har du et utkast til noe slik (evt. medisiner ved behov, fastlege, hjelpetjenester, legevakt, osv)?

[Sjø]

ISW skrev (2 minutter siden):

En ego-dyston tanke er en tanke du ikke er enig i. F.eks. en tanke om selvmord hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt.

Det er mye mulig tankene vil avta i intensitet når du har bestemt deg for å leve. Men jeg tror det er lurt å også ha en plan for hva du gjør hvis livet blir så vondt at du ikke ønsker å leve. Har du et utkast til noe slik (evt. medisiner ved behov, fastlege, hjelpetjenester, legevakt, osv)?

Skjønner.

Ja, jeg har en mestringsplan hvis det er det du mener? 

[ISW]

Sjø skrev (Akkurat nå):

Skjønner.

Ja, jeg har en mestringsplan hvis det er det du mener? 

Ja, eller en kriseplan. Det kan ligge mye trygghet i det.

Det viktigste er kanskje å huske på at nedturer ikke varer evig. Det er utrolig vondt når det pågår, men det går over. Selv om det ikke føles sånn når man står i det. Jeg tar meg selv i å tenke feil rundt det i mine perioder hvor jeg har det vanskelig, men så kommer det lange gode tider etterhvert.