Hvordan ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ?

[Sjø]

Jeg har lest tidligere om folk som har slitt med suicidalitet som har klart å ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ. Jeg sliter selv periodevis med suicidalitet og skulle gjerne klart å ta dette valget selv. Noen som har noen gode råd til hvordan klare ta valget og også det å klare å stå i valget når ting blir vanskelig?

[ISW]

Du kan ikke hindre tankene i å komme. Det kan ingen.

Men hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt, så kan du egentlig bare la tankene være der. Da er de såkalt ego-dystone og langt mindre farlige enn hvis du holder muligheten for selvmord åpen.

Med det sagt, så er det mange som holder seg i live rett og slett fordi de vet at de har en exit fra livet hvis det blir for vanskelig. Fra et eksistensialistisk ståsted er dette også en mulig strategi. Men det betyr jo ikke at du noen gang trenger å gjøre det.

[Sjø]

ISW skrev (6 minutter siden):

Du kan ikke hindre tankene i å komme. Det kan ingen.

Men hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt, så kan du egentlig bare la tankene være der. Da er de såkalt ego-dystone og langt mindre farlige enn hvis du holder muligheten for selvmord åpen.

Med det sagt, så er det mange som holder seg i live rett og slett fordi de vet at de har en exit fra livet hvis det blir for vanskelig. Fra et eksistensialistisk ståsted er dette også en mulig strategi. Men det betyr jo ikke at du noen gang trenger å gjøre det.

Nei, det har du du nok rett i, men jeg håpet kanskje at hvis/når jeg klarer å ta valget at selvmord ikke lenger er en utvei så vil selvmordstankene kanskje bli mindre?

Ego-dystone var et nytt ord for meg, det er jo interessant. 

Jeg har jo allerede et par selvmordsforsøk bak meg, så jeg vet ikke om jeg "tør" å ha den strategien at det er en utvei.

[ISW]

Sjø skrev (4 minutter siden):

Nei, det har du du nok rett i, men jeg håpet kanskje at hvis/når jeg klarer å ta valget at selvmord ikke lenger er en utvei så vil selvmordstankene kanskje bli mindre?

Ego-dystone var et nytt ord for meg, det er jo interessant. 

Jeg har jo allerede et par selvmordsforsøk bak meg, så jeg vet ikke om jeg "tør" å ha den strategien at det er en utvei.

En ego-dyston tanke er en tanke du ikke er enig i. F.eks. en tanke om selvmord hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt.

Det er mye mulig tankene vil avta i intensitet når du har bestemt deg for å leve. Men jeg tror det er lurt å også ha en plan for hva du gjør hvis livet blir så vondt at du ikke ønsker å leve. Har du et utkast til noe slik (evt. medisiner ved behov, fastlege, hjelpetjenester, legevakt, osv)?

[Sjø]

ISW skrev (2 minutter siden):

En ego-dyston tanke er en tanke du ikke er enig i. F.eks. en tanke om selvmord hvis du har bestemt deg for å ikke ta livet ditt.

Det er mye mulig tankene vil avta i intensitet når du har bestemt deg for å leve. Men jeg tror det er lurt å også ha en plan for hva du gjør hvis livet blir så vondt at du ikke ønsker å leve. Har du et utkast til noe slik (evt. medisiner ved behov, fastlege, hjelpetjenester, legevakt, osv)?

Skjønner.

Ja, jeg har en mestringsplan hvis det er det du mener? 

[ISW]

Sjø skrev (Akkurat nå):

Skjønner.

Ja, jeg har en mestringsplan hvis det er det du mener? 

Ja, eller en kriseplan. Det kan ligge mye trygghet i det.

Det viktigste er kanskje å huske på at nedturer ikke varer evig. Det er utrolig vondt når det pågår, men det går over. Selv om det ikke føles sånn når man står i det. Jeg tar meg selv i å tenke feil rundt det i mine perioder hvor jeg har det vanskelig, men så kommer det lange gode tider etterhvert.

[Sjø]

ISW skrev (1 time siden):

Ja, eller en kriseplan. Det kan ligge mye trygghet i det.

Det viktigste er kanskje å huske på at nedturer ikke varer evig. Det er utrolig vondt når det pågår, men det går over. Selv om det ikke føles sånn når man står i det. Jeg tar meg selv i å tenke feil rundt det i mine perioder hvor jeg har det vanskelig, men så kommer det lange gode tider etterhvert.

Ja, det er sant det.

Det er et veldig godt poeng, takk for at du sier det jeg skal ta det med meg videre og huske på det til når jeg trenger det.

[Sakura]

Suicidale er en sykdom en kan ikke styre de tankene og følelsene som kommer. Men hjelp kan en få der ute. Rart spørsmål du kom med nå Sjø.  

[ISW]

Sakura skrev (Akkurat nå):

Rart spørsmål du kom med nå Sjø.  

Jeg synes ikke spørsmålet var rart? Det er et helt adekvat spørsmål synes jeg.

[Sakura]

ISW skrev (Akkurat nå):

Jeg synes ikke spørsmålet var rart? Det er et helt adekvat spørsmål synes jeg.

Dine meninger om dette. 

[XbellaX]

 

Sakura skrev (3 minutter siden):

Dine meninger om dette. 

Neida, det er ikke bare ISW som reagerer på din uttalelse. Du svarer på et forum for psykiatri, det er viktig å huske. Det er ingenting rart ved spørsmålet til Sjø, det hører godt hjemme her inne.

 

[AnonymBruker]

Sjø skrev (5 timer siden):

Jeg har lest tidligere om folk som har slitt med suicidalitet som har klart å ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ. Jeg sliter selv periodevis med suicidalitet og skulle gjerne klart å ta dette valget selv. Noen som har noen gode råd til hvordan klare ta valget og også det å klare å stå i valget når ting blir vanskelig?

For meg måtte det Litium til for å komme dit. Er du fortsatt under ketamin-behandling? Hvordan går det?

Anonymkode: 13576...99e

[Fru2020]

På sett og vis har jeg kommet til den avgjørelsen. Bestemte meg i 2022 om at nå skulle jeg ikke gjøre meg selv noe. Har ikke hatt noen selvmordsforsøk etter det. Men det hender at jeg ikke stoler på meg selv og avgjørelsen jeg har tatt og har da bedt om innleggelse. Selv om jeg når ting roer seg kjenner at ja, avgjørelsen om å ikke gjøre meg noe ligger der.

Jeg vet ikke hvordan du kan komme til den avgjørelsen. For meg var det bare noe som vokste seg frem. Plutselig så bare visste jeg det.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

På sett og vis har jeg kommet til den avgjørelsen. Bestemte meg i 2022 om at nå skulle jeg ikke gjøre meg selv noe. Har ikke hatt noen selvmordsforsøk etter det. Men det hender at jeg ikke stoler på meg selv og avgjørelsen jeg har tatt og har da bedt om innleggelse. Selv om jeg når ting roer seg kjenner at ja, avgjørelsen om å ikke gjøre meg noe ligger der.

Jeg vet ikke hvordan du kan komme til den avgjørelsen. For meg var det bare noe som vokste seg frem. Plutselig så bare visste jeg det.

Sikkert etter mye påvirkning fra terapeut/hjelpeapparatet?

Anonymkode: 13576...99e

[nachnoo]

Hvis du e deprimert nå, vil jeg anbefale at du setter spørsmålet om suicid på vent f.eks i 3 måneder. Så lar du deg selv ta det opp til diskusjon med deg selv igjen om 3 mnd. Da kan du f.eks. bestemme deg for tre nye måneder.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (32 minutter siden):

På sett og vis har jeg kommet til den avgjørelsen. Bestemte meg i 2022 om at nå skulle jeg ikke gjøre meg selv noe. Har ikke hatt noen selvmordsforsøk etter det. Men det hender at jeg ikke stoler på meg selv og avgjørelsen jeg har tatt og har da bedt om innleggelse. Selv om jeg når ting roer seg kjenner at ja, avgjørelsen om å ikke gjøre meg noe ligger der.

Jeg vet ikke hvordan du kan komme til den avgjørelsen. For meg var det bare noe som vokste seg frem. Plutselig så bare visste jeg det.

Nå har du både en sønn og samboer, noe som sikkert har vært en stor medvirkende faktor til at du kom til den avgjørelsen.
Du har noen i livet ditt. Det er en stor forskjell fra de som står helt alene og sliter med disse tankene.

Anonymkode: c7df3...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå har du både en sønn og samboer, noe som sikkert har vært en stor medvirkende faktor til at du kom til den avgjørelsen.
Du har noen i livet ditt. Det er en stor forskjell fra de som står helt alene og sliter med disse tankene.

Anonymkode: c7df3...a8b

Ikke nødvendigvis. Jeg har mann, 2 ungdommer, naboer, venner og stor øvrig familie. Det klarte jeg ikke å sette pris på under alvorlig depresjon.

Anonymkode: 13576...99e

[Sakura]

XbellaX skrev (3 timer siden):

 

Neida, det er ikke bare ISW som reagerer på din uttalelse. Du svarer på et forum for psykiatri, det er viktig å huske. Det er ingenting rart ved spørsmålet til Sjø, det hører godt hjemme her inne.

 

Ok. 

[Sakura]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke nødvendigvis. Jeg har mann, 2 ungdommer, naboer, venner og stor øvrig familie. Det klarte jeg ikke å sette pris på under alvorlig depresjon.

Anonymkode: 13576...99e

Det gjør nok ingen i en slik situasjon. 

Endret 25. april av Sakura

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke nødvendigvis. Jeg har mann, 2 ungdommer, naboer, venner og stor øvrig familie. Det klarte jeg ikke å sette pris på under alvorlig depresjon.

Anonymkode: 13576...99e

Samtidig finnes de der, og de er der når depresjonen slipper taket.
Tror at de som har noen i livet sitt ikke fult ut forstår hva det vil si og stå helt alene. Både under sykdom og ellers.

Anonymkode: c7df3...a8b