Hvordan ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samtidig finnes de der, og de er der når depresjonen slipper taket.
Tror at de som har noen i livet sitt ikke fult ut forstår hva det vil si og stå helt alene. Både under sykdom og ellers.

Anonymkode: c7df3...a8b

De tar også hand om alt det praktiske, regninger blir betalt, hus og klær blir vasket, mat blir kjøpt inn. Osv.

Anonymkode: c7df3...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Samtidig finnes de der, og de er der når depresjonen slipper taket.
Tror at de som har noen i livet sitt ikke fult ut forstår hva det vil si og stå helt alene. Både under sykdom og ellers.

Anonymkode: c7df3...a8b

Det er jeg enig i. Trist at mange er ensomme.

Anonymkode: 13576...99e

[Sakura]

En kan føle seg ensom med både en familie og gode venner,ikke bare de som lever alene som kjenner på dette. 

[Sjø]

Sakura skrev (3 timer siden):

Suicidale er en sykdom en kan ikke styre de tankene og følelsene som kommer. Men hjelp kan en få der ute. Rart spørsmål du kom med nå Sjø.  

Hvorfor synes du spørsmålet er rart?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg måtte det Litium til for å komme dit. Er du fortsatt under ketamin-behandling? Hvordan går det?

Anonymkode: 13576...99e

Jeg bruker også litium, men skulle kanskje økt dose. Og ja, jeg er fortsatt under ketamin behanling. Har minst to behandlinger til også skal jeg kanskje få vedlikeholdsbehandling også en stund etter det. Det går heldigvis bedre.

Fru2020 skrev (1 time siden):

På sett og vis har jeg kommet til den avgjørelsen. Bestemte meg i 2022 om at nå skulle jeg ikke gjøre meg selv noe. Har ikke hatt noen selvmordsforsøk etter det. Men det hender at jeg ikke stoler på meg selv og avgjørelsen jeg har tatt og har da bedt om innleggelse. Selv om jeg når ting roer seg kjenner at ja, avgjørelsen om å ikke gjøre meg noe ligger der.

Jeg vet ikke hvordan du kan komme til den avgjørelsen. For meg var det bare noe som vokste seg frem. Plutselig så bare visste jeg det.

Så godt å høre at det har hjulpet deg. 

nachnoo skrev (1 time siden):

Hvis du e deprimert nå, vil jeg anbefale at du setter spørsmålet om suicid på vent f.eks i 3 måneder. Så lar du deg selv ta det opp til diskusjon med deg selv igjen om 3 mnd. Da kan du f.eks. bestemme deg for tre nye måneder.

Jeg er på vei ut av depresjon nå i alle fall. Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn for at man skal bestemme seg i f.eks 3 måneder om gangen og ikke "for alltid"?

[Sakura]

Sjø skrev (7 minutter siden):

Hvorfor synes du spørsmålet er rart?

Jeg bruker også litium, men skulle kanskje økt dose. Og ja, jeg er fortsatt under ketamin behanling. Har minst to behandlinger til også skal jeg kanskje få vedlikeholdsbehandling også en stund etter det. Det går heldigvis bedre.

Så godt å høre at det har hjulpet deg. 

Jeg er på vei ut av depresjon nå i alle fall. Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn for at man skal bestemme seg i f.eks 3 måneder om gangen og ikke "for alltid"?

Du stilte det så direkte men jeg kan fint diskutere dette tema og🙂medisinene dine kan jeg ingen ting om. Det kan andre her. 

Endret 25. april av Sakura

[AnonymBruker]

Sakura skrev (9 minutter siden):

En kan føle seg ensom med både en familie og gode venner,ikke bare de som lever alene som kjenner på dette. 

Ja det kan man.
Men og føle seg ensom og være totalt alene er to forskjellige ting.

Anonymkode: c7df3...a8b

[AnonymBruker]

Sjø skrev (9 minutter siden):

Hvorfor synes du spørsmålet er rart?

Jeg bruker også litium, men skulle kanskje økt dose. Og ja, jeg er fortsatt under ketamin behanling. Har minst to behandlinger til også skal jeg kanskje få vedlikeholdsbehandling også en stund etter det. Det går heldigvis bedre.

Så godt å høre at det har hjulpet deg. 

Jeg er på vei ut av depresjon nå i alle fall. Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn for at man skal bestemme seg i f.eks 3 måneder om gangen og ikke "for alltid"?

Så ketamin-behandlingen har ført til bedring av depresjon?

Anonymkode: 13576...99e

[Sjø]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så ketamin-behandlingen har ført til bedring av depresjon?

Anonymkode: 13576...99e

Ja.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (Akkurat nå):

Ja.

Det er fantastisk bra. Hva sier forskning om varighet av bedring ved denne behandlingen? Jeg tok 5 behandlinger uten nevneverdig behandling.

Anonymkode: 13576...99e

[Sakura]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja det kan man.
Men og føle seg ensom og være totalt alene er to forskjellige ting.

Anonymkode: c7df3...a8b

Ja og nei. 

[Sjø]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er fantastisk bra. Hva sier forskning om varighet av bedring ved denne behandlingen? Jeg tok 5 behandlinger uten nevneverdig behandling.

Anonymkode: 13576...99e

Ja, det er det. Jeg aner ingenting om det dessverre, men det er et godt spørsmål og jeg skal forsøke å huske å spørre psykiater om det neste samtale. Hvis jeg husker det kan jeg oppdatere deg om svaret her.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (12 minutter siden):

Ja, det er det. Jeg aner ingenting om det dessverre, men det er et godt spørsmål og jeg skal forsøke å huske å spørre psykiater om det neste samtale. Hvis jeg husker det kan jeg oppdatere deg om svaret her.

Takk! Jeg vet og har opplevd at  ved behandling med ECT må man enten ta vedlikeholdsbehandling /bruke medisiner i fortsettelsen. 

Anonymkode: 13576...99e

[Sjø]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk! Jeg vet og har opplevd at  ved behandling med ECT må man enten ta vedlikeholdsbehandling /bruke medisiner i fortsettelsen. 

Anonymkode: 13576...99e

Bare hyggelig og hvis jeg glemmer å oppdatere kan du godt minne meg på det altså. Jeg har forsøkt å google litt og i en artikkel sto det i alle fall at de fleste avslutter behandlingen etter 6 behandlinger, men hva forskningen sier om varigheten av bedring fant jeg ikke så mye om så håper kanskje psykiater er mer oppdatert.

[nachnoo]

Sjø skrev (1 time siden):

Jeg er på vei ut av depresjon nå i alle fall. Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn for at man skal bestemme seg i f.eks 3 måneder om gangen og ikke "for alltid"?

Fordi det for mange er enklere å holde fast ved en slik beslutning.

[frosken]

Sjø skrev (9 timer siden):

Jeg har lest tidligere om folk som har slitt med suicidalitet som har klart å ta valget om at selvmord ikke lenger er et alternativ. Jeg sliter selv periodevis med suicidalitet og skulle gjerne klart å ta dette valget selv. Noen som har noen gode råd til hvordan klare ta valget og også det å klare å stå i valget når ting blir vanskelig?

For noen fungerer det å ta en varig bestemmelse av hensyn til andre, dvs. til noen man ikke ønsker å påføre smerte. Dersom man har et nært forhold til et barn - enten eget eller et annet man av ulike årsaker kan stå nær - så vil det å begå selvmord påføre barnet en ubegripelig og smertefull sorg. Man trenger ikke ønske å leve, man trenger kun å ikke ville påføre en annen smerte. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sikkert etter mye påvirkning fra terapeut/hjelpeapparatet?

Anonymkode: 13576...99e

Det vil jeg tro. Det kom på et tidspunkt når veldig mye skjedde på en gang. En viktig ting var at jeg fikk økonomisk mulighet til å kjøpe meg en bolig og jeg startet som frivillig. Plutselig så jeg for meg et liv.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har du både en sønn og samboer, noe som sikkert har vært en stor medvirkende faktor til at du kom til den avgjørelsen.
Du har noen i livet ditt. Det er en stor forskjell fra de som står helt alene og sliter med disse tankene.

Anonymkode: c7df3...a8b

De fire årene hvor jeg var innlagt 40 ganger hovedsaklig pga suicidalitet og hadde flere forsøk så var jeg også mor. De fire årene var jeg kun i mitt eget hode og var nesten ikke klar over at jeg var mor.

Men nå er jeg generelt mye friskere så da er sønnen og nå også samboer en beskyttende faktor. Selv om jeg glemmer det når jeg er alvorlig deprimert.

Men ja. Jeg er vannvittig heldig som har et godt støttesystem rundt meg. Mine nærmeste i familie og vennskap har vært og er en uvurderlig støtte. Jeg vil også trekke frem at det at jeg har en trygg økonomi også er en viktig faktor. Mange alvorlig psykisk syke har også en økonomi som tynger

[krøll9]

Synes du beskriver en mulig taktikk perfekt @ISW Nettopp slik. Tankene er der, men det er ikke aktuelt. Man kan ha mange slags innfall, drømmer, lengsler og ønsker som ikke er gjennomførbare - av ulike grunner. Med selvmordstanker bør det ikke være annerledes. 

Tror forresten en avgjørelse om å ikke handle på sm-tanker eller planer, helst må komme noe i forkant av en intens periode. Hvis man ikke er forberedt på problemstillingen fra før av, men den dukker opp i en vanskelig tid/under depresjon eller andre labile tilstander uten "forberedelse", så er man vel mer i risikosonen for å agere mer på denne. Man har ikke hatt mulighet til å betrakte egen tankevirksomhet på området mer distansert og nøytralt i en stabil fase før man kanskje allerede har gått gjennom noen kritiske situasjoner fra før av. Enten så er man så game over, eller man bruker ekstraliv og har forhåpentligvis sjans til å tenke nøye over disse tingene og trekke nødvendige slutninger FØR det blir aktuelt igjen. 

Blir jo bare min anekdotiske lalling igjen, men basert på den logikken der, så tenker jeg at man istedenfor å spørre pasienter om de for tiden har tanker om å ta sitt eget liv osv., får dette avkreftet og lar temaet fare, heller burde mer aktivt tatt initiativ til en samtale om liv og død innen det blir veldig veldig relevant plutselig. Sikkert kontroverst fordi mange ville vært redde for å trigge noe - men vi vet vel alle innen nå at det stort sett er bs å tenke slik. Tanker om SM er jo såpass vanlige og i utgangspunktet ufarlige (med mindre man blir syk eller noe dramatisk skjer), at det ikke burde være SÅ rart å initiere en slik samtale. 

Akkurat som for organdonorer. Når spørsmålet plutselig er aktuelt så blir det litt sent å ta standpunkt... 

[Glitter]

Jeg kom bare til et punkt hvor selvmord ikke skulle være løsningen på depresjon. Sluttet å tenke så mye fram og tilbake. Ville være der for mine barn. 

Men nå har jeg stemmer som kommanderer meg til å ta selvmord og jeg vet ikke om jeg kan stå imot. Prøver å holde meg fast, men tankene kretser rundt selvmord dagen lang. Det er universet som vil at jeg skal dø. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg vært ganske trygg selv om jeg i perioder blir deprimert. 

[Sjø]

nachnoo skrev (10 timer siden):

Fordi det for mange er enklere å holde fast ved en slik beslutning.

Jeg skjønner. Da skal jeg forsøke det.

frosken skrev (9 timer siden):

For noen fungerer det å ta en varig bestemmelse av hensyn til andre, dvs. til noen man ikke ønsker å påføre smerte. Dersom man har et nært forhold til et barn - enten eget eller et annet man av ulike årsaker kan stå nær - så vil det å begå selvmord påføre barnet en ubegripelig og smertefull sorg. Man trenger ikke ønske å leve, man trenger kun å ikke ville påføre en annen smerte. 

Jeg har ikke noe nært forhold til et barn, men jeg har foreldre og søsken jeg kanskje kunne tatt det valget for. Det er bare at når jeg er deprimert så tror jeg ikke lenger på at det ville ha noe å si for de om jeg dør. Da er jeg mest opptatt av at jeg er en byrde og det ville være til det beste for alle om jeg tok livet mitt.

krøll9 skrev (8 timer siden):

Synes du beskriver en mulig taktikk perfekt @ISW Nettopp slik. Tankene er der, men det er ikke aktuelt. Man kan ha mange slags innfall, drømmer, lengsler og ønsker som ikke er gjennomførbare - av ulike grunner. Med selvmordstanker bør det ikke være annerledes. 

Tror forresten en avgjørelse om å ikke handle på sm-tanker eller planer, helst må komme noe i forkant av en intens periode. Hvis man ikke er forberedt på problemstillingen fra før av, men den dukker opp i en vanskelig tid/under depresjon eller andre labile tilstander uten "forberedelse", så er man vel mer i risikosonen for å agere mer på denne. Man har ikke hatt mulighet til å betrakte egen tankevirksomhet på området mer distansert og nøytralt i en stabil fase før man kanskje allerede har gått gjennom noen kritiske situasjoner fra før av. Enten så er man så game over, eller man bruker ekstraliv og har forhåpentligvis sjans til å tenke nøye over disse tingene og trekke nødvendige slutninger FØR det blir aktuelt igjen. 

Blir jo bare min anekdotiske lalling igjen, men basert på den logikken der, så tenker jeg at man istedenfor å spørre pasienter om de for tiden har tanker om å ta sitt eget liv osv., får dette avkreftet og lar temaet fare, heller burde mer aktivt tatt initiativ til en samtale om liv og død innen det blir veldig veldig relevant plutselig. Sikkert kontroverst fordi mange ville vært redde for å trigge noe - men vi vet vel alle innen nå at det stort sett er bs å tenke slik. Tanker om SM er jo såpass vanlige og i utgangspunktet ufarlige (med mindre man blir syk eller noe dramatisk skjer), at det ikke burde være SÅ rart å initiere en slik samtale. 

Akkurat som for organdonorer. Når spørsmålet plutselig er aktuelt så blir det litt sent å ta standpunkt... 

Du har mange fornuftige tanker.

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg kom bare til et punkt hvor selvmord ikke skulle være løsningen på depresjon. Sluttet å tenke så mye fram og tilbake. Ville være der for mine barn. 

Men nå har jeg stemmer som kommanderer meg til å ta selvmord og jeg vet ikke om jeg kan stå imot. Prøver å holde meg fast, men tankene kretser rundt selvmord dagen lang. Det er universet som vil at jeg skal dø. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg vært ganske trygg selv om jeg i perioder blir deprimert. 

Så flott at du klarte å ta det valget, og veldig leit å høre om stemmene. Det må være veldig slitsomt og vanskelig å forholde seg til.

[Glitter]

Sjø skrev (10 minutter siden):

 

Så flott at du klarte å ta det valget, og veldig leit å høre om stemmene. Det må være veldig slitsomt og vanskelig å forholde seg til.

Ja det er veldig slitsomt..