Må stramme meg opp

[AnonymBruker]

I mange år har det gått stadig verre med meg. Selv om jeg slet før og, så fungerte jeg med studier og daglige rutiner. Så ble jeg ufør. Det, og at jeg ikke fikk mer terapi/innleggelser, gjorde at det gikk i utforbakke med meg. Jeg fungerer knapt. Verken når det gjelder relasjoner, daglige rutiner, mat, hygiene, osv. 

Jeg har også skuffa meg selv enormt i det siste. Jeg skulle trappe ned på medisiner. Det har jeg også gjort, men så har jeg hatt noen gamle seroquel liggende som jeg har tatt i stedet, vel vitende om at jeg lurer meg selv. Jeg har også tatt litt (ikke mye) benzo fordi det er vanskelig å trappe ned.

Jeg har funnet ut at bruk av benzo og mye seroquel virker veldig negativt inn på relasjon i livet mitt. Jeg sliter veldig med tillitt og relasjoner fra før, men å bruke for mye medisiner gjør det faktisk verre. Og det blir ubalanse i hjernen når jeg ikke forholder meg til faste doser og medisiner. Føler meg så dum som ikke har reflektert over dette før. Er det flere som kjenner seg igjen? Jeg har det også med å gi opp og legge meg i senga ved den minste motstand. Før kjempet jeg mye mer. Jeg har blitt så sykeliggjort. 

Nå har jeg funnet ut at jeg må stramme meg opp. Jeg må slutte med benzo og seroquel. Jeg får noen tøffe dager. Men jeg er ikke meg selv nå, det føles ikke godt. Og jeg ønsket å trappe ned på medisiner av flere grunner. Jeg går nå i dbt terapi, og det er et bra opplegg. Men jeg har mye traumer. Kanskje jeg burde gå i en mer traumerettet terapi i tillegg? 

Uansett, ingen kan fikse livet for meg. Det må jeg gjøre selv. Det er bare meg som kan holde meg selv gående. Holde meg oppreist og skjerpe meg flere hakk, i stedet for å la alt flyte. Jeg føler at jeg må prøve å se ting fra et fugleperspektiv i større grad, i stedet for i et froskeperspektiv. Jeg må få perspektiv og ikke gi opp fordi om jeg har mange utfordringer i livet mitt. Problemene er så tunge, men det hjelper ikke at jeg gir meg over. Jeg vil videre nå.

Noen som har lignende erfaringer?

Anonymkode: 0b5cb...8bb

[frosken]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

I mange år har det gått stadig verre med meg. Selv om jeg slet før og, så fungerte jeg med studier og daglige rutiner. Så ble jeg ufør. Det, og at jeg ikke fikk mer terapi/innleggelser, gjorde at det gikk i utforbakke med meg. Jeg fungerer knapt. Verken når det gjelder relasjoner, daglige rutiner, mat, hygiene, osv. 

Jeg har også skuffa meg selv enormt i det siste. Jeg skulle trappe ned på medisiner. Det har jeg også gjort, men så har jeg hatt noen gamle seroquel liggende som jeg har tatt i stedet, vel vitende om at jeg lurer meg selv. Jeg har også tatt litt (ikke mye) benzo fordi det er vanskelig å trappe ned.

Jeg har funnet ut at bruk av benzo og mye seroquel virker veldig negativt inn på relasjon i livet mitt. Jeg sliter veldig med tillitt og relasjoner fra før, men å bruke for mye medisiner gjør det faktisk verre. Og det blir ubalanse i hjernen når jeg ikke forholder meg til faste doser og medisiner. Føler meg så dum som ikke har reflektert over dette før. Er det flere som kjenner seg igjen? Jeg har det også med å gi opp og legge meg i senga ved den minste motstand. Før kjempet jeg mye mer. Jeg har blitt så sykeliggjort. 

Nå har jeg funnet ut at jeg må stramme meg opp. Jeg må slutte med benzo og seroquel. Jeg får noen tøffe dager. Men jeg er ikke meg selv nå, det føles ikke godt. Og jeg ønsket å trappe ned på medisiner av flere grunner. Jeg går nå i dbt terapi, og det er et bra opplegg. Men jeg har mye traumer. Kanskje jeg burde gå i en mer traumerettet terapi i tillegg? 

Uansett, ingen kan fikse livet for meg. Det må jeg gjøre selv. Det er bare meg som kan holde meg selv gående. Holde meg oppreist og skjerpe meg flere hakk, i stedet for å la alt flyte. Jeg føler at jeg må prøve å se ting fra et fugleperspektiv i større grad, i stedet for i et froskeperspektiv. Jeg må få perspektiv og ikke gi opp fordi om jeg har mange utfordringer i livet mitt. Problemene er så tunge, men det hjelper ikke at jeg gir meg over. Jeg vil videre nå.

Noen som har lignende erfaringer?

Anonymkode: 0b5cb...8bb

Du har nok rett i det du skriver i overskriften til innlegget ditt. Leit at du har lurt deg selv. Det høres ut som om dbt i kombinasjon med egeninnsats vil kunne gi deg mulighet for endring. Viktigere å gjennomføre nåværende opplegg konsekvent enn å tilføre nye elementer, tror jeg. 

Lykke til:-)

[AnonymBruker]

frosken skrev (19 timer siden):

Du har nok rett i det du skriver i overskriften til innlegget ditt. Leit at du har lurt deg selv. Det høres ut som om dbt i kombinasjon med egeninnsats vil kunne gi deg mulighet for endring. Viktigere å gjennomføre nåværende opplegg konsekvent enn å tilføre nye elementer, tror jeg. 

Lykke til:-)

Tusen takk🙂Jeg tror det er viktig at jeg holder meg til opplegget selv om det holder hardt av og til. Ofte har jeg lurt på om jeg er et håpløst tilfelle. Det er bra noen har tro på meg. 

Anonymkode: 0b5cb...8bb