Andre som misliker sterkt at andre bruker navnet ditt når de snakker med deg?

[AnonymBruker]

Jeg liker det ikke. Nærmest hater det. Er det psykt?

Anonymkode: 137f2...8dc

[kupton]

At du misliker det er svært spesielt. At du hater det er på kanten til psykt.

[AnonymBruker]

kupton skrev (25 minutter siden):

At du misliker det er svært spesielt. At du hater det er på kanten til psykt.

Kan det skyldes aspergeren?

Anonymkode: 33795...a30

[kupton]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan det skyldes aspergeren?

Anonymkode: 33795...a30

Ja

[Glitter]

Nei, men det er litt typisk at min behandler sier type "men Glitter, at dette ikke kommer til å gå har du jo sagt flere ganger før, også har det jo gått likevel". Altså når hun liksom skal nå mer inn til meg, poengtere noe, få meg ut av noe etc. Opplever at mange kan bruke navnet mitt hvis de liksom skal si noe litt strengt, eller for å få tilbake oppmerksomheten min hvis jeg faller litt ut. 

Ser en slags sammenheng der. Det plager meg ikke da. Jeg bare skjønner at nå kommer det ett eller annet. Enten det er realitetsorientering eller mamma som sier noe strengt osv. 

[laban]

Jeg misliker det litt når det virker kunstig, f.eks. når det oser "dette har jeg lært på lederkurs" i jobbsammenheng. Hvis jeg og f.eks. nærmeste leder er de eneste i rommet, er det ikke nødvendig å bruke navnet mitt til stadighet. Men jeg tåler det helt fint.  

Det som irriterer meg veldig, men som nesten ikke forekommer lenger fordi man kan reservere seg, er når en gjøk fra et callsenter ringer for en eller annen organisasjon som vil ha pengene mine og innleder med noe småprat av typen "...og hvordan er været i Oslo i dag da, laban (fornavnet mitt)?" Da får jeg lyst til å si fra veldig tydelig at jeg ikke er så gammel ennå at jeg synes enhver forstyrrende telefon er et lyspunkt i hverdagen, og at strategiene fra salgskurset ikke virker på meg. Men jeg nøyer meg som regel med "kom til saken, er du snill". Og det er ikke bare navnebruken jeg reagerer på, men hele koseprat-pakka. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg liker det ikke. Nærmest hater det. Er det psykt?

Anonymkode: 137f2...8dc

Å hate det var noe sterk reaksjon ja. Selv bryr jeg meg ikke om det, men er enig med @laban at det er irriterende når det brukes kunstig og helt klart når det kommer frem at dette er man opplært til for å nå bedre frem e.l.

Her i sameiet hvor vi bor, er det en mor som stadig roper og maser på barnet sitt som er under 10 år. Men hun sier kun navnet, ikke noe mer, men i blant i ulikt tonefall, men i blant også bare for å få barnets oppmerksomhet. Jeg har så lenge de har bodd her, tenkt at det der er ikke heldig for barnet. Nå er det stor forskjell på hunder og mennesker, men jeg har liten praktisk erfaring med barn, men desto mer erfaring med hund  Jeg har lest, siden jeg har vært hundeeier i 15 år, at at om du maser for mye på hunden din med bare å mjarre på navnet dens uten å si noe mer, vil den til slutt bare blokkere ut sitt eget navn. Jeg kjenner til en mor som tedde seg på det viset da jeg selv var barn, og det gikk omtrent med de barna som med hunden + en del tilleggsproblemer.

[påskelilje]

laban skrev (2 timer siden):

Jeg misliker det litt når det virker kunstig, f.eks. når det oser "dette har jeg lært på lederkurs" i jobbsammenheng. Hvis jeg og f.eks. nærmeste leder er de eneste i rommet, er det ikke nødvendig å bruke navnet mitt til stadighet. Men jeg tåler det helt fint.  

Det som irriterer meg veldig, men som nesten ikke forekommer lenger fordi man kan reservere seg, er når en gjøk fra et callsenter ringer for en eller annen organisasjon som vil ha pengene mine og innleder med noe småprat av typen "...og hvordan er været i Oslo i dag da, laban (fornavnet mitt)?" Da får jeg lyst til å si fra veldig tydelig at jeg ikke er så gammel ennå at jeg synes enhver forstyrrende telefon er et lyspunkt i hverdagen, og at strategiene fra salgskurset ikke virker på meg. Men jeg nøyer meg som regel med "kom til saken, er du snill". Og det er ikke bare navnebruken jeg reagerer på, men hele koseprat-pakka. 

Veldig enig!!!!

[Gjest Anonym 2]

Er det ikke helt normalt å bruke navnet til den man snakker med? Jeg har aldri tenkt over det, men man bruker jo navnet til dem man prater med nesten alltid. 

[AnonymBruker]

Anonym 2 skrev (3 minutter siden):

Er det ikke helt normalt å bruke navnet til den man snakker med? Jeg har aldri tenkt over det, men man bruker jo navnet til dem man prater med nesten alltid. 

Jeg bruker ALDRI navnet til den jeg prater med.

Anonymkode: 33795...a30

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bruker ALDRI navnet til den jeg prater med.

Anonymkode: 33795...a30

Når man møter mennesker på jobb eller privat starter man vel alltid med å si Hei "navnet" ? Og hvis man skal spørre noen om et eller annet, bruker man jo navnet til den man skal spørre? Eller er det noe annet du mener? Jeg skjønner ikke hva du mener.

[Ekstra]

Anonym 2 skrev (2 minutter siden):

Når man møter mennesker på jobb eller privat starter man vel alltid med å si Hei "navnet" ? Og hvis man skal spørre noen om et eller annet, bruker man jo navnet til den man skal spørre? Eller er det noe annet du mener? Jeg skjønner ikke hva du mener.

Jeg bruker sjelden navnet på den jeg snakker med om vi her på tomannshånd, heller ikke når jeg skal spørre om noe. Tror ikke engang jeg bruker det når jeg hilser, i hvertfall ikke vanligvis, med mindre det er flere til stede.

[AnonymBruker]

Anonym 2 skrev (5 minutter siden):

Når man møter mennesker på jobb eller privat starter man vel alltid med å si Hei "navnet" ? Og hvis man skal spørre noen om et eller annet, bruker man jo navnet til den man skal spørre? Eller er det noe annet du mener? Jeg skjønner ikke hva du mener.

Sier bare hei.

Anonymkode: 33795...a30

[påskelilje]

Hvis det er flere i rommet, sier jeg vel navnet på han/henne som jeg ønsker oppmerksomheten til. Er vi bare to, sier jeg ikke navnet. Når jeg hilser, sier jeg "Hei" eller "God morgen" - eller innimellom med navnet, men det er litt mer høytidelig, tenker jeg.

Jeg liker ikke når folk putter navnet mitt inni setningene, for å markere en direkthet eller maktforhold. Kanskje det ikke menes slik, men jeg kan oppleve det ubehagelig.

Her hjemme bruker jeg navnene på ungene og mannen, men det er jo for at de skal vite hvem av dem jeg snakker til. Kan også gjøre det i koseprat eller tull @tøys med ungene. Bruker det nok også litt i "oppdragerøyeblikk": Men Kari, hva har du gjort? - eller Knut, du lovet jo å ta ut av oppvaskmaskinen!!!!

[Marye]

Liker ikke at folk sier navnet mitt, for de sier feil navn 

 

[laban]

Anonym 2 skrev (14 minutter siden):

Eller er det noe annet du mener? Jeg skjønner ikke hva du mener.

Det handler ikke om å hilse med eller uten navn. Det gjelder en samtale mellom to personer som varer lenger enn en kort replikkveksling av typen "Andreas, kan du ta med deg internposten når du går i møtet?"

Et typisk eksempel er når den ene i samtalen er leder, behandler, lærer eller "autoritet" på en annen måte, og du er den som skal få råd, læres opp eller ha medarbeidersamtale. Da er det opplagt hvem den andre snakker til / med, og ingen grunn til å ta med navnet i annenhver setning. Det virker bare "dobbelt belærende" (eller "nå bruker jeg det jeg lærte på kurset!" som jeg skrev i innlegget mitt over) hvis navnet brukes konstant. Det kan vente til det skal understreke alvoret eller et poeng: "Silje, nå har vi snakket om hvor viktig det er at du tar denne medisinen fast, i snart et år. Likevel ser jeg at du ikke har hentet den ut siden februar." Det kan være hyggelig hvis sjefen avslutter møtet med en variant av "da stoler jeg på at du løser det denne gangen også, Nora!", men ikke hvis navnet har vært klistret på halvparten av replikkene underveis. 

Folk som tar imot pasienter eller andre "på løpende bånd" hele dagen, bør passe seg litt for å bruke navnet ofte, selv om de har lært det på kurs. Det ser bare dumt ut når de må se raskt på skjermen eller i papirene for å unngå å si feil navn. Og det blir veldig pinlig hvis de faktisk sier feil 😉

[Gjest Anonym 2]

laban skrev (12 minutter siden):

Det handler ikke om å hilse med eller uten navn. Det gjelder en samtale mellom to personer som varer lenger enn en kort replikkveksling av typen "Andreas, kan du ta med deg internposten når du går i møtet?"

Et typisk eksempel er når den ene i samtalen er leder, behandler, lærer eller "autoritet" på en annen måte, og du er den som skal få råd, læres opp eller ha medarbeidersamtale. Da er det opplagt hvem den andre snakker til / med, og ingen grunn til å ta med navnet i annenhver setning. Det virker bare "dobbelt belærende" (eller "nå bruker jeg det jeg lærte på kurset!" som jeg skrev i innlegget mitt over) hvis navnet brukes konstant. Det kan vente til det skal understreke alvoret eller et poeng: "Silje, nå har vi snakket om hvor viktig det er at du tar denne medisinen fast, i snart et år. Likevel ser jeg at du ikke har hentet den ut siden februar." Det kan være hyggelig hvis sjefen avslutter møtet med en variant av "da stoler jeg på at du løser det denne gangen også, Nora!", men ikke hvis navnet har vært klistret på halvparten av replikkene underveis. 

Folk som tar imot pasienter eller andre "på løpende bånd" hele dagen, bør passe seg litt for å bruke navnet ofte, selv om de har lært det på kurs. Det ser bare dumt ut når de må se raskt på skjermen eller i papirene for å unngå å si feil navn. Og det blir veldig pinlig hvis de faktisk sier feil 😉

Ja, hvis man sier navnet hele tiden,  er det jo sikkert litt irriterende. Jeg har ikke opplevd det så mye 😊

[AnonymBruker]

Å bruke navnet til folk er en kjent hersketeknikk så jeg synes ikke det er merkelig at du ikke liker det. Om det kan ses på som en hersketeknikk eller ikke avhenger jo selvfølgelig av bla situasjon. Som de over her har nevnt. Det er mulig det for deg trigger noen ubehagelige opplevelser du har hatt tidligere hvor noen har brukt navnet ditt på en slik nedsettende måte? Jeg kan også synes det er ekstremt nedverdigende hvis noen bruker navnet mitt til meg på en sånn måte. 

Anonymkode: da35c...0dd

[AnonymBruker]

Jeg misliker det også, så jeg er nok enda psykere enn jeg trodde :P Misliker først og fremst det Laban beskriver, at kundeservice eller noen som skal selger med noe stadig tiltaler meg med navn.

Ellers synes jeg det er litt unaturlig å bruke navnet til noen hele tiden dersom det er bare oss to i samtalen. Føler at det er slikt man gjør med små barn a la "Er Stine tørst?" og "Nå skal Stine kle på seg!" 

Anonymkode: 21746...fba

[Ekstra]

Enig med de som skriver at det kan være en hersketeknikk å bruke navnet når man snakker sammen. Tenkte ikke på det før jeg leste det her.

 

En annen ting: Jeg har noen amerikanske venner, og når jeg snakker med dem bruker jeg mye mer navn, fordi de gjør det. Med andre ord kan det være kulturelt og språklig betinget om man bruker navn og ikke. Som skrevet over her bruker jeg det sjelden i direkte tale på tomannshånd med andre norske.

Endret 3. mai 2021 av Ekstra