Andre som misliker sterkt at andre bruker navnet ditt når de snakker med deg?

[Gjest Anonym 2]

Ekstra skrev (1 minutt siden):

Enig med de som skriver at det kan være en hersketeknikk å bruke navnet når man snakker sammen. Tenkte ikke på det før jeg leste det her.

 

En annen ting: Jeg har noen amerikanske venner, og når jeg snakker med dem bruker jeg mye mer navn, fordi de gjør det. Med andre ord kan det være kulturelt betinget om man bruker navn og ikke. Som skrevet over her bruker jeg det sjelden i direkte tale på tomannshånd med andre norske.

Det er sikkert derfor jeg har begynt å si navnet oftere når jeg snakker med folk, for jeg jobber med veldig mange utlendinger. De sier alltid navnet mitt når de hilser og snakker med meg. Jeg syns det er veldig personlig og hyggelig. 

[Grendel]

Dette har jeg aldri tenkt over. Jeg sier "du" når vi er to eller kanskje navnet når det er flere til stede eller for å påkalle oppmerksomhet. 

Enkelte ganger oppfatter jeg at å bruke etternavn på nære personer nedlatende. Foreldre gjør det til barna sine. "Unge frk Larsen: Når kunne det passe deg å rydde opp klærne dine?".

Det er ikke galt at foreldre er litt ovenfra og ned, men uansett liker jeg ikke at folk jeg kjenner godt bruker etternavnet mitt.

[Gjest]

Jeg er visst en av de få som synes at det er koselig når noen bruker navnet mitt. Synes også det virker omsorgsfullt fordi det gir meg følelsen av å bli sett og møtt, og at jeg liksom betyr noe. Det blir mer personlig, nært og hyggelig på en måte. 

Men det å bruke navn kan misbrukes ja. 

[Ikkeanonymnok]

Kan ikke fordra når noen bruker navnet mitt, vrenger seg inni meg. Og jeg sier heller aldri navnet til andre direkte til de, det er utrolig ubehaglig. Så det blir stort sett bare «du». 

[Gjest Anonym 2]

Ikkeanonymnok skrev (Akkurat nå):

Kan ikke fordra når noen bruker navnet mitt, vrenger seg inni meg. Og jeg sier heller aldri navnet til andre direkte til de, det er utrolig ubehaglig. Så det blir stort sett bare «du». 

Er ikke "du" litt dumt? Jeg prøver å ikke si "du" ingen voksne sier det til meg. Jeg er voksen. 

[Ikkeanonymnok]

Anonym 2 skrev (31 minutter siden):

Er ikke "du" litt dumt? Jeg prøver å ikke si "du" ingen voksne sier det til meg. Jeg er voksen. 

Det kan hende. Jeg er også voksen, men flere har sagt «du» til meg. Sjeldent jeg snakker med folk generelt sett så det går nok helt fint.

[AnonymBruker]

Anonym 2 skrev (35 minutter siden):

Er ikke "du" litt dumt? Jeg prøver å ikke si "du" ingen voksne sier det til meg. Jeg er voksen. 

Bedre med De?

Anonymkode: 33795...a30

[laban]

Grendel skrev (1 time siden):

Enkelte ganger oppfatter jeg at å bruke etternavn på nære personer nedlatende. Foreldre gjør det til barna sine. "Unge frk Larsen: Når kunne det passe deg å rydde opp klærne dine?".

Alternativt bruker de hele navnet, inkludert mellomnavn som sjelden brukes ellers: Nora Mathea, nå får det være nok! 

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bedre med De?

Anonymkode: 33795...a30

Nei  ikke De, men si navnet. Det er mye hyggeligere at man sier navnet, enn å si du. Jeg  sier "Navnet" vil du ha en kopp te, ikke "du", vil du ha en kopp te

[AnonymBruker]

Anonym 2 skrev (6 minutter siden):

Nei  ikke De, men si navnet. Det er mye hyggeligere at man sier navnet, enn å si du. Jeg  sier "Navnet" vil du ha en kopp te, ikke "du", vil du ha en kopp te

Mer naturlig å si "vil du ha en jobb te".

Anonymkode: 33795...a30

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mer naturlig å si "vil du ha en jobb te".

Anonymkode: 33795...a30

Ja, men faktisk så pleier jeg å spørre personen om ting med navnet.

Endret 3. mai 2021 av Anonym 2

[AnonymBruker]

Anonym 2 skrev (1 minutt siden):

Ja, men faktisk så pleier jeg å spørre personen om ting med navnet og omvendt. 

Høres rart ut hvis det bare er dere to der.

Anonymkode: 33795...a30

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres rart ut hvis det bare er dere to der.

Anonymkode: 33795...a30

Jeg har kanskje blitt veldig obs på det, da jeg som sagt jobber med endel utenlandske,  og de starter nesten all samtale med meg med navnet mitt. Jeg har helt sluttet å si du. For de sier aldri du til meg. De sier alltid navnet mitt først, når de spør om jeg vil ha te. Selv om vi bare er to til stede.

Endret 3. mai 2021 av Anonym 2

[Lillemus]

Grendel skrev (2 timer siden):

Enkelte ganger oppfatter jeg at å bruke etternavn på nære personer nedlatende. Foreldre gjør det til barna sine. "Unge frk Larsen: Når kunne det passe deg å rydde opp klærne dine?".

Apropos Frøken - det kom inn en kar på jobben min forleden dag og skulle be meg om ett eller annet (jeg husker ikke hva) og startet samtalen med å si ganske høyt og bestemt:"Hei, Frøken!" Jeg tente på alle plugger, men klarte å holde maska, i mine ører var det helt klart at han (muligens ubevisst) mente at han sto høyere på rangstigen enn meg og at jeg bare hadde å høre etter. En sånn type mann som er vant til å få det som han vil, alltid og uten spørsmål.

Og jeg er alt for gammel til å være en frøken uansett...

[stjernestøv]

Lillemus skrev (17 minutter siden):

Apropos Frøken - det kom inn en kar på jobben min forleden dag og skulle be meg om ett eller annet (jeg husker ikke hva) og startet samtalen med å si ganske høyt og bestemt:"Hei, Frøken!" Jeg tente på alle plugger, men klarte å holde maska, i mine ører var det helt klart at han (muligens ubevisst) mente at han sto høyere på rangstigen enn meg og at jeg bare hadde å høre etter. En sånn type mann som er vant til å få det som han vil, alltid og uten spørsmål.

Og jeg er alt for gammel til å være en frøken uansett...

Ser flere på FB som omtaler seg selv som frøken/frøkna, det er litt rart når de er i førti femti årene. Det passer på barn, jeg ble kalt "frøken dings" når jeg var liten. Tror mange ble kalt det i grunn. 

[Glitter]

Det er jammen ulikt hva man reagerer på. Jeg har aldri reagert negativt på å bli kalt frøken eller at min behandler bruker navnet mitt i visse situasjoner. 

Men det kommer jo an på kontekst og slik og det er noe å reagere på. Så kanskje det om frøken over her, som jeg bare synes høres hyggelig ut, egentlig var nedlatende og akkurat slik Lillemus beskriver. Derfor er det jo alltid litt vanskelig med slike tråder som dette. For om noe er negativt eller ikke blir jo litt vanskelig uten å ha vært der selv, så da kan man jo tenke at "jøss det var da ikke noe å reagere på?", men kanskje hadde man reagert akkurat likens hvis man selv var i den situasjonen. 😛

Ble bare salat dette her tror jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Å bruke navnet til folk er en kjent hersketeknikk så jeg synes ikke det er merkelig at du ikke liker det. Om det kan ses på som en hersketeknikk eller ikke avhenger jo selvfølgelig av bla situasjon. Som de over her har nevnt. Det er mulig det for deg trigger noen ubehagelige opplevelser du har hatt tidligere hvor noen har brukt navnet ditt på en slik nedsettende måte? Jeg kan også synes det er ekstremt nedverdigende hvis noen bruker navnet mitt til meg på en sånn måte. 

Anonymkode: da35c...0dd

Kan det være fordi at noen sier navnet ditt så får man følelsen av at man er et lite barn igjen (der foreldra stadig roper navnet ens) og at det er derfor det føles så nedverdigende og ofte blir brukt som hersketeknikk? 

Anonymkode: c978e...1e2

[AnonymBruker]

Det varierer om jeg reagerer på det eller ei. Jeg syntes det var veldig ubehagelig når behandler brukte navnet mitt i visse sammenhenger, som om det var for å skape en kunstig nærhet. Da opplevdes det som manipulerende lureri. 

Anonymkode: 83520...010

[påskelilje]

Lillemus skrev (15 timer siden):

Apropos Frøken - det kom inn en kar på jobben min forleden dag og skulle be meg om ett eller annet (jeg husker ikke hva) og startet samtalen med å si ganske høyt og bestemt:"Hei, Frøken!" Jeg tente på alle plugger, men klarte å holde maska, i mine ører var det helt klart at han (muligens ubevisst) mente at han sto høyere på rangstigen enn meg og at jeg bare hadde å høre etter. En sånn type mann som er vant til å få det som han vil, alltid og uten spørsmål.

Og jeg er alt for gammel til å være en frøken uansett...

Og jeg ble skikkelig sjarmert av en gammel mann jeg og ei venninne møtte på tur i skogen ( de var 2 menn og 2 kvinner i 75 års alderen som kom i mot oss), som hilste blidt og sa: "God dag, småpiger!" - og vi er sånn ca 50 begge to 😄

[Eva Sofie]

Lillemus skrev (16 timer siden):

Og jeg er alt for gammel til å være en frøken uansett...

Jeg merker at min psykolog strever litt med å finne riktige ord om meg. Han tar seg stadig i å ville benevne meg som "jente", men retter det straks til "dame". Selv ser jeg da for meg en pen dame med stor lilla hatt og grått hår og som tviholder på vesken sin av skinn... Og "kvinne" er et mer generelt begrep.

Jeg har lagt merke til at etter jeg ble sammen med en som er noen år eldre enn meg, har særlig drosjesjåfører det særlig med å tiltale meg med "frue" - og jeg er i slutten av 30-årene. For egen del bryr det meg lite hva andre folk sier. Jeg vet selv hvem jeg er og er den jeg er uansett