Alt eller ingenting?

[Glitter]

Innså plutselig at nå er jeg nok en gang i gang med å kjøre på med alt eller ingenting/svart hvitt. 

Jeg har omtrent på samme tid begynt å kutte veldig ned på alkohol, ikke drikke iskaffe hver dag, spise litt mindre hver dag, kutte ned på snusen (har gått fra å kun gå sånn 20 min mellom hver snus, til nå minst 1,5 time mellom hver, og skal helt opp til 3-4 timer slik at det kun blir etter hvert måltid), trene og bevege meg mer. 

Så har liksom gått fra at alt bare flyter til at jeg nå kjører hardt på meg alt sammen. Det blir et altoppslukende prosjekt/kontrollerende måte å håndtere hverdagen på. Det er jo sunnere å gjøre slik jeg gjør nå, kanskje bortsett fra det som er spiseforstyrret, men jeg tenker jo litt på hvorfor jeg alltid går fra enten eller, og hva som trigget meg denne gangen. For jeg innser jo at jeg nå er svært kontrollerende mot meg selv. 

Det er mange usikkerhetsmomenter i hverdagen min nå og jeg har kjent på et stort kontrolltap. Så da blir vel dette en måte å holde beina på jorden. Alternativet er jo at jeg tar helt av i motsatt retning med masse alkohol, konstant snus under leppa, usunn og mye mat og å gi F i trening, husarbeid osv. Jeg finner liksom ikke denne balansen. Men igjen så er det jo ikke negativt det jeg gjør nå? Med mindre det å stramme inn på alt samtidig til slutt blir for mye slik at jeg gir opp da. Litt for mange endringer på en gang? 

Det er sikkert flere her som er slik som meg? På hvilke områder blir det mye enten eller? Og handler det om oppriktig ønske om å være sunn og ta gode valg? Eller er det noe sykelig med det og behov for kontroll? 

[stjernestøv]

Det kan bli for mye på en gang ja, jeg prøver å røyke mindre men er veldig streng med kostholdet. Der er det jo enten overspising eller diett, og jeg føler vel at jeg har mistet kontrollen over meg selv for tiden. Men hva jeg putter i munnen kan jeg i hvert fall kontrollere tenker jeg. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Det kan bli for mye på en gang ja, jeg prøver å røyke mindre men er veldig streng med kostholdet. Der er det jo enten overspising eller diett, og jeg føler vel at jeg har mistet kontrollen over meg selv for tiden. Men hva jeg putter i munnen kan jeg i hvert fall kontrollere tenker jeg. 

Ja, blir litt sånn hos meg også. At nå når alt føles så kaotisk og ukontrollert, så må jeg ta kontroll på det jeg kan, og det blir så altoppslukende. Det tar fryktelig mye fokus fra jeg står opp til jeg legger meg. 

Er ikke alltid jeg får til det jeg prøver å kontrollere, men jeg styrer ikke noe mindre av den grunn. Hvis jeg mislykkes en dag så blir det bare ennå mer fokus på det inni hodet mitt rundt hvordan jeg skal gjøre det neste dag da. Det blir jo litt sykelig. Samtidig så snakket jeg jo med min behandler nå nettopp om dette, og vi ble jo enige om at selv om årsaken til at jeg har sånn oppheng i alt dette kanskje ikke er motivert av sunnhet, så et det jo sunt å snuse og drikke mindre, unngå for mye sukker, trene osv. Så lenge jeg ikke tar alt for mye av når det gjelder mat og trening siden jeg i hvert fall i andres øyne er tynn nok fra før av. Det er jo bedre enn at jeg heller fortsetter å drikke, snuse, spise usunt, trene lite og alt sånn. Så det er vel bare det at det tar så mye fokus at jeg har knapt plass til noe annet. Og det er jo litt dumt. Jeg spurte henne om jeg er flink nå eller om jeg er destruktiv, for jeg ble litt usikker egentlig. Jeg er vel litt av begge deler kanskje.

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja, blir litt sånn hos meg også. At nå når alt føles så kaotisk og ukontrollert, så må jeg ta kontroll på det jeg kan, og det blir så altoppslukende. Det tar fryktelig mye fokus fra jeg står opp til jeg legger meg. 

Er ikke alltid jeg får til det jeg prøver å kontrollere, men jeg styrer ikke noe mindre av den grunn. Hvis jeg mislykkes en dag så blir det bare ennå mer fokus på det inni hodet mitt rundt hvordan jeg skal gjøre det neste dag da. Det blir jo litt sykelig. Samtidig så snakket jeg jo med min behandler nå nettopp om dette, og vi ble jo enige om at selv om årsaken til at jeg har sånn oppheng i alt dette kanskje ikke er motivert av sunnhet, så et det jo sunt å snuse og drikke mindre, unngå for mye sukker, trene osv. Så lenge jeg ikke tar alt for mye av når det gjelder mat og trening siden jeg i hvert fall i andres øyne er tynn nok fra før av. Det er jo bedre enn at jeg heller fortsetter å drikke, snuse, spise usunt, trene lite og alt sånn. Så det er vel bare det at det tar så mye fokus at jeg har knapt plass til noe annet. Og det er jo litt dumt. Jeg spurte henne om jeg er flink nå eller om jeg er destruktiv, for jeg ble litt usikker egentlig. Jeg er vel litt av begge deler kanskje.

Det er jo bra å ha kontroll på ting så jeg syns du er flink, hun fra psykisk helse sier til meg "Du kan ikke slutte med alt". Men jeg vet det ikke er bra å røyke, akkurat som de på Dr.Now sine programmer er destruktive med å overspise. Det er ikke fint gjort mot seg selv å gjøre destruktive ting og man mister selvrespekten, og nå føler jeg meg destruktiv som ikke tar medisiner for jeg ser jo et mønster. Må bare prøve å finne rett medisin og rett dose sånn at jeg kan leve med det, sånn som jeg er nå vil jeg ikke være. Jeg har egentlig lyst å gjøre ting her i livet. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (12 minutter siden):

Det er jo bra å ha kontroll på ting så jeg syns du er flink, hun fra psykisk helse sier til meg "Du kan ikke slutte med alt". Men jeg vet det ikke er bra å røyke, akkurat som de på Dr.Now sine programmer er destruktive med å overspise. Det er ikke fint gjort mot seg selv å gjøre destruktive ting og man mister selvrespekten, og nå føler jeg meg destruktiv som ikke tar medisiner for jeg ser jo et mønster. Må bare prøve å finne rett medisin og rett dose sånn at jeg kan leve med det, sånn som jeg er nå vil jeg ikke være. Jeg har egentlig lyst å gjøre ting her i livet. 

Ja, man må jo prøve å være grei med seg selv. Jeg sliter med å gjøre ting som er bra motivert av at det er bra for meg. Sånn som dette med å trene. Det er jo fordi jeg har mye tvang rundt det. Ikke fordi jeg tenker det er bra for helsen min. Men uansett motiv for det så får jeg jo helsegevinster av det. Så det er kanskje ikke så nøye hva som driver meg til det. 

Ja, det er nok lurt å finne en medisin som kan hjelpe deg. Du kan jo ikke ha det slik du har det nå. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Ja, man må jo prøve å være grei med seg selv. Jeg sliter med å gjøre ting som er bra motivert av at det er bra for meg. Sånn som dette med å trene. Det er jo fordi jeg har mye tvang rundt det. Ikke fordi jeg tenker det er bra for helsen min. Men uansett motiv for det så får jeg jo helsegevinster av det. Så det er kanskje ikke så nøye hva som driver meg til det. 

Ja, det er nok lurt å finne en medisin som kan hjelpe deg. Du kan jo ikke ha det slik du har det nå. 

Er jo ikke bra at treningen er tvangspreget heller da, men det er jo bra for helsen å trene ja. Jeg vil trene nå fordi det er bra for kroppen, Dr.Now har motivert meg mye. Jeg bare håper jeg klarer det, nei klarer ikke ha det som nå. Trodde ikke jeg skulle bli så dårlig igjen. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (12 minutter siden):

Er jo ikke bra at treningen er tvangspreget heller da, men det er jo bra for helsen å trene ja. Jeg vil trene nå fordi det er bra for kroppen, Dr.Now har motivert meg mye. Jeg bare håper jeg klarer det, nei klarer ikke ha det som nå. Trodde ikke jeg skulle bli så dårlig igjen. 

Så bra at du har funnet motivasjon! Jeg er sikker på at du kan klare det. Når jeg har lite motivasjon så pleier jeg å si til meg selv "men herlighet Glitter, det er én time av livet ditt og dagen i dag, og har du noen gang angret på en treningsøkt?" Da har jeg ingen gode argumenter for å la det være. 😅 

Det er rart med det der, at man kan glemme hvor ille det har vært tidligere, eller hvor mange ganger man gjør samme feilen. Som i ditt tilfelle kanskje har vært å slutte på medisiner flere ganger, mens i mitt tilfelle er det andre ting. Som at jeg feks klarer å lure meg selv til at alt blir jo bedre bare jeg skader meg selv. 

Men denne gangen kan du jo prøve å ta et valg om at nå skal du finne rett medisin og rett dose (eller du skal i samråd med psykiatrien) og du skal ikke slutte flere ganger. Noen må jo gå på medisiner resten av livet sitt. Vet ikke om jeg er en av dem, men hvis jeg har det bedre med medisiner enn uten så er jo svaret lett for min del. Forstår det ikke er så lett for alle da.

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Så bra at du har funnet motivasjon! Jeg er sikker på at du kan klare det. Når jeg har lite motivasjon så pleier jeg å si til meg selv "men herlighet Glitter, det er én time av livet ditt og dagen i dag, og har du noen gang angret på en treningsøkt?" Da har jeg ingen gode argumenter for å la det være. 😅 

Det er rart med det der, at man kan glemme hvor ille det har vært tidligere, eller hvor mange ganger man gjør samme feilen. Som i ditt tilfelle kanskje har vært å slutte på medisiner flere ganger, mens i mitt tilfelle er det andre ting. Som at jeg feks klarer å lure meg selv til at alt blir jo bedre bare jeg skader meg selv. 

Men denne gangen kan du jo prøve å ta et valg om at nå skal du finne rett medisin og rett dose (eller du skal i samråd med psykiatrien) og du skal ikke slutte flere ganger. Noen må jo gå på medisiner resten av livet sitt. Vet ikke om jeg er en av dem, men hvis jeg har det bedre med medisiner enn uten så er jo svaret lett for min del. Forstår det ikke er så lett for alle da.

Ja det er jo en god ting å si til seg selv, jeg skal møte opp i morgen og ta det derfra. Må kanskje ta vival først da, men vival hjelper ikke på alt. 

Ja det er rart hvordan man glemmer ting gang på gang, noen er vel mer destruktive enn andre og. Kanskje vi tenker at vi ikke fortjener å ha det godt også? At det er meningen at livet skal være en lidelse? 

Ja jeg må bare prøve å ta et valg, det er ikke alltid lett for jeg er jo så ambivalent. Syns det er bra du tar medisinene dine og at du får det bedre med det, men kjenner jo folk som går på medisiner og ikke er bra fordet. Men man kan vel ikke forvente å bli frisk heller. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ja det er jo en god ting å si til seg selv, jeg skal møte opp i morgen og ta det derfra. Må kanskje ta vival først da, men vival hjelper ikke på alt. 

Ja det er rart hvordan man glemmer ting gang på gang, noen er vel mer destruktive enn andre og. Kanskje vi tenker at vi ikke fortjener å ha det godt også? At det er meningen at livet skal være en lidelse? 

Ja jeg må bare prøve å ta et valg, det er ikke alltid lett for jeg er jo så ambivalent. Syns det er bra du tar medisinene dine og at du får det bedre med det, men kjenner jo folk som går på medisiner og ikke er bra fordet. Men man kan vel ikke forvente å bli frisk heller. 

Ofte så skal det ikke mer til enn å møte opp. For det er jo nettopp det med å begynne, eller dørstokkmila som er vanskelig. 

Det kan godt hende. Er ikke så lett å stoppe å være destruktiv når det er det en kjenner på en måte. 

Jeg vet ikke hvordan jeg fungerer uten medisiner lenger, men skal jo slutte når jeg skal i behandling. Så får vi se om jeg velger å begynne igjen etterpå hvis jeg blir dårligere av å ikke gå på de. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ofte så skal det ikke mer til enn å møte opp. For det er jo nettopp det med å begynne, eller dørstokkmila som er vanskelig. 

Det kan godt hende. Er ikke så lett å stoppe å være destruktiv når det er det en kjenner på en måte. 

Jeg vet ikke hvordan jeg fungerer uten medisiner lenger, men skal jo slutte når jeg skal i behandling. Så får vi se om jeg velger å begynne igjen etterpå hvis jeg blir dårligere av å ikke gå på de. 

Sant det, så lenge jeg kommer meg opp dit men satser på det. 

Nei det er ikke det, tror vi må ha mer tro på oss selv, og ha tro på at vi fortjener å ha det godt. Men det er ikke så lett nei. 

Oi, det blir jo spennende for deg å se hvordan du blir uten medisiner, håper det går bra da. Er det noe alternativt? 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Sant det, så lenge jeg kommer meg opp dit men satser på det. 

Nei det er ikke det, tror vi må ha mer tro på oss selv, og ha tro på at vi fortjener å ha det godt. Men det er ikke så lett nei. 

Oi, det blir jo spennende for deg å se hvordan du blir uten medisiner, håper det går bra da. Er det noe alternativt? 

Ja vi må jo det på et vis. 

Vet ikke om jeg kan kalle det alternativt, men det er en spesialisert behandling på Blakstad sykehus, som eneste plass de har den behandlingen i landet (i hvert fall som døgnbehandling) og de foretrekker at man går på minst mulig medisiner for å være så emosjonelt tilgjengelig som mulig. Ikke ha noe som demper tanker og følelser siden man er der for å lære å håndtere det og tåle det bedre. Jeg er litt skeptisk til å slutte på medisiner, men jeg vil jo gjøre det de anbefaler. Så da må jeg jo bare gi det et forsøk. 

Endret 5. mai 2021 av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja vi må jo det på et vis. 

Vet ikke om jeg kan kalle det alternativt, men det er en spesialisert behandling på Blakstad sykehus, som eneste plass de har den behandlingen i landet (i hvert fall som døgnbehandling) og de foretrekker at man går på minst mulig medisiner for å være så emosjonelt tilgjengelig som mulig. Ikke ha noe som demper tanker og følelser siden man er der for å lære å håndtere det og tåle det bedre. Jeg er litt skeptisk til å slutte på medisiner, men jeg vil jo gjøre det de anbefaler. Så da må jeg jo bare gi det et forsøk. 

Lykke til med det ❤️ 

 

[Glitter]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Lykke til med det ❤️ 

 

Takk! 😊

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i alt eller ingentingtenkingen din. Har også asperger, og sånn jeg har skjønt det er det et veldig vanlig trekk hos autister. For meg i akkurat denne sammenhengen er det enklere å nærme meg middels når jeg lager moderate planer og rutiner det er lett å følge slavisk. Men hvis hodet har "hengt seg opp i noe" er jeg usedvanlig sta og standhaftig selv om det kan bli litt ekstremt, og det er vanskelig å hente meg inn igjen før det stopper opp på en eller annen måte. 

Anonymkode: 40c69...eab