Misfornøyd med helsetjenesten. Slik går du frem om du vil klage.

[kupton]

Dette innlegget i Adressa er så bra et jeg gjerne vil dele det:

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2021/05/08/Med-rett-til-å-klage-En-osteskive-til-besvær-23922043.ece

[AnonymBruker]

Takk som deler den med oss.

Anonymkode: c94c6...87f

[AnonymBruker]

Ikke lett å vite om en får riktig behandling i psykiatrien da. Da jeg var innlagt sist i en måned, var det ikke en norsk lege eller psykolog der ,alle var fra samme øst- Europeiske landet. Så er ikke en gang sikker på at jeg har fått behandling etter norske lover og regler. Det var en gjeng ikke snakket veldig godt norsk og ingen norske til å kvalitet sikre at de faktisk fikk med seg hva jeg sa. En av miljø personalet sa h*n hadde prøvd å klage opp i systemet men til ingen nytte.  Nå skal jeg følges opp av lege på poliklinikk,og ja h*n er også fra det samme østeuropeiske landet.

På en måned møtte jeg legen tre ganger, en innkomst samtale, en gang under oppholdet og en utskrivning samtale. Resten av oppholdet snakket jeg med psykolog.  

Medisiner ble etter innkomst startet og økt en gang under oppholdet, ingen samtale med lege om det . Nå har jeg vært hjemme i  en måned, psykologen spør om jeg tar medisinene, ennå ingen oppfølging av pol. lege . Har sagt hele veien at jeg ikke føler noen forskjell før og etter medisiner. 

Fastlegen som henviste sist sier at jeg må gi beskjed vis jeg trenger innleggelse igjen, det kommer ikke til å skje på DPS her ihvertfall. 

Hva kan jeg om noe, klage på her da?

 

 

Anonymkode: 9604f...4bf

[kupton]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hva kan jeg om noe, klage på her da?

Du kan klage på systemsvikt. Behandlende lege som ikke kan tilfredsstillende norsk. Manglende oppfølging av medisinering ved lege.

[Eva Sofie]

Dette var en god artikkel  og viktig å ta med seg i livet. Personlig er jeg svært redd for å skulle ev. skape unødig og meningsløst arbeid i et allerede underbudsjettert byråkrati som lider under av at politikerne har stor tro på det en på 80- o 90-tallet benevnet med EDB og som en i dag har utviklet til en god del mer avansert databehandling enn hva en så for seg for 30-40 år siden.

Jeg tenker også at om en er usikker på om en har en sak, kan det være en idé å rådføre seg ev. med familie, venner eller kanskje helst en som arbeider innen helsetjenesten. Det kan i så fall bare være et lite, ekstra spørsmål til sin egen fastlege på slutten av en ordinær time. Andre utenfor seg selv, ser sin egen sak uten å være påvirket av følelser enten ene eller andre retningen og kan derfor se en sak i et litt klarere lys enn oss selv.

Men jeg har et spørsmål. Fordi jeg er en bruker av helsetjenesten som har behov for å bli møtt med god vilje til å tilrettelegge situasjoner, kan det ofte være relevant for meg å gi tilbakemeldinger direkte til behandlingsstedet og som ikke går inn under en klagesak. Selv har jeg i hvert fall tro på dialog fremfor "anklage" i første omgang. I artikkelen står det bl.a.: 

"Direkte tilbakemeldinger og dialog mellom helsetjenesten og pasienten kan ofte være nyttige både for kvalitetsforbedring og pasientenes medvirkning. De som gir helsehjelp er også de som sitter nærmest svaret når noe ikke går som ønsket. Dessuten er helsepersonell svært opptatt av å bedre tjenestene sine, og ønsker derfor tilbakemeldinger fra pasienter og brukere."  Og videre i påfølgende avsnitt kan jeg lese: "Om det har gått mye mer enn et år siden hendelsen, kan det ofte være for sent for oss å følge opp saken." Men hvor lang tid er innen rimelig tid? Det står "mye mer enn ett år", vil det si innen ett år, men helst så fort som mulig? Jeg opplever at det beste er jo å ta tak i det der og da på stedet, og personalet ønsker å gjøre et opphold best mulig for en som pasient. Men jeg tror dette er lettest å se når en ikke er psykiatrisk pasient, det er i hvert fall min erfaring, for da er jeg uansett litt ute av balanse og finner årsaker knyttet til meg selv i det meste. Det er først når en blir utskrevet og får litt avstand til alt at en ser det var galt.

[kupton]

@Eva SofieJeg har dessverre ikke noe konkret svar på dette. Men jeg mener det er en viss sammenheng mellom feilens størrelse og rimelig frist for å klage. En klager ikke på en liten detalj etter fem år.

Men som nevnt i artikkelen, prøv å løse sakene på lavere nivå før en evt bringer det opp på nivået til Statsforvalteren. De siste ca 15 årene av mitt yrkesliv, var det jeg som fikk alle klagesaker til behandling, og jeg må innrømme at det var mye hoderisting. Minst 80% av sakene kunne vært løst på et langt lavere nivå.

[emilie321]

kupton skrev (2 timer siden):

@Eva SofieJeg har dessverre ikke noe konkret svar på dette. Men jeg mener det er en viss sammenheng mellom feilens størrelse og rimelig frist for å klage. En klager ikke på en liten detalj etter fem år.

Men som nevnt i artikkelen, prøv å løse sakene på lavere nivå før en evt bringer det opp på nivået til Statsforvalteren. De siste ca 15 årene av mitt yrkesliv, var det jeg som fikk alle klagesaker til behandling, og jeg må innrømme at det var mye hoderisting. Minst 80% av sakene kunne vært løst på et langt lavere nivå.

Er det grovt nok så mener jeg at en kan/bør gå rett til statsforvaltningen. Men ser jo at mange klager på ting som bør løses på et lavere nivå. Eller som ikke bør klages på i det hele tatt.

Endret 10. mai 2021 av emilie321

[emilie321]

Skjønner ikke hva som skjedde. Skulle redigere et ord og så ble et kapittel borte?

Kan jo prøve meg på nytt.   For mange år siden opplevde jeg noe særdeles negativt på sykehuset (somatisk) Denne episoden egnet seg ikke til å ta opp med noen andre enn fylkeslegen. Det endte opp med et stort møte med flere overleger, avd. Sykepleier, fastlegen, pasientombudet og meg. Sykehuset fikk dessuten en tilsynssak.

Så klagen kan føre fram

[Eva Sofie]

emilie321 skrev (4 minutter siden):

Er det grovt nok så mener jeg at en kan/bør gå rett til statsforvaltningen. Men ser jo at mange klager på ting som bør løses på et lavere nivå. Eller som ikke bør klages på i det hele tatt.

Det er særlig en hendelse under siste innleggelse jeg angrer på at jeg ikke har gått videre med, men jeg tenkte at "han har kanskje rett..." - en har jo ikke høye tanker om seg selv når en vurderer om livet er verdt å leve time for time. Det var en pleieassistent som satt fastvakt på meg, som en dag uttalte negative og nedverdigende ting om meg som psykiatrisk pasient og med min lidelse som ikke hørte hjemme noe sted. Bl.a. sa han at jeg ikke fortjente behandling og at andre trengte plassen på avdelingen bedre enn meg samt at jeg var et håpløst tilfelle han ikke så noe vits i å bruke store ressurser på. Jeg husker jeg tenkte der og da at det var heldigvis ikke opp til ham å avgjøre, men det var opp til ansvarlig behandlende legene.

Dette er nå 7 år siden og jeg vet ikke engang om han jobber der fortsatt. Jeg ønsker vel helst å få sagt ifra for at denne mannen ikke skal få fortsette å si hva han vil til andre innlagte pasienter. Jeg har klart meg og er ikke et håpløst tilfelle som han mente å vite. I et par år følte jeg også på skam, fordi jeg var overbevist om at han hadde rett i sine påstander.

Men å klage på osteskiver - jeg trodde virkelig ikke at folk brukte energi på slikt...

[kupton]

@Eva Sofie: Denne saken mener jeg er en sak som først burde gått til ledelsen for avdelingen/sengeposten. Så kunne en tatt det oppover om en ikke var fornøyd med reaksjonen.

 

[frosken]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Det er særlig en hendelse under siste innleggelse jeg angrer på at jeg ikke har gått videre med, men jeg tenkte at "han har kanskje rett..." - en har jo ikke høye tanker om seg selv når en vurderer om livet er verdt å leve time for time. Det var en pleieassistent som satt fastvakt på meg, som en dag uttalte negative og nedverdigende ting om meg som psykiatrisk pasient og med min lidelse som ikke hørte hjemme noe sted. Bl.a. sa han at jeg ikke fortjente behandling og at andre trengte plassen på avdelingen bedre enn meg samt at jeg var et håpløst tilfelle han ikke så noe vits i å bruke store ressurser på. Jeg husker jeg tenkte der og da at det var heldigvis ikke opp til ham å avgjøre, men det var opp til ansvarlig behandlende legene.

Dette er nå 7 år siden og jeg vet ikke engang om han jobber der fortsatt. Jeg ønsker vel helst å få sagt ifra for at denne mannen ikke skal få fortsette å si hva han vil til andre innlagte pasienter. Jeg har klart meg og er ikke et håpløst tilfelle som han mente å vite. I et par år følte jeg også på skam, fordi jeg var overbevist om at han hadde rett i sine påstander.

Men å klage på osteskiver - jeg trodde virkelig ikke at folk brukte energi på slikt...

En ansatt skal selvfølgelig ikke si slike ting, og du kunne ha sagt fra til ledelsen ved avdelingen. Samtidig tenker jeg at når det gjelder en pleieassistent som er satt til å være fastvakt, så kan det fort vekke ganske sterke følelser hos pleieassistenten også. Jeg tror jeg hadde valgt å forstå situasjonen som at det var noe som trigget ham,  og at det høyst sannsynlig hadde å gjøre med den frustrasjonen ansatte kan føle når noen pasienter krever og får mye mer ressurser enn andre.  I etterkant visste han sannsynligvis også at han hadde vært altfor krass. 

Det vil være meningsløst å klage på noe sånt lang tid i etterkant. Jeg ville ha vektlagt det lite siden det var en ufaglært. 

[aa-k-j]

Jeg har klaget mye på feil DPS har gjort. Forsøkte DPS først og først virket de til å forstå problemet og beklaget ting, men de fortsatte på samme måten flere ganger og opprettholdt det de tidligere hadde beklaget å ha gjort. De satte en pf diagnose som etter vurdering fra uavhengig spesialist viste seg å være feil. Etter mye fram og tilbake med DPS hvor de ikke svarer på henvendelser, jeg har gjort ting på måten de ville det skulle gjøres og fulgt råd og anbefalinger måtte jeg til slutt klage til statsforvalteren. De fikk frist av statsforvalteren frist til 5 mai med tilbakemelding uten at noe har skjedd. Så det blir vel å bli henvist med opplysninger fra de uavhengige spesialistene siden de har langt mer korrekte opplysninger enn DPS har. Så vidt jeg har forstått er diagnosen DPS satte blitt utelukket av spesialistene.

[frosken]

aa-k-j skrev (3 timer siden):

Jeg har klaget mye på feil DPS har gjort. Forsøkte DPS først og først virket de til å forstå problemet og beklaget ting, men de fortsatte på samme måten flere ganger og opprettholdt det de tidligere hadde beklaget å ha gjort. De satte en pf diagnose som etter vurdering fra uavhengig spesialist viste seg å være feil. Etter mye fram og tilbake med DPS hvor de ikke svarer på henvendelser, jeg har gjort ting på måten de ville det skulle gjøres og fulgt råd og anbefalinger måtte jeg til slutt klage til statsforvalteren. De fikk frist av statsforvalteren frist til 5 mai med tilbakemelding uten at noe har skjedd. Så det blir vel å bli henvist med opplysninger fra de uavhengige spesialistene siden de har langt mer korrekte opplysninger enn DPS har. Så vidt jeg har forstått er diagnosen DPS satte blitt utelukket av spesialistene.

Har avtalespesialistene eksplisitt sagt at de mener at DPS har feildiagnostisert deg tidligere? Altså at diagnosen var feil på det tidspunktet DPS satte den?

Man kan oppfylle diagnosekriterier for PF og så senere modnes slik at kriteriene ikke lenger er oppfylt. 

[aa-k-j]

frosken skrev (11 timer siden):

Har avtalespesialistene eksplisitt sagt at de mener at DPS har feildiagnostisert deg tidligere? Altså at diagnosen var feil på det tidspunktet DPS satte den?

Man kan oppfylle diagnosekriterier for PF og så senere modnes slik at kriteriene ikke lenger er oppfylt. 

Nei diagnosen ble satt ut fra feil opplysninger og DPS ga lite og misvisende informasjon før utredning og DPS antok litt vel mye. Bl.a er opplysninger om skolegang og tiltak blitt endret fra fullført til avbrutt. Det er bare noen av flere feil som går igjen i journalen hos DPS. Jeg har rettet bare en brøkdel og sperret resten. Det ble for mye arbeid for meg å rette alle feil så konsentrerte meg om det viktigste og skrev et sammendrag hvor jeg forklarte ting. Så får jeg bare vente og se. Jeg har rettet I konkrete feil og ikke ting som endres med tiden. 

Endret 11. mai 2021 av aa-k-j

[Eva Sofie]

kupton skrev (17 timer siden):

@Eva Sofie: Denne saken mener jeg er en sak som først burde gått til ledelsen for avdelingen/sengeposten. Så kunne en tatt det oppover om en ikke var fornøyd med reaksjonen.

 

Ja, jeg tenkte aldri på å ta det høyere opp enn til ledelsen - jeg tenkte, når jeg begynte å tenke mer klart og få satt hendelsen mer på plass, at jeg ønsket ev. at ledelsen skulle få vite hvem de hadde gående og arbeidet hos seg. Han arbeidet der sist jeg var innlagt ved avdelingen også som var tre år før der, så det virket som han var fast ansatt. Jeg har generelt blitt møtt av svært mange gode sykepleiere og andre ansatte ved denne avdelingen som virkelig har gjort sitt for å gjøre en vanskelig, vond, trist og kjedelig tid mer hyggelig for mange av oss pasienter, også andre pleieassistenter, de gangene jeg har blitt innlagt på denne avdelingen (sammenlagt tror jeg at jeg har vært der i litt mer enn ett år og noen måneder fordelt på 4 eller 5 innleggelser). Om jeg skulle laget en liste med positive hendelser og punkter på en kolonne og negative på en annen stilt opp på et ark som jeg har tatt med meg fra denne avdelingen, hadde de positive blitt vesentlig (mange, mange ganger) lengre enn de negative og det er faktisk viktig å få frem. Vi mennesker er skapt for å huske det negative bedre enn det positive for å overleve ev. farer vi skal overkomme...

frosken skrev (17 timer siden):

Samtidig tenker jeg at når det gjelder en pleieassistent som er satt til å være fastvakt, så kan det fort vekke ganske sterke følelser hos pleieassistenten også. Jeg tror jeg hadde valgt å forstå situasjonen som at det var noe som trigget ham,  og at det høyst sannsynlig hadde å gjøre med den frustrasjonen ansatte kan føle når noen pasienter krever og får mye mer ressurser enn andre.  I etterkant visste han sannsynligvis også at han hadde vært altfor krass. 

Det vil være meningsløst å klage på noe sånt lang tid i etterkant. Jeg ville ha vektlagt det lite siden det var en ufaglært. 

Takk for veldig forståelige ord som satte det hele veldig i perspektiv i mitt hodet. Og dine ord var på et vis nok for min del. Jeg forstår, som jeg håper har kommet frem i forrige inlegg, at det nærmest vil være meningsløst å klage nå 7 år senere. Men jeg vet at jeg har lært mye om meg selv som menneske på de 7 årene: Jeg finner meg ikke i i like stor grad å bli tråkket på og snakket til på en slik måte uten å si ifra om at det ikke oppleves greit.

Jeg har ikke tenkt over før at det kan vekke følelser i en som må sitte fastvakt. Jeg har tenkt at det må være kjedelig, at de kunne tenke seg å gjøre noe annet o.l., men at det oppleves forargende å se at én pasient tar så mye ressurser av en avdeling var en ny tanke jeg kommer til å kverne mye videre på de kommende dagene fordi jeg synes den var spennende. Men likevel, selv om det oppleves forargende for en pleier å tenke på å oppleve, er det uansett ingen unnskyldning til å oppføre seg slik han gjorde - det kan være en forklaring. Det er behandlerne som bestemmer hvilke pasienter som har behov for hvilket tilsyn. Jeg leste i en utredning/studie at det å ha tilsyn hvert 5. minutt også var svært ressurskrevende mht. personell. Tror det var i en utredning av bruk av kameraovervåkning av pasienter ved Sørlandet Sykehus og der de beregnet hva de ev. sparte av årsverk. Selv har jeg klart å skade meg stygt selv med tilsyn hvert 5. minutt. Når selvhat og kreativitet kombineres, blir det ikke bra... Og i dag kan jeg ikke annet enn å riste på hodet av meg selv og synes synd på pleieren som hadde tilsyn med meg. Jeg husker at hun faktisk ble sint og sa det. Det synes jeg var veldig fint gjort av henne, selv om det der og da gled av meg som et teflonbelegg, men nå i ettertid er jeg glad for at hun sa "Eva Sofie, nå er jeg så rasende på deg at jeg har ikke ord...". Jeg misbrukte jo tilliten hennes og i dag er jeg absolutt ikke stolt over det. Det eneste som sto i hodet på meg var å ødelegge den kroppen jeg hatet og påføre meg mest mulig smerte til enhver tid. Og det var en reaksjon fra min side på å bli holdt innelåst på en lukket avdeling... Så jeg har det absolutt best hjemme