Er tilbakefall uungåelig ved depresjon/angst?

[Duken]

Muligens rart spørsmål, men våger meg og spør. Har nå blitt behandlet for depresjon & panikkangst, ved samtaleterapi, og etter lengre tid uten bedring, var eg nødt til og prøve AD. 
 

Føler nå for første gang på lenge at dagene er utrolige gode, uten svarte tanker, angsten er innom og hilser på, eg hilser igjen så roer den seg relativt fort ned. Men dette er helt akseptabelt for meg. Også på vei tilbake i jobb igjen nå, tar dag for dag. Tåler lite stress. 
 

MEN eg ønsker og høre med dere der ute, er det noen tips/råd dere har til meg hvordan eg nå skal gå frem? Eg trør varsomt og sakte, da eg er livredd(!) for å havne i det sorte hullet igjen. Er virkelog tiden nå komt for å avslutte behandlingen hos psykologen, og legge vekk alt hun har lært meg, å late som dette ikke har skjedd?

En del av meg har lyst å legge alt dette bak meg for det er så vondt å tenke tilbake på hvordan tiden var. 
 

Mens en annen del av meg sier fremdeles: Ro deg ned, du har fremdeles en lang vei å gå, ikke forhast deg. Eg vet nok at dette alternativet er det beste, men samtidig så har eg så lyst å ut å gi gass, være med å bidra, hjelpe andre, være den gamle meg.

Kanskje eg aldri vil bli den samme gamle meg?

[ISW]

Jeg synes du skal beholde SSRI på ubestemt tid. Slutter du med den, kommer angsten og depresjonen tilbake. Det er ingen skam å bruke SSRI. 

Synes du skal gå til psykolog så lenge vedkommende anser det nødvendig og du har et tilbud der. Og når du slutter skal du ikke glemme det du har lært, for det har også bidratt til å hjelpe deg. 

[kupton]

Nei, det er ikke uunngåelig. Men det krever at du følger alle rådene fra kompetente behandlere.

[Glitter]

kupton skrev (1 minutt siden):

Nei, det er ikke uunngåelig. Men det krever at du følger alle rådene fra kompetente behandlere.

Men hva hvis man har hatt det tilbakevendende fra man var barn? Nå har jo behandler sett at det også har med bipolaritet å gjøre da, men er jeg da dømt til å ha det resten av livet? Bortsett fra veldig dårlige perioder så spiser jeg sunt, har god døgnrytme, trener osv. Likevel blir jeg jo deprimert på ca samme tider hvert år. Lærer meg å leve med det, men da handler det jo mer om å takle det framfor å unngå tilbakefall? For de kommer jo. 

[Duken]

kupton skrev (13 minutter siden):

Nei, det er ikke uunngåelig. Men det krever at du følger alle rådene fra kompetente behandlere.

Ja, det er det som må bli løsningen, eg har nå avtalt å bli fulgt opp fra psykologen min iallefall de neste halve året, med 1 time hver mnd. 

Eg sliter jo fremdeles med stress-toleranse Kupton, og psykologen anbefalte meg, å gå 50% sykemeldt iallefall til sommeren, for å være sikker på eg ikke tok noe stress-moment innover meg her. Kan du se deg enig i det?

[Duken]

Da har eg hatt 2 tilbakesteg 2 dager på rad. Reiser på jobb igjen i uka, så er vel sikkert noe som trigger her. Og alt dette med korona og alt eg ikke klarer å ha kontroll over. Klump i halsen etc etc. ting har vært veldig bra den siste tiden, og lurer på om noen tips vedrørende tilbakefallene? Doseøkning? Hørt det ikke hjelper så mye direkte med medisiner med angst for angsten.