Jeg har ingen venner.

[Nathea]

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne.

Jeg har dessverre ingen venner og jeg sliter veldig med å få meg venner. Jeg vet ikke hva jeg skal si og blir så usikker på meg selv også begynner jeg å stamme og alle ordene stokker seg. Jeg rødmer og ser ned i bakken og unngår øyekontakt helt ubevisst. Jeg prøver å tvinge meg kun fordi jeg føler jeg må det. Jeg er så usikker på meg selv.

Jeg har mye angst og depresjon som gjør alt enda vanskeligere for meg. Jeg er ikke noe flink på small talk og jeg klarer ikke å ha en normal samtale i gang. Etterpå er jeg så redd for om jeg har sagt eller gjort noe dumt og jeg får veldig presentasjonsangst. Jeg skammer meg over meg selv og jeg hater meg selv og personligheten min. Ønsker jeg var en annen person enn den jeg er. Jeg ønsker jeg var en person som folk liker.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med livet fordi jeg er alltid så alene og ensom.

[AnonymBruker]

Hei, og velkommen til forumet hvis du er ny! 🙂

Veldig leit at du sliter sånn. Lurer på om du har vært i kontakt med helsevesenet og blitt utredet? 

Anonymkode: 6f852...ab6

[AnonymBruker]

Nathea skrev (1 time siden):

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne.

Jeg har dessverre ingen venner og jeg sliter veldig med å få meg venner. Jeg vet ikke hva jeg skal si og blir så usikker på meg selv også begynner jeg å stamme og alle ordene stokker seg. Jeg rødmer og ser ned i bakken og unngår øyekontakt helt ubevisst. Jeg prøver å tvinge meg kun fordi jeg føler jeg må det. Jeg er så usikker på meg selv.

Jeg har mye angst og depresjon som gjør alt enda vanskeligere for meg. Jeg er ikke noe flink på small talk og jeg klarer ikke å ha en normal samtale i gang. Etterpå er jeg så redd for om jeg har sagt eller gjort noe dumt og jeg får veldig presentasjonsangst. Jeg skammer meg over meg selv og jeg hater meg selv og personligheten min. Ønsker jeg var en annen person enn den jeg er. Jeg ønsker jeg var en person som folk liker.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med livet fordi jeg er alltid så alene og ensom.

har en venninne som er som deg og jeg er veldig glad i henne. Problemet er ikke at folk ikke liker deg (eller henne), men at du og hun ikke liker dere selv  

håper du klarer å se at du er ok du og, vi har alle vår bagasje, men det vil hjelpe om du gir litt blanke inni mellom

Anonymkode: 144a1...838

[Nathea]

Tusen takk❤️ Jeg har vært kontakt med helsevesenet siden jeg var barn. Har fått flere diagnoser. Jeg liker ikke meg selv og jeg skulle ønske jeg var en annen person som folk likte. Jeg skammer meg fordi jeg har den personligheten som jeg har.

[Glitter]

Nathea skrev (8 timer siden):

Tusen takk❤️ Jeg har vært kontakt med helsevesenet siden jeg var barn. Har fått flere diagnoser. Jeg liker ikke meg selv og jeg skulle ønske jeg var en annen person som folk likte. Jeg skammer meg fordi jeg har den personligheten som jeg har.

Skam er en vond følelse å bære på, og når man misliker seg selv så sterkt så er det ikke uvanlig å tenke at andre mener det samme. Etter all sannsynlighet så tenker ikke andre slik om deg. 

Ofte er man sin egen verste fiende. Jeg tenker også slik om meg selv. På grunn av erfaringer jeg har opp gjennom livet, og ennå verre etter at jeg knakk sammen for alvor og har vært synlig ustabil i det offentlige. Så jeg tenker at hele byen vet hvem jeg er og snakker bak ryggen min. Men det mener behandler er usannsynlig. At til og med de som har sett meg i de tilstandene neppe bruker så mye energi på å hate meg. Den er jeg ikke helt med på, men ok. 

Går du i behandling for å håndtere dette bedre? Dette bunner jo ut i sosial angst, kanskje sosiale utfordringer og tanker om hva andre tenker om deg, men som er usannsynlig. Det vil si det vil alltid være noen der ute som tenker negativt. Det er noe alle mennesker må forholde seg til, men de fleste tenker ikke slikt med mindre man har gjort noe alvorlig galt som er allmenn kjent. 

[AnonymBruker]

Nathea skrev (På 13.5.2021 den 20.47):

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne.

Jeg har dessverre ingen venner og jeg sliter veldig med å få meg venner. Jeg vet ikke hva jeg skal si og blir så usikker på meg selv også begynner jeg å stamme og alle ordene stokker seg. Jeg rødmer og ser ned i bakken og unngår øyekontakt helt ubevisst. Jeg prøver å tvinge meg kun fordi jeg føler jeg må det. Jeg er så usikker på meg selv.

Jeg har mye angst og depresjon som gjør alt enda vanskeligere for meg. Jeg er ikke noe flink på small talk og jeg klarer ikke å ha en normal samtale i gang. Etterpå er jeg så redd for om jeg har sagt eller gjort noe dumt og jeg får veldig presentasjonsangst. Jeg skammer meg over meg selv og jeg hater meg selv og personligheten min. Ønsker jeg var en annen person enn den jeg er. Jeg ønsker jeg var en person som folk liker.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med livet fordi jeg er alltid så alene og ensom.

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver. Har ingen venner her jeg bor, og angst/depresjon + fysisk avstand har gjort at jeg ikke har greid å opprettholde de få vennskapene jeg har hatt tidligere. 

Selvfølelsen er på bunn. Føler meg sosialt veldig klønete, og at jeg som person er uinteressant i andres øyne. 

Kan jeg spørre om ca. hvor gammel du er? (Trenger ikke svare hvis du ikke vil)

 

Anonymkode: bf914...960

[Nathea]

Jeg er halvveis i livet så er godt voksen.

Jeg er veldig sosialt klønete og dummer meg mye ut. Hater meg selv for den jeg er.

[Asbjøen]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2021 den 21.57):

hei  jeg er som deg  vanskeli å bli kjent med folk  pga veldigt få folk eg liker lenger! Så ikkje stress med det  det er ikkje noe galt med deg  du må bare prøve å tenke når du går inn i et rom med masse folk  liker eg noen her?  Isteden for tenk vist ingen liker mwg her🤘🏻

 

[Duken]

Nathea skrev (8 timer siden):

Jeg er halvveis i livet så er godt voksen.

Jeg er veldig sosialt klønete og dummer meg mye ut. Hater meg selv for den jeg er.

Veldig sterkt det du skriver her. Og skulle gjerne ønske eg kunne hjelpe. Men når eg var i det mørkeste hullet i min depresjon (der også eg hatet meg selv) kom det frem sakte men sikkert at for at eg skulle få det bedre, var det eg selv som måtte gjøre jobben, selv om det var helt jæ… hadde bare lyst å distansere meg, isolere meg. 
 

Har du noen rutiner i hverdagen? Kan eg få spør om du er i jobb, hva liker du å gjøre, spiser du, osv? 

 

[AnonymBruker]

Nathea skrev (På 16.5.2021 den 1.11):

Jeg er halvveis i livet så er godt voksen.

Jeg er veldig sosialt klønete og dummer meg mye ut. Hater meg selv for den jeg er.

Da er vi omtrent like gamle🙃 Ønsker deg en best mulig 17. mai, uansett om du er alene eller sammen med noen. Jeg er heldig å ha noe familie som «forbarmer seg over meg» på dager som denne. 
Varme tanker🧡

Anonymkode: bf914...960

[AnonymBruker]

Nathea skrev (På 16.5.2021 den 1.11):

Jeg er halvveis i livet så er godt voksen.

Jeg er veldig sosialt klønete og dummer meg mye ut. Hater meg selv for den jeg er.

Da er vi omtrent like gamle🙃 Ønsker deg en best mulig 17. mai, uansett om du er alene eller sammen med noen. Jeg er heldig å ha noe familie som «forbarmer seg over meg» på dager som denne. 
Varme tanker🧡

Anonymkode: bf914...960