Fravær av sexlyst pga. psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i slutten av 30-årene som har slitt psykisk, bl.a. med spiseforstyrrelser, i mange år. Aldri vært komfortabel med egen kropp. Har heller aldri vært interessert i sex, og ikke greid å nyte det. Synes det er vanskelig å vite om det er spiseforstyrrelsen, evt. depresjon, som er årsaken til den manglende sexlysten eller om jeg rett og slett er «født» aseksuell.

Det er problematisk å få, og beholde, en kjæreste, da de fleste anser sex som en naturlig og nødvendig del av et forhold. Jeg har bare lyst til å være normal. Men det er grenser for hvor lenge en orker å «spille» og tvinge seg til noe en egentlig ikke har lyst til. 

Er det noen mulighet for at jeg kan utvikle sexlyst, eller må jeg bare innse at det ikke er for meg? Noen som har erfaringer eller råd å komme med?

Anonymkode: 419d6...8ba

[Drømmeautomat]

Har du lyst når du er aleine da, masturberer du og får noe ut av det? Hvis ja er vel problemene knytta til det å ha sex med noen, ikke mangel på lyst i seg selv.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (46 minutter siden):

Har du lyst når du er aleine da, masturberer du og får noe ut av det? Hvis ja er vel problemene knytta til det å ha sex med noen, ikke mangel på lyst i seg selv.

Nei, har ikke noen interesse av det heller, stort sett. 

Anonymkode: 419d6...8ba

[kupton]

Spiseforstyrrelser kan rote det til med kjønshormoner som igjen påvirker sexlysten.

Du kan be fastlegen sjekke/måle kjønnshormonene.

[AnonymBruker]

kupton skrev (5 timer siden):

Spiseforstyrrelser kan rote det til med kjønshormoner som igjen påvirker sexlysten.

Du kan be fastlegen sjekke/måle kjønnshormonene.

Takk for tips, det var kanskje en ide. Men siden jeg har regelmessig menstruasjon, tyder vel det på normal hormonproduksjon? Er også tilnærmet normalvektig (BMI på ca. 17).

Anonymkode: 419d6...8ba

[Eva Sofie]

Når en tenker mye på andre ting, er nedtrykt eller bekymret, er veldig sliten og/eller energiløs, synes jeg ikke det er så veldig merkelig om en ikke føler overskudd til å ha sex med noen.

Jeg synes nå i ettertid at det var veldig merkelig gjort av terapeuter for 18-19 år å sette merkelappen "aseksuell" på en 19 år gammel jente i diagnoselisten min da jeg ble utskrevet etter 5 måneder. Jeg håper ikke den benevnelsen er biologisk betinget, men et resultat av hendelser som har skjedd meg i livet og at det er mulig å arbeide med i trygg relasjon over tid.

- Og jeg tror dét er vesentlig. Å finne en partner som respekterer og har tid og ikke går over ens egne grenser for hva som føles greit. Det å tvinge seg til sex blir ikke bra for noen hverken da eller på lengre sikt - jeg selv hadde i hvert fall ikke likt det om jeg visste at min partner egentlig ikke ønsket å være i situasjonen og gjorde noe mot sin vilje for at jeg skulle føle det bra eller bli fornøyd. Men det handler jo om å arbeide med seg selv - der også. Og ikke minst, å kommunisere godt med sin egen partner.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (18 minutter siden):

Når en tenker mye på andre ting, er nedtrykt eller bekymret, er veldig sliten og/eller energiløs, synes jeg ikke det er så veldig merkelig om en ikke føler overskudd til å ha sex med noen.

Jeg synes nå i ettertid at det var veldig merkelig gjort av terapeuter for 18-19 år å sette merkelappen "aseksuell" på en 19 år gammel jente i diagnoselisten min da jeg ble utskrevet etter 5 måneder. Jeg håper ikke den benevnelsen er biologisk betinget, men et resultat av hendelser som har skjedd meg i livet og at det er mulig å arbeide med i trygg relasjon over tid.

- Og jeg tror dét er vesentlig. Å finne en partner som respekterer og har tid og ikke går over ens egne grenser for hva som føles greit. Det å tvinge seg til sex blir ikke bra for noen hverken da eller på lengre sikt - jeg selv hadde i hvert fall ikke likt det om jeg visste at min partner egentlig ikke ønsket å være i situasjonen og gjorde noe mot sin vilje for at jeg skulle føle det bra eller bli fornøyd. Men det handler jo om å arbeide med seg selv - der også. Og ikke minst, å kommunisere godt med sin egen partner.

Takk for langt svar, du har noen gode poenger. Tror nok jeg sliter generelt med å slappe av i forhold, da jeg aldri føler meg bra nok. Det kan så klart spille inn. 

Men blir heller aldri pirret av f.eks. bøker eller filmscener som omhandler sex/intimitet, og føler ikke noe behov for å ha sex med meg selv. Så det kan ikke bare skyldes relasjonelle vansker. Er mye sliten/energiløs og hodet er konstant fullt av bekymringer, så det kan ligge der.
 

Anonymkode: 419d6...8ba

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for langt svar, du har noen gode poenger. Tror nok jeg sliter generelt med å slappe av i forhold, da jeg aldri føler meg bra nok. Det kan så klart spille inn. 

Men blir heller aldri pirret av f.eks. bøker eller filmscener som omhandler sex/intimitet, og føler ikke noe behov for å ha sex med meg selv. Så det kan ikke bare skyldes relasjonelle vansker. Er mye sliten/energiløs og hodet er konstant fullt av bekymringer, så det kan ligge der.
 

Anonymkode: 419d6...8ba

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til egen kropp og det å være nær andres kropp uten klær? Om det føles utrygt og ukomfortabelt, kan jo også dette være noe av forklaringen, så det kan ligge flere årsaker til grunn her - både fysiske som @kupton er inne på og psykiske/emosjonelle. Jeg er som deg selv... Og det føles ikke godt når jeg er i et forhold, men har heldigvis en fantastisk mann som sier vi har tid og lar meg få tid. Jeg er da svært bevisst på å vise kjærlighet på andre måter enn gjennom sex. Og som nevnt, det er viktig å snakke åpent om det med partneren slik at han ikke tror at du ikke er glad i ham. Understreke at det er hos deg det ligger og at du likevel er glad i ham som person og jobber mot et mål om en dag å kunne klare å ha mer sex (om det stemmer i ditt tilfelle).

De målte også mine nivåer av østrogen på endokrinologisk avd. fordi jeg ikke har hatt menstruasjon siste to år, men østrogennivået var normalt (heldigvis). Jeg ønsker ikke å gå på østrogentilskudd som en del av beinskjørhetbehandling.. Apropos å følge opp din spiseforstyrrelse, har du fått tatt måling av beintettheten? For lite næring over tid kan bokstavelig talt gå hardt utover skjelettet ditt. På to år ble min beinskjørhet forverret markant, noe de mener skyldes i hovedsak undervekt.