Hvorfor fortjener jeg ikke å bli bra/frisk?

[Fru2020]

Behandleren min mener at jeg tenker at jeg ikke fortjener å bli frisk. Han spurte meg hvorfor jeg tenkte slik. Jeg sa jeg ikke visste (jeg visste egentlig ikke at jeg tenker sånn, men mulig han har rett)

Så bra han meg om å bruke dette oppholdet på sengeposten til å tenke gjennom det spørsmålet. Hvorfor fortjener jeg ikke å bli frisk?

Jeg er helt blank. Hvorfor kan jeg tenke en som tanke? 

Er det noen som har noen tanker om hvorfor noen(ikke meg spesifikt) kan tenke slikt?

 

[AnonymBruker]

Hva tror du selv? 

Anonymkode: c88ab...fb4

[Glitter]

Jeg vet ikke. Føler selv at jeg fortjener å lide, fortjener å ha det vondt osv. Da ligger det vel også i det at jeg mener jeg ikke fortjener å bli frisk. Tror derfor jeg kan sabotere for meg selv på et ubevisst nivå. 

Jeg aner ikke hvordan man gjør noe med dette her. Må man være glad i seg selv for å føle at en fortjener det? For personlig så hater jeg meg selv intenst og hver gang jeg har hatt en negativ episode, feks skadet meg, så kommer tankene i hodet om at det der, der var vel fortjent. På samme tid som jeg kjenner på skammen. 

Jeg hater når behandler tar opp dette med at hvorfor skulle ikke jeg fortjener å få det bra osv. Får angst og vondt i magen bare av å snakke om det jeg. 

[frosken]

Fru2020 skrev (17 minutter siden):

Behandleren min mener at jeg tenker at jeg ikke fortjener å bli frisk. Han spurte meg hvorfor jeg tenkte slik. Jeg sa jeg ikke visste (jeg visste egentlig ikke at jeg tenker sånn, men mulig han har rett)

Så bra han meg om å bruke dette oppholdet på sengeposten til å tenke gjennom det spørsmålet. Hvorfor fortjener jeg ikke å bli frisk?

Jeg er helt blank. Hvorfor kan jeg tenke en som tanke? 

Er det noen som har noen tanker om hvorfor noen(ikke meg spesifikt) kan tenke slikt?

 

Du kan si deg uenig med behandler, dersom du er uenig. Hvordan begrunner din behandler påstanden om at du tenkte at du ikke fortjener å bli frisk?

Kanskje har du like mye å hente på å reflektere over hva du risikerer å miste dersom du ble frisk ( i betydningen at du ikke lenger trenger psykiatrien)? 

[AnonymBruker]

Hvis jeg husker rett så har du levd i et voldelig forhold med en alkoholisert mann? Kan det være at det forholdet har brutt deg så ned at du føler at du ikke fortjener bedre?

Anonymkode: aaee6...79a

[AnonymBruker]

frosken skrev (13 minutter siden):

Du kan si deg uenig med behandler, dersom du er uenig. Hvordan begrunner din behandler påstanden om at du tenkte at du ikke fortjener å bli frisk?

Kanskje har du like mye å hente på å reflektere over hva du risikerer å miste dersom du ble frisk ( i betydningen at du ikke lenger trenger psykiatrien)? 

Der har du et meget godt poeng! Jeg tror mange frykter å bli friske fordi de er redde for å bli alene med sine problemer. Målet må være å ansvarliggjøre den enkelt pasient og klargjøre allerede ved første kontakt at de ikke kan gå der lenge. Det må stilles krav allerede fra start om å gjøre en betydelig egeninnsats for å komme seg ut av det vanskelige. 

Anonymkode: c88ab...fb4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis jeg husker rett så har du levd i et voldelig forhold med en alkoholisert mann? Kan det være at det forholdet har brutt deg så ned at du føler at du ikke fortjener bedre?

Anonymkode: aaee6...79a

For meg var det i hvert fall slik at da det ikke lenger var noen der som mishandlet meg, så begynte jeg å mishandle meg alvorlig selv. Noen måtte ha den rollen liksom. 

[AnonymBruker]

I og med at du går til behandling og er innlagt frivillig så sier det meg at du faktisk innerst inne mener du fortjener hjelp og å bli frisk. 

De som har gitt opp helt de går ikke til behandling 🙂

Anonymkode: d6523...3d7

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

For meg var det i hvert fall slik at da det ikke lenger var noen der som mishandlet meg, så begynte jeg å mishandle meg alvorlig selv. Noen måtte ha den rollen liksom. 

Huff, så fælt  Men kjenner meg litt igjen selv om jeg ikke har vært i et voldelig forhold. Ble mobbet gjennom hele barndommen av medelever, noen få lærere og enkelte i familien min, og da jeg i voksen alder slapp unna dette og ble sammen med en snill mann og fikk et stabilt liv så begynte jeg å selvskade og mishandle meg selv psykisk fordi det var det jeg var vant til, og det ble for uforutsigbart å ikke ha noen som var slemme med meg. 

Anonymkode: aaee6...79a

[kupton]

Friskhet og sykdom har intet med å fortjene eller ikke å gjøre. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva tror du selv? 

Anonymkode: c88ab...fb4

Jeg vet ikke hva dette kan handle om. Er egentlig helt blank.

Glitter skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke. Føler selv at jeg fortjener å lide, fortjener å ha det vondt osv. Da ligger det vel også i det at jeg mener jeg ikke fortjener å bli frisk. Tror derfor jeg kan sabotere for meg selv på et ubevisst nivå. 

Jeg aner ikke hvordan man gjør noe med dette her. Må man være glad i seg selv for å føle at en fortjener det? For personlig så hater jeg meg selv intenst og hver gang jeg har hatt en negativ episode, feks skadet meg, så kommer tankene i hodet om at det der, der var vel fortjent. På samme tid som jeg kjenner på skammen. 

Jeg hater når behandler tar opp dette med at hvorfor skulle ikke jeg fortjener å få det bra osv. Får angst og vondt i magen bare av å snakke om det jeg. 

Jeg tror også jeg saboterer meg selv på et ubevisst nivå, tror det er det behandler vil at jeg skal bli klar over og gjør noe med.

frosken skrev (10 timer siden):

Du kan si deg uenig med behandler, dersom du er uenig. Hvordan begrunner din behandler påstanden om at du tenkte at du ikke fortjener å bli frisk?

Kanskje har du like mye å hente på å reflektere over hva du risikerer å miste dersom du ble frisk ( i betydningen at du ikke lenger trenger psykiatrien)? 

Det er et veldig godt spørsmål å reflektere over. Det skal jeg gjøre.

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis jeg husker rett så har du levd i et voldelig forhold med en alkoholisert mann? Kan det være at det forholdet har brutt deg så ned at du føler at du ikke fortjener bedre?

Anonymkode: aaee6...79a

Du husker bra. Det kan godt være du har rett. Det skal jeg tenke på.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Der har du et meget godt poeng! Jeg tror mange frykter å bli friske fordi de er redde for å bli alene med sine problemer. Målet må være å ansvarliggjøre den enkelt pasient og klargjøre allerede ved første kontakt at de ikke kan gå der lenge. Det må stilles krav allerede fra start om å gjøre en betydelig egeninnsats for å komme seg ut av det vanskelige. 

Anonymkode: c88ab...fb4

Enig med at det kreves egeninnsats. Jeg har blitt flinkere til å bidra i egen behandling etterhvert som at jeg har blitt bedre. Tenker at denne refleksjonen er en del av min egeninnsats.

Glitter skrev (10 timer siden):

For meg var det i hvert fall slik at da det ikke lenger var noen der som mishandlet meg, så begynte jeg å mishandle meg alvorlig selv. Noen måtte ha den rollen liksom. 

Det kjenner jeg at jeg må tenke over om gjelder meg også.

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I og med at du går til behandling og er innlagt frivillig så sier det meg at du faktisk innerst inne mener du fortjener hjelp og å bli frisk. 

De som har gitt opp helt de går ikke til behandling 🙂

Anonymkode: d6523...3d7

Det har du kanskje rett i. Jeg var egentlig overrasket over at behandler da at han trodde jeg tenkte slik. Men han har somregel alltid rett i det han sier så jeg tar påstanden seriøs.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Huff, så fælt  Men kjenner meg litt igjen selv om jeg ikke har vært i et voldelig forhold. Ble mobbet gjennom hele barndommen av medelever, noen få lærere og enkelte i familien min, og da jeg i voksen alder slapp unna dette og ble sammen med en snill mann og fikk et stabilt liv så begynte jeg å selvskade og mishandle meg selv psykisk fordi det var det jeg var vant til, og det ble for uforutsigbart å ikke ha noen som var slemme med meg. 

Anonymkode: aaee6...79a

Trist at du har hatt det så vanskelig.

kupton skrev (7 timer siden):

Friskhet og sykdom har intet med å fortjene eller ikke å gjøre. 

Nei, det har du nok rett i. Men tenker ikke du at hvis jeg egentlig tenker at jeg ikke fortjener bedre så vil det påvirke min tilfriskning?

[kupton]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Men tenker ikke du at hvis jeg egentlig tenker at jeg ikke fortjener bedre så vil det påvirke min tilfriskning?

Jo, det er jeg enig i. Derfor bør en korrigere alle slike feiltanker.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Huff, så fælt  Men kjenner meg litt igjen selv om jeg ikke har vært i et voldelig forhold. Ble mobbet gjennom hele barndommen av medelever, noen få lærere og enkelte i familien min, og da jeg i voksen alder slapp unna dette og ble sammen med en snill mann og fikk et stabilt liv så begynte jeg å selvskade og mishandle meg selv psykisk fordi det var det jeg var vant til, og det ble for uforutsigbart å ikke ha noen som var slemme med meg. 

Anonymkode: aaee6...79a

Ja, når man har hatt det slik hele livet så kan det føles direkte utrygt å ikke ha noen som gjør disse tingene mot en selv. Og det er da det dessverre kan skje at en begynner å mishandle seg selv. Andre igjen kan reagere med å forsøke å fremprovosere negative reaksjoner fra feks en ny partner, og det i seg selv kan ødelegge et egentlig bra forhold. 

[Eva Sofie]

kupton skrev (På 17.5.2021 den 9.21):

Jo, det er jeg enig i. Derfor bør en korrigere alle slike feiltanker.

Ja, for egen del har det hjulpet meg mye å tenke meg selv som om jeg skulle være en venn jeg ønsker å gi et råd. Ville jeg ha tenkt eller anbefalt slik til en venn? Tenker jeg f.eks. om en venn eller familie som skulle være i behov av behandling av psykiatri at "nei, det fortjener han/hun da ikke!" - nei... Og det er ingen god grunn til at jeg skal dømme meg selv hardere enn andre.

Og jeg har forstått at det er ikke nødvendigvis noe psykisk sykt å være strengere mot seg selv enn andre, men når en er psykisk syk, blir også dette mer ekstremt i ytterkanten.