Å tenke mye på eksistensen og universet

[Cesium]

Er det en sårbarhet for å utvikle psykisk sykdom? 

Jeg var veldig nysgjerrig på universitetet som barn. Filosoferte etterhvert mye rundt egen eksistens og forøvrig ALL eksistens. Prøvde å finne svarene på de umulige spørsmålene. Som 12-åring havnet jeg i en eksistensiell krise, som man kan si ble kronisk. 

Nå lurer jeg på om å være et barn med så store tanker om ubegripelige konsepter, kan føre til at man blir mer utsatt for psykiske lidelser? 

Endret 22. mai 2021 av Cesium

[stjernestøv]

Cesium skrev (4 timer siden):

Er det en sårbarhet for å utvikle psykisk sykdom? 

Jeg var veldig nysgjerrig på universitetet som barn. Filosoferte etterhvert mye rundt egen eksistens og forøvrig ALL eksistens. Prøvde å finne svarene på de umulige spørsmålene. Som 12-åring havnet jeg i en eksistensiell krise, som man kan si ble kronisk. 

Nå lurer jeg på om å være et barn med så store tanker om ubegripelige konsepter, kan føre til at man blir mer utsatt for psykiske lidelser? 

Jeg har alltid hatt eksistensielle tanker og spørsmål, det kom bare fra inni meg en plass. Jeg fikk tidlig angst, men det er så mye annet som spiller inn. 

[kupton]

Cesium skrev (5 timer siden):

Nå lurer jeg på om å være et barn med så store tanker om ubegripelige konsepter, kan føre til at man blir mer utsatt for psykiske lidelser? 

Eller er det omvendt?

[stjernestøv]

kupton skrev (18 minutter siden):

Eller er det omvendt?

Ja det kan være, for det er bra å stille spørsmål ved ting og ikke akseptere alt man blir fortalt som barn. Men klare å tenke selv. 

[Cesium]

kupton skrev (1 time siden):

Eller er det omvendt?

Omvendt som i at slike tanker fører til at man er bedre rustet og mindre utsatt for psykisk sykdom?

Eller omvendt som i at det er psykisk uhelse i seg selv som kan føre til disse tankene? 

Hvis det er alternativ 1 du mener, så skjønner jeg ikke helt. 😄

Men som @stjernestøv sier - at det er en styrke å evne slike tanker, ikke umiddelbart akseptere alt - gir jo kanskje litt mening.

[Cesium]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Jeg har alltid hatt eksistensielle tanker og spørsmål, det kom bare fra inni meg en plass. Jeg fikk tidlig angst, men det er så mye annet som spiller inn. 

Ja, er kanskje mye annet som spiller inn her også. Men alle de eksistensielle tankene, ble du sittende med de alene å gruble? Eller fant du likesinnede du kunne undre deg sammen med?☺️

For meg var det veldig ensomt, følte ikke noen forstod hva jeg mente når jeg prøvde å uttrykke tankene høyt. 

[kupton]

Det er alt 2. 

[stjernestøv]

Cesium skrev (20 minutter siden):

Ja, er kanskje mye annet som spiller inn her også. Men alle de eksistensielle tankene, ble du sittende med de alene å gruble? Eller fant du likesinnede du kunne undre deg sammen med?☺️

For meg var det veldig ensomt, følte ikke noen forstod hva jeg mente når jeg prøvde å uttrykke tankene høyt. 

Ja er nok det. Snakket med min besta om det tror jeg, men hun døde når jeg var seks år. Hun var litt alternativ, ellers var det ensomt ja og folk kalte meg rar. Måtte slutte å snakke om det for min far ble sint av det. Ikke fant jeg det jeg lette etter i religioner heller, vi var jo med på alt av det som barn. Jeg snakket mye med Gud og engler når jeg vokste opp