Finner ikke roen

[AnonymBruker]

Jeg prøver å ta meg sammen, prøver å ikke ha negative tanker, men de kommer helt automatisk og dukker opp igjen så fort jeg ikke distraherer meg med noe. Jeg tenker mye på sosiale situasjoner jeg har vært i og sitter og analyserer i timesvis. Føler ikke jeg mestrer livet på noen områder akkurat nå og kjenner mye på skam. Skam over hvem jeg er og en skam over hvordan jeg ser ut. Noen som har noen tips til hvordan man kan slutte å analysere så mye? Det går også utover dem rundt meg, noe jeg føler veldig på. 

Anonymkode: 498f1...b58

[AnonymBruker]

Medisiner som demper tankevirksomheten? Funker som snus. 

Anonymkode: 1d1ff...65c

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for tips☺️

Jeg går på noen medisiner i en liten dose,  men mulig jeg må spørre om å øke dosen. 

Anonymkode: 498f1...b58

[Nathea]

Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver. Jeg kunne ha skrevet det samme selv.❤️
 

Jeg skammer meg som den jeg er og jeg mestrer ikke livet på noen som helst måte. Alt er kun kaos og tankene myldrer på. Jeg analyserer også alt i månedsvis etterpå. Også tenker jeg at det og det skulle jeg ikke ha sagt. At det og det skulle jeg ikke ha gjort. Også angrer jeg på det jeg sa og det jeg gjorde. Jeg blir flau og skammen er helt utholdbar. Jeg hater meg selv som den jeg er. I tillegg er jeg så opptatt av hva andre skal mene og å tenke om meg som person. Jeg føler jeg dummer meg ut. I tillegg så stammer jeg og stotrer og jeg vet ikke hva jeg skal si. Og når jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjøre ser jeg med i bakken og blir helt stille fordi jeg blir helt satt ut. Når jeg blir utilpass så fryser jeg helt til. Dessverre. Jeg vet ikke hvorfor men jeg hater meg selv og jeg hater hvordan jeg er som person. Ønsker jeg var en person som andre liker. Jeg skremmer folk vekk. Dessverre.
 

Jeg hater også utseendet mitt og føler meg stygg og fæl. Også trøstespiser jeg og da går jeg opp i vekt. Også hater jeg meg selv enda mere fordi jeg går opp i vekt. Og da blir jeg enda mere skuffa over meg selv siden jeg spise og spiser og spiser. Og jeg blir bare styggere og styggere. Skammer over utseendet mitt.🙈

[Eva Sofie]

Med fare for at det kan virke litt for enkelt: Kan det være generell usikkerhet på seg selv og hvem en er? Jeg vet ikke hvor gammel TS er, men det er utrolig vondt å ha det slik du beskriver.

Jeg gjorde selv mye av dette som TS beskriver da jeg hadde det vesentlig vanskeligere, hadde mindre selvtillit enn i dag

- og noe jeg bare fnøs av da pleierne påpekte det til meg da jeg selv var i 20-årene: "Det vil bli bedre når du blir 30 år". De hadde rett i mitt tilfelle og jeg vet at jeg er ikke den eneste som har den erfaringen.  Men noen har også erfaring med at det ikke hjelper på hverken bli 30 eller 35 år. Ingen universell regel uten unntak.

 

[AnonymBruker]

Nathea skrev (På 24.5.2021 den 22.24):

Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver. Jeg kunne ha skrevet det samme selv.❤️
 

Jeg skammer meg som den jeg er og jeg mestrer ikke livet på noen som helst måte. Alt er kun kaos og tankene myldrer på. Jeg analyserer også alt i månedsvis etterpå. Også tenker jeg at det og det skulle jeg ikke ha sagt. At det og det skulle jeg ikke ha gjort. Også angrer jeg på det jeg sa og det jeg gjorde. Jeg blir flau og skammen er helt utholdbar. Jeg hater meg selv som den jeg er. I tillegg er jeg så opptatt av hva andre skal mene og å tenke om meg som person. Jeg føler jeg dummer meg ut. I tillegg så stammer jeg og stotrer og jeg vet ikke hva jeg skal si. Og når jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjøre ser jeg med i bakken og blir helt stille fordi jeg blir helt satt ut. Når jeg blir utilpass så fryser jeg helt til. Dessverre. Jeg vet ikke hvorfor men jeg hater meg selv og jeg hater hvordan jeg er som person. Ønsker jeg var en person som andre liker. Jeg skremmer folk vekk. Dessverre.
 

Jeg hater også utseendet mitt og føler meg stygg og fæl. Også trøstespiser jeg og da går jeg opp i vekt. Også hater jeg meg selv enda mere fordi jeg går opp i vekt. Og da blir jeg enda mere skuffa over meg selv siden jeg spise og spiser og spiser. Og jeg blir bare styggere og styggere. Skammer over utseendet mitt.🙈

Ts her: 

Så trist å lese at det er flere som har det sånn❤️ Unner ingen den følelsen. Håper det blir bedre for deg etterhvert og at du klarer å se at du hverken er stygg eller fæl. Kjenner meg igjen i det med å trøstespise. Det er en ond sirkel det der:( Samtidig er det litt godt å vite at man ikke er den eneste. Jeg føler også at jeg skremmer folk vekk og det er ingen god følelse:/ 

Anonymkode: 498f1...b58

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (21 timer siden):

Med fare for at det kan virke litt for enkelt: Kan det være generell usikkerhet på seg selv og hvem en er? Jeg vet ikke hvor gammel TS er, men det er utrolig vondt å ha det slik du beskriver.

Jeg gjorde selv mye av dette som TS beskriver da jeg hadde det vesentlig vanskeligere, hadde mindre selvtillit enn i dag

- og noe jeg bare fnøs av da pleierne påpekte det til meg da jeg selv var i 20-årene: "Det vil bli bedre når du blir 30 år". De hadde rett i mitt tilfelle og jeg vet at jeg er ikke den eneste som har den erfaringen.  Men noen har også erfaring med at det ikke hjelper på hverken bli 30 eller 35 år. Ingen universell regel uten unntak.

 

Ts her:

For min del ligger det nok mye der. Pga psykisk sykdom har jeg gått glipp av mye livserfaring og føler meg enda ikke helt voksen, selv om jeg er det på papiret. Har egentlig hatt en god periode, hvor jeg følte jeg fant meg selv litt igjen, men så skjedde det en stor forandring og jeg føler jeg er litt tilbake til start. Jeg tror du har rett i at det blir enklere jo eldre man blir og jeg vet jo det går an å jobbe med tankene, det er bare veldig vanskelig når man er midt i det. Det føles uoverkommelig, selv om det helt sikkert ikke er det. 

Anonymkode: 498f1...b58

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her:

For min del ligger det nok mye der. Pga psykisk sykdom har jeg gått glipp av mye livserfaring og føler meg enda ikke helt voksen, selv om jeg er det på papiret. Har egentlig hatt en god periode, hvor jeg følte jeg fant meg selv litt igjen, men så skjedde det en stor forandring og jeg føler jeg er litt tilbake til start. Jeg tror du har rett i at det blir enklere jo eldre man blir og jeg vet jo det går an å jobbe med tankene, det er bare veldig vanskelig når man er midt i det. Det føles uoverkommelig, selv om det hllt sikkert ikke er det. 

Anonymkode: 498f1...b58

Ja, og man trenger å ha noen å dele tankene med og få litt nye tanker inn (nye innspill). Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg ikke har hatt noen å spørre, men da har min måte å få innspill vært gjennom bøker, nyheter, fagartikler, dokumentarer (og i dag podcaster). Men det er også mye morsomme innspill igjennom humor og underholdning har jeg forstått, selv om det ikke er "min sjanger" alltid, med enkelte unntak.

Endret 26. mai 2021 av Eva Sofie

[UtakknemligDiva]

Jeg trodde du kanskje var et troll som etterlignet meg, men ser at det ikke stemmer. Du er helt lik meg. Har du asperger? 
Jeg også er voksen på papiret, men føler ikke at jeg er voksen. Har nesten ikke livserfaring selv. 
Hvorfor har jeg vært omringet av folk som har sagt hva jeg bør gjøre og ikke? Og hva er vitsen med råd og slik hvis du ikke bør høre på dem? Dum som jeg har vært har jeg hørt på dem, fordi jeg har tenkt at med min diagnose er det kanskje ekstra viktig å ikke gjøre det en vil hele tiden, men føler det kanskje heller bare har forsterket trekkene mine. 
Og så virker det nesten som at jo mer lovlydig du er jo kjedeligere blir du. Ikke at en skal bli  kriminell og farlig, men det virker som at folk liker best folk som skaper litt scener. Men jeg er alltid en av tilskuerne. 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Jeg trodde du kanskje var et troll som etterlignet meg, men ser at det ikke stemmer. Du er helt lik meg. Har du asperger? 
Jeg også er voksen på papiret, men føler ikke at jeg er voksen. Har nesten ikke livserfaring selv. 
Hvorfor har jeg vært omringet av folk som har sagt hva jeg bør gjøre og ikke? Og hva er vitsen med råd og slik hvis du ikke bør høre på dem? Dum som jeg har vært har jeg hørt på dem, fordi jeg har tenkt at med min diagnose er det kanskje ekstra viktig å ikke gjøre det en vil hele tiden, men føler det kanskje heller bare har forsterket trekkene mine. 
Og så virker det nesten som at jo mer lovlydig du er jo kjedeligere blir du. Ikke at en skal bli  kriminell og farlig, men det virker som at folk liker best folk som skaper litt scener. Men jeg er alltid en av tilskuerne. 

Det er nok en forvridd tankegang. Tror ikke det er en eneste en som ser mer positivt på meg fordi jeg har vært i mange ustabile situasjoner, har gjort ulovlige ting osv. De aller fleste synes ikke det er kult akkurat. Eneste stedet det har vært "kult", er i rusmiljøet hvor mange har blitt så overrasket hvis jeg har fortalt om noe, fordi jeg virker så mye mer ordentlig enn de fleste andre i miljøet. Men jeg har nå gjort mine ting jeg også. Og av en eller annen grunn blir jeg sett på som mer spennende da. I rusmiljøet. Ut over det tror jeg ikke samfunnet synes det er kult. Faktisk tror jeg dette er ting som vil gjøre det vanskelig for meg å få partner i framtiden. 

Så jeg skjønner ikke hvor du har en oppfatningen fra.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det er nok en forvridd tankegang. Tror ikke det er en eneste en som ser mer positivt på meg fordi jeg har vært i mange ustabile situasjoner, har gjort ulovlige ting osv. De aller fleste synes ikke det er kult akkurat. Eneste stedet det har vært "kult", er i rusmiljøet hvor mange har blitt så overrasket hvis jeg har fortalt om noe, fordi jeg virker så mye mer ordentlig enn de fleste andre i miljøet. Men jeg har nå gjort mine ting jeg også. Og av en eller annen grunn blir jeg sett på som mer spennende da. I rusmiljøet. Ut over det tror jeg ikke samfunnet synes det er kult. Faktisk tror jeg dette er ting som vil gjøre det vanskelig for meg å få partner i framtiden. 

Så jeg skjønner ikke hvor du har en oppfatningen fra.

Ulovlige ting som i kriminelle?

Anonymkode: 1d1ff...65c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ulovlige ting som i kriminelle?

Anonymkode: 1d1ff...65c

Er ikke ulovlige ting kriminelt da? Jeg har blitt anmeldt for ting som var uhell, men jeg har også blitt anmeldt for besittelse av narkotika og et par andre greier. I tillegg til mye kontakt med politiet pga psykiatri. Men det fører jo ikke til anmeldelser, så lenge jeg ikke ved et uhell gjør en betjent noe vondt slik som i 2017.

Endret 26. mai 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Er ikke ulovlige ting kriminelt da? Jeg har blitt anmeldt for ting som var uhell, men jeg har også blitt anmeldt for besittelse av narkotika og et par andre greier. 

Tenkte mer på alvorligere ting enn å kjøre på rødt lys. Men skjønner. Du er en ordentlig kriminell. 

Anonymkode: 1d1ff...65c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenkte mer på alvorligere ting enn å kjøre på rødt lys. Men skjønner. Du er en ordentlig kriminell. 

Anonymkode: 1d1ff...65c

Ja i fortiden gjorde jeg noen kriminelle ting. Så er jo registrert i "systemet" da. Men jeg har jo roet meg ned i forhold til det der nå da. 

Endret 26. mai 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 26.5.2021 den 6.35):

Ja, og man trenger å ha noen å dele tankene med og få litt nye tanker inn (nye innspill). Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg ikke har hatt noen å spørre, men da har min måte å få innspill vært gjennom bøker, nyheter, fagartikler, dokumentarer (og i dag podcaster). Men det er også mye morsomme innspill igjennom humor og underholdning har jeg forstått, selv om det ikke er "min sjanger" alltid, med enkelte unntak.

Ja. Trist at du har hatt perioder i livet hvor du ikke har følt du har hatt noen å spørre, samtidig er det jo godt at du klarte å finne  god informasjon på andre måter. Podcaster har jeg hørt en del på. Der kan man finne mye interessant innenfor psykisk helse. Takk for gode tips🤗

Anonymkode: 498f1...b58

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (På 26.5.2021 den 14.40):

Jeg trodde du kanskje var et troll som etterlignet meg, men ser at det ikke stemmer. Du er helt lik meg. Har du asperger? 
Jeg også er voksen på papiret, men føler ikke at jeg er voksen. Har nesten ikke livserfaring selv. 
Hvorfor har jeg vært omringet av folk som har sagt hva jeg bør gjøre og ikke? Og hva er vitsen med råd og slik hvis du ikke bør høre på dem? Dum som jeg har vært har jeg hørt på dem, fordi jeg har tenkt at med min diagnose er det kanskje ekstra viktig å ikke gjøre det en vil hele tiden, men føler det kanskje heller bare har forsterket trekkene mine. 
Og så virker det nesten som at jo mer lovlydig du er jo kjedeligere blir du. Ikke at en skal bli  kriminell og farlig, men det virker som at folk liker best folk som skaper litt scener. Men jeg er alltid en av tilskuerne. 

Det er jeg ikke😊 Jeg har ikke Aspergers, men sliter med sosial angst og depresjon.  Jeg selv liker rolige mennesker som ikke tar så mye plass. Og det tror jeg det er mange andre som gjør også. Du finner/eller har nok noen som liker deg for akkurat den du er. Jeg kjenner til noen med Aspergers og synes det er fine mennesker å være sammen med, noe av det jeg liker er at man alltid får et ærlig svar hvis man spør om råd feks. Ikke at alle med Aspergers er like, men ville bare påpeke at det ikke er sånn at folk ikke liker dem med den diagnosen. 

Anonymkode: 498f1...b58

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2021 den 14.52):

Tenkte mer på alvorligere ting enn å kjøre på rødt lys. Men skjønner. Du er en ordentlig kriminell. 

Anonymkode: 1d1ff...65c

Og Glitter valgte aldri selv å bli kriminell i et rusmiljø, i likhet med mange andre som havner i det miljøet, men det ene fører ofte til det andre. På samme måte som at en psykisk syk person ikke selv er skyld i at h*n er psykisk syk - det er ofte ytre faktorer. Jeg likte bare ikke bemerkningen din "Skjønner, du er en ordentlig kriminell." Jeg føler den var nedlatende overfor @glitter og absolutt ikke fortjent.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (49 minutter siden):

Og Glitter valgte aldri selv å bli kriminell i et rusmiljø, i likhet med mange andre som havner i det miljøet, men det ene fører ofte til det andre. På samme måte som at en psykisk syk person ikke selv er skyld i at h*n er psykisk syk - det er ofte ytre faktorer. Jeg likte bare ikke bemerkningen din "Skjønner, du er en ordentlig kriminell." Jeg føler den var nedlatende overfor @glitter og absolutt ikke fortjent.

Takk.

Vet ikke hva det var jeg, men siden jeg ikke liker meg selv på grunn av de tingene så orket jeg ikke reagere så mye på det. Mulig jeg hadde gjort det hvis jeg ble direkte angrepet da. Men men. Det er nå bare en del av historien min. 

[Eva Sofie]

Glitter skrev (1 time siden):

Vet ikke hva det var jeg, men siden jeg ikke liker meg selv på grunn av de tingene så orket jeg ikke reagere så mye på det. Mulig jeg hadde gjort det hvis jeg ble direkte angrepet da. Men men. Det er nå bare en del av historien min. 

Nei, men dette er å bli utsatt for stigmatiserende og forutinntatte holdninger. Det at du ikke reagerer betyr dessverre bare at det er vanlig for deg, men det betyr ikke derfor at man skal akseptere det. Jeg opplever selv å bli stigmatisert og i ytterste konsekvens diskriminert pga. andre forhold, og en skal ikke finne seg i å bli tråkket på når en allerede ligger nede. Men jeg forstår at du ikke orker. Jeg får tilbakemeldinger fra folk som har fått den funksjonshemningen i voksen alder som jeg selv har levd med hele livet, og de mener at jeg aksepterer altfor mye - men det er fordi man lærer å svelge mange kameler fordi man ikke orker å ta opp kamp etter kamp for å nå frem... Dessverre. Litt annet, men likevel beslektet slik jeg ser det. Det handler begge deler om respekt for mennesker med ulike behov og forutsetninger.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Og Glitter valgte aldri selv å bli kriminell i et rusmiljø, i likhet med mange andre som havner i det miljøet, men det ene fører ofte til det andre. På samme måte som at en psykisk syk person ikke selv er skyld i at h*n er psykisk syk - det er ofte ytre faktorer. Jeg likte bare ikke bemerkningen din "Skjønner, du er en ordentlig kriminell." Jeg føler den var nedlatende overfor @glitter og absolutt ikke fortjent.

Er ikke dette forsøk på ansvarsfraskrivelse? Generelt sett skal det godt gjøres å bare "havne i" et rusmiljø. Med mindre man er tvunget inn i det, har det foregått et aktivt valg i forkant. Kriminalitet begått i rus kan forklares, men ikke unnskyldes. Å havne i et rusmiljø pga psykisk lidelse er forklarende, men ikke unnskyldende. 

En person kan ikke velge å være psykisk frisk eller psykisk syk, men en person kan velge om en vil ty til rus eller ikke for å "medisinere" seg. Og om rusen forårsaker kriminelle handlinger er det det den berusedes skyld. 

Jeg gjentar at jeg her snakker generelt. 

Anonymkode: 1d1ff...65c