Jeg har så påtrengende tanker! Jeg får ikke fred samme hva jeg distraherer meg med

[Stikkelsbær]

Har du førerkort? Hvis ikke - kan du prøve å få støtte til å ta det? Tror en sjåførjobb kunne passet deg godt, og det er stadig sånne jobber ledig.

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Asperger angriper på forskjellige måter men det virker som alle tror at du er totalt isolert og sitter hjemme og stirrer. 
Nei jeg klarte det faktisk fint. Når jeg er i rutine på jobb går det strålende. Jeg klarer også å møte kunder høffelig, aldri vist frem irritasjon selv om noen kunne få det til å koke. 

Trodde aspergere hadde problemer med å forholde seg til mye folk, og mange inntrykk som fører til slitenhet og meltdown.

90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Nei kanskje det er ikke Asperger da. Kanskje det er en pf av noe slag.

Men jeg har det på den måten at jeg blir fort opphengt i hvordan ting ser ut, hva det inneholder, konsistens og hvor ryddig ting er. Jeg må vite mye om produktene. Kjøper feks ikke lenger Zalo fordi det ikke er svanemerket. Å bli opphengt i detaljer er også typisk Asperger. Stuper rett i detaljene i stedet for å fokusere på selve arbeidet, og det er jo en utfordring for meg. Så når jeg skal bestille feks flybillett så klarer jeg aldri la være å legge merke til hvilket selskap osv 😛 dette er bare en av mange tilfeller. 
Så når jeg leser at ting inneholder skadelige stoffer, så må jeg vite navnet på stoffene. Så googler jeg hvert enkelt stoff for å vite hva det faktisk ER. 

Det høres veldig asperger ut.

Anonymkode: 9a894...481

[UtakknemligDiva]

Stikkelsbær skrev (28 minutter siden):

Har du førerkort? Hvis ikke - kan du prøve å få støtte til å ta det? Tror en sjåførjobb kunne passet deg godt, og det er stadig sånne jobber ledig.

Ja det har jeg. Men jeg vil ikke kjøre i storby. Bare ikke! Men jeg tenker litt på noe innen kjøring ja.

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trodde aspergere hadde problemer med å forholde seg til mye folk, og mange inntrykk som fører til slitenhet og meltdown.

Det høres veldig asperger ut.

Anonymkode: 9a894...481

Jeg har ikke problemer med å være blandt mye folk. Jeg har større problemer med å være blandt mange som jeg kjenner og der vi ikke har fast rolle, altså utenom arbeid. Men bare å være blandt folk går bra. Og å være blandt folk jeg kjenner kjempe godt går bra.
Broren min derimot vil ikke være blandt folk, ikke ukjente og ikke kjente. Jeg vet ikke hvorfor.. 

[stjernestøv]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Ja jeg og. Men gruer meg litt da. Jeg er redd at psykiatrien og nav skal kjøre over meg. Har også nylig lest om psykiatere som misbruker pasientene sine og får beholde jobbene. Jeg blir virkelig skeptisk altså. Er redd jeg skal komme til psykopater som bare ser ned på meg og kan klare å gjøre livet mitt verre med å bruke skjult makt. 

Psykiatrien er stort sett seriøse tror jeg og de hører på dine meninger. 

[UtakknemligDiva]

Flere tanker jeg har er at jeg bare kan skaffe meg jobber som har livets rett. Jeg har jobb jeg trivdes med før men det er en slik jobb som verden egentlig klarer seg helt fint uten. Det er det jeg vil tilbake til men likevel føles det så umoralsk å velge det! Skulle ønske jeg bare var ei som ga totalt F og tok livet for hva det faktisk er, i stedet for å tenke hele tiden "hva hadde vært best for verden" "jeg må redde verden" "jeg har ikke rett til å prate så lenge jeg har det bra" 
Men jeg vil ikke ha jobbene som er aller viktigst! Nemlig alt innen pleie. og det er ikke fordi jeg ser ned på det, men fordi jeg ble så sliten av det da jeg prøvde og ikke orket tanken. 

[UtakknemligDiva]

Og jeg gjør liksom ingenting. Fordi jeg er redd for å ødelegge fremtiden om jeg gjør det jeg vil. Men så ser jeg på andre. Mange gjør ting jeg ville gruet meg for. Noen drikker nesten hver dag, sitter oppe til 7 på morgenen og noen legger ut undertøysvideoer av seg selv. Jeg gjør ingen av delene 😛  ikke at jeg ønsker å feste hver dag heller, men folk gjør så mye. Selv føler jeg liksom at alt er feil.

Endret 28. mai 2021 av 90tallsbarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2021 den 12.50):

Er du sikker du har aspergers? Skulle tro butikkjobb ville være noe av det minst passende for en asperger.

Anonymkode: 9a894...481

For meg passet butikkjobb greit i en periode. Det var utmattende, det var vanskelig å forsøke å ikke være så formell, og det var vanskelig å forstå at kundene ville at jeg skulle ta kontakt og snakke med dem, spørre om de ville ha hjelp osv. Men jeg kompenserte til en viss grad ved å lære meg det, selv om det aldri føltes rett og naturlig. 

Mye verre med pleiehjem og barnehage, der jeg egentlig skulle ha brukt innlevelse og forståelse, som ikke var mulig for meg, heller ikke mulig å lære seg til på et slikt nivå som kreves. 

Jeg har også jobbet på kundesenter, og det fungerte i grunn ok, selv om jeg ble utmattet av mye snakking med fremmede. Vet at det er en del andre med asperger som også jobber på f.eks. kundesenter og med saksbehandling. Vi er ofte opptatt av å hjelpe på en veldig praktisk og direkte måte. Det er også gjerne klare rutiner og prosesser å følge i slike jobber. For min del var det både bra og dumt at jeg henger meg opp i regler; jeg er lite fleksibel og ganske nøyaktig.

90tallsbarn bør få muligheten til å finne ut hvor og hvordan hun kan utnytte det hun naturlig er god på. 

Anonymkode: 6d1d0...47a

[aa-k-j]

Å jobbe i butikk er en viktig jobb. Jeg hadde nesten jublet om jeg hadde fått jobbe bare noen få timer i uka i en butikk. 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (2 minutter siden):

Å jobbe i butikk er en viktig jobb. Jeg hadde nesten jublet om jeg hadde fått jobbe bare noen få timer i uka i en butikk. 

Vi kan godt bytte, jeg er nemlig ganske lei av å jobbe i butikk😂

 

Anonymkode: 00a6e...518

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For meg passet butikkjobb greit i en periode. Det var utmattende, det var vanskelig å forsøke å ikke være så formell, og det var vanskelig å forstå at kundene ville at jeg skulle ta kontakt og snakke med dem, spørre om de ville ha hjelp osv. Men jeg kompenserte til en viss grad ved å lære meg det, selv om det aldri føltes rett og naturlig. 

Mye verre med pleiehjem og barnehage, der jeg egentlig skulle ha brukt innlevelse og forståelse, som ikke var mulig for meg, heller ikke mulig å lære seg til på et slikt nivå som kreves. 

Jeg har også jobbet på kundesenter, og det fungerte i grunn ok, selv om jeg ble utmattet av mye snakking med fremmede. Vet at det er en del andre med asperger som også jobber på f.eks. kundesenter og med saksbehandling. Vi er ofte opptatt av å hjelpe på en veldig praktisk og direkte måte. Det er også gjerne klare rutiner og prosesser å følge i slike jobber. For min del var det både bra og dumt at jeg henger meg opp i regler; jeg er lite fleksibel og ganske nøyaktig.

90tallsbarn bør få muligheten til å finne ut hvor og hvordan hun kan utnytte det hun naturlig er god på. 

Anonymkode: 6d1d0...47a

Vet du hva? Jeg er faktisk ikke naturlig god på noe som jeg setter pris på eller ønsker. Jeg er god på slike nerdeting, eller litt sære ting som ingen bryr seg om. Jeg går så rett på detaljene at jeg glemmer selve jobben på en måte. Jeg har jobbet på Oslo S, ikke akkurat et lite travelt sted. Jeg ble ikke utmattet av det, men det var kanskje fordi der var det faste rutiner. Fikk ikke tid til å tenke eller måtte lese noen uformell situasjon. Men såklart så kjentes det jo litt utmattende av og til. Og så ble livet veldig klaustrofobisk og repetetive. Jeg bare jobbet og dro hjem. Ble lei meg av det og. Men hadde alltid mer å glede meg til enn jeg trodde. 
Men nå er jeg tilbake til det jeg ikke vil liksom.. går mer og mer mot statistikken for Asd. Talentløst som faen.

Er så kjedelig å måtte ha hjelp til alt mens de andre bare liksom glir avgårde.

[UtakknemligDiva]

aa-k-j skrev (22 minutter siden):

Å jobbe i butikk er en viktig jobb. Jeg hadde nesten jublet om jeg hadde fått jobbe bare noen få timer i uka i en butikk. 

Og hvorfor får du ikke? Det er jo en jobb alle kan ha føler jeg og å ha det som drømmejobb synes jeg er litt stusselig. Ikke ta det bokstavelig for finner ikke riktig ord. Men det er jo litt slik som i dag er for studenter som «vedsiden av studiet jobb» eller fordi du ikke orker utdannelse eller bor på bygda og det nesten ikke eksisterer jobber. Nei ikke kom med moralpreken, jeg ser ikke ned på de i butikken. Jeg bare ser at mange som sliter veldig havner som deltid i slik jobb fordi det er så «enkelt». 
Mye jobb, lite lønn. 
Jeg håper dere skjønner hva jeg prøver å få frem her og ikke tror jeg ser skikkelig ned på det som om det er for dumme folk.

Jeg vil ha større utfordringer men jeg klarer jo ikke utdannelsen og jeg tenker at hvis noen ser Asperger på papiret så vil jeg bli sett på som umyndig. 

[aa-k-j]

90tallsbarn skrev (25 minutter siden):

Og hvorfor får du ikke? Det er jo en jobb alle kan ha føler jeg og å ha det som drømmejobb synes jeg er litt stusselig. Ikke ta det bokstavelig for finner ikke riktig ord. Men det er jo litt slik som i dag er for studenter som «vedsiden av studiet jobb» eller fordi du ikke orker utdannelse eller bor på bygda og det nesten ikke eksisterer jobber. Nei ikke kom med moralpreken, jeg ser ikke ned på de i butikken. Jeg bare ser at mange som sliter veldig havner som deltid i slik jobb fordi det er så «enkelt». 
Mye jobb, lite lønn. 
Jeg håper dere skjønner hva jeg prøver å få frem her og ikke tror jeg ser skikkelig ned på det som om det er for dumme folk.

Jeg vil ha større utfordringer men jeg klarer jo ikke utdannelsen og jeg tenker at hvis noen ser Asperger på papiret så vil jeg bli sett på som umyndig. 

Jeg har senebetennelse og annet i håndledd og prøver å finne riktige medisiner for bipolaren. Er på orfiril nå, men vet ikke om jeg er på rett dose. Jobber og med traumene jeg sliter med. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (9 timer siden):

Vet du hva? Jeg er faktisk ikke naturlig god på noe som jeg setter pris på eller ønsker. Jeg er god på slike nerdeting, eller litt sære ting som ingen bryr seg om. Jeg går så rett på detaljene at jeg glemmer selve jobben på en måte. Jeg har jobbet på Oslo S, ikke akkurat et lite travelt sted. Jeg ble ikke utmattet av det, men det var kanskje fordi der var det faste rutiner. Fikk ikke tid til å tenke eller måtte lese noen uformell situasjon. Men såklart så kjentes det jo litt utmattende av og til. Og så ble livet veldig klaustrofobisk og repetetive. Jeg bare jobbet og dro hjem. Ble lei meg av det og. Men hadde alltid mer å glede meg til enn jeg trodde. 
Men nå er jeg tilbake til det jeg ikke vil liksom.. går mer og mer mot statistikken for Asd. Talentløst som faen.

Er så kjedelig å måtte ha hjelp til alt mens de andre bare liksom glir avgårde.

Jeg er sikker på at det finnes noe som du både er god på, og som du vil trives med. Så gjelder det å finne og oppsøke noen du kan sparre med for å finne ut hva det kan være, selv om det er kjedelig å ikke klare alt alene. Ingen er forskånet fra å gjøre ting som er kjedelig av og til, og alle må ha hjelp til noe. Ledere f.eks, har ofte andre ledere som mentorer. Det er ingen som bare glir av gårde. 

Anonymkode: 6d1d0...47a

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er sikker på at det finnes noe som du både er god på, og som du vil trives med. Så gjelder det å finne og oppsøke noen du kan sparre med for å finne ut hva det kan være, selv om det er kjedelig å ikke klare alt alene. Ingen er forskånet fra å gjøre ting som er kjedelig av og til, og alle må ha hjelp til noe. Ledere f.eks, har ofte andre ledere som mentorer. Det er ingen som bare glir av gårde. 

Anonymkode: 6d1d0...47a

Ja sikkert, men er slik mystisk greie i meg vettu  det skal visst være litt spennende og slik å se hva som bor i meg siden det er så vanskelig å finne noe!! Men så setter ikke jeg pris på mysteriet.. 

[UtakknemligDiva]

Ææææææ!!!! Hver gang jeg har det bra kommer de. Det er som om jeg forbinder det å ha det bra, med å få tanker. 
typiske ting tankene sier:

Jeg skal fokusere mot alle som har det verre enn meg. Om jeg tilbringer tid med folk som bare har det gøy og lever livet så er det å strebe etter en plass jeg ikke hører hjemme og vil bli straffet for det. Jeg skal bare fokusere på folk som sliter, for jeg svikter dem om jeg selv prøver å bli frisk.

Jeg kan ikke ut og feste/ha det gøy så lenge jeg ikke har jobb. Jeg må leve et kjedelig liv så lenge jeg er på skattepengene deres. Selv om jeg har jobbet før kan jeg ikke flyte på det. Andre drikker og fester ekstremt mye, altså samme personene som legger ut snap. Men jeg tenker ikke slik om de. Jeg tenker bare at de nok må bli jævla fyllesyke hele tiden. Men jeg kan ikke delta så mye som en gang liksom, fordi jeg ikke gjør noen nytte. 
 

Siden jeg er kvinne kan jeg ikke ha det like gøy. Jeg må passe så på hva jeg lar folk gjøre. Så om jeg egentlig ikke bryr meg om en ting, så må jeg likevel gjøre eller la være det som forventes av meg som kvinne. 

[AnonymBruker]

Hører du reelle stemmer, eller er det dine egne tanker, som blir mer som tvangstanker, og ikke stemmer?

Anonymkode: ab8bf...44c

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hører du reelle stemmer, eller er det dine egne tanker, som blir mer som tvangstanker, og ikke stemmer?

Anonymkode: ab8bf...44c

Hører ikke stemmer. Er også sjekket for psykose og det har jeg ikke. 

[UtakknemligDiva]

Og hele tiden lurer jeg på om andre kan se hva jeg vil, eller hva jeg tenker ut fra kroppsspråket. Fordi jeg har Asperger at jeg kanskje utstråler andre ting enn jeg egentlig tror da? Så la oss si at jeg er betatt av noen som alle merke selv om jeg tror jeg skjuler det? 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (30 minutter siden):

Og hele tiden lurer jeg på om andre kan se hva jeg vil, eller hva jeg tenker ut fra kroppsspråket. Fordi jeg har Asperger at jeg kanskje utstråler andre ting enn jeg egentlig tror da? Så la oss si at jeg er betatt av noen som alle merke selv om jeg tror jeg skjuler det? 

Jeg føler i hvert fall mye på at folk kan se på meg hva jeg tenker og hva slags person jeg er. At se ser gjennom skuespillet mitt som jeg gjør for å passe inn/være slik normen i samfunnet forventer.