Hvordan vite om man er i en bipolar episode?

[Glitter]

Kan noen kanskje svare meg på hvordan man vet om man er inne i en bipolar depresjon? 

Jeg lurer på om jeg er det. Er så nedimellom, men det er jeg jo ofte. Likevel er det en slags storm inni meg av ustabilitet og behov for utagering i tillegg. Jeg blir ikke alltid slik som dette når jeg er deprimert. Folk rundt meg begynner å bli bekymret. 

Er det forskjell på å behandle en depresjon pga bipolaritet enn en vanlig depresjon? Eller er depresjonen alltid bipolar når man er bipolar? 

Jeg har jo PF i tillegg så man kan jo si at det er den som gir meg de ustabile impulsene og slikt, men jeg føler det ikke alltid slik som nå. Det blir på denne måten kanskje sånn to ganger i året. Ellers er jeg mer rolig i depresjonene mine. Jeg er så irritert at jeg kan ikke snakke med foreldrene mine, jeg har destruktive impulser og jeg føler det koker innvendig. Samtidig som at absolutt ingenting gir meg glede og alt er et ork. Når det er slik som nå pleier feks ikke en ukes innleggelse å roe meg nok ned. Mens andre ganger når depresjonen er annerledes så kommer jeg meg meg opp og i vater etter et opphold. 

Hvordan kan man tolke dette? 

@kupton ?

[AnonymBruker]

Driver du fortsatt å henger deg opp i at du absolutt skal ha bipolar? Kan du ikke heller fokusere på å bli frisk? Hva har det å si hvilken diagnose man har når du ansett kan ta de medisinene du vil ha.. 

Anonymkode: 87923...4d5

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Driver du fortsatt å henger deg opp i at du absolutt skal ha bipolar? Kan du ikke heller fokusere på å bli frisk? Hva har det å si hvilken diagnose man har når du ansett kan ta de medisinene du vil ha.. 

Anonymkode: 87923...4d5

Jeg har bipolar. Det fikk jeg etter at jeg ble ekstremt hypoman da jeg var innlagt i mars og de så det for første gang framfor at jeg bare beskrev det selv. 

Nå var ikke det svar på spørsmålet mitt.

Og hva hadde det å gjøre med om jeg fokuserer på å bli frisk? Å forstå seg selv er en del av akkurat det.

Endret 28. mai 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg har bipolar. Det fikk jeg etter at jeg ble ekstremt hypoman da jeg var innlagt i mars og de så det for første gang framfor at jeg bare beskrev det selv. 

Nå var ikke det svar på spørsmålet mitt.

Og hva hadde det å gjøre med om jeg fokuserer på å bli frisk? Å forstå seg selv er en del av akkurat det.

Ekte bipolar manisk/hypomanisk episode er ikke noe setter som diagnose dersom hypomanisk skyldes medisiner.. 

Å du virker ekstremt opphengt i å ha bipolar. Er det så status å ha bipolar? Kanskje det er fordi det regnes som en alvorlig diagnose.. 

Anonymkode: 87923...4d5

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ekte bipolar manisk/hypomanisk episode er ikke noe setter som diagnose dersom hypomanisk skyldes medisiner.. 

Å du virker ekstremt opphengt i å ha bipolar. Er det så status å ha bipolar? Kanskje det er fordi det regnes som en alvorlig diagnose.. 

Anonymkode: 87923...4d5

Jeg har diagnose innenfor det bipolare spekteret og jeg har vært hypoman uten medisinutløst også. I 2017 mente en overlege at jeg var bipolar blant annet. Men så fikk jeg ny behandler. 

Uansett ønsker jeg ikke diskutere dette videre. Eller skal du komme og fortelle meg hvilke diagnoser jeg har?

Ikke har jeg ekte Asperger, ikke har jeg ekte bipolar. Faen meg så latterlig enkelte på dette forumet er. Jeg har nå de diagnosene jeg har. Den episoden jeg hadde i mars er da ikke eneste episode jeg har hatt. Det er den eneste de har sett.

Endret 28. mai 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter har bp3, medikamentutløst. 

Glitter: Dette er nok ustabilitet i forbindelse med annen diagnose, mest trolig er det eupf-diagnosen. 

Anonymkode: da493...d67

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Glitter har bp3, medikamentutløst. 

Glitter: Dette er nok ustabilitet i forbindelse med annen diagnose, mest trolig er det eupf-diagnosen. 

Anonymkode: da493...d67

Den er ikke bare medikamentutløst. Det er kun medikamentutløst episode de har sett. Bortsett fra han legen i 2017 som mente jeg hadde nr 2 og begynte å medisinere meg for det. Grunnen til at jeg har stått på mitt så lenge er fordi jeg vet det er mer enn bare EUPF. Vi har bipolaritet i familien pluss masse annet som tyder på det. Før mente de alt kunne forklares ut fra EUPF. Så fikk jeg tilbakevendende depressiv lidelse i tillegg. Så fikk jeg bipolar 3 nylig. Jeg er ganske sikker på at med tiden vil den endres til nr to. Fordi jeg har da levd med dette i mange år. 

Men det var jo ikke trådens tema. 

Ja, det kan jo være som du sier. Men hvorfor er jeg av og til rolig deprimert, og andre ganger som dette? Jeg er helt åpen for at det har med min PF å gjøre, jeg bare forstår ikke hva som utløser det? Jeg er ikke "typisk" EUPF. Er mange av symptomene jeg ikke har, mens andre er sterke. Jeg ble heller ikke dårlig på den måten før jeg var 26 år. Det er jo uvanlig. Jeg forsøker bare å forstå meg selv for å finne ut av hvordan håndtere alt. Så jeg tenker i alle mulige retninger. Og det har ikke noe med hva som er "status" å gjøre slik som AB funderte på. Jeg klarer ikke å se noe godt mønster på alt dette. Føler jeg må klare å se dette for å klare å håndtere alt? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Den er ikke bare medikamentutløst. Det er kun medikamentutløst episode de har sett. Bortsett fra han legen i 2017 som mente jeg hadde nr 2 og begynte å medisinere meg for det. Grunnen til at jeg har stått på mitt så lenge er fordi jeg vet det er mer enn bare EUPF. Vi har bipolaritet i familien pluss masse annet som tyder på det. Før mente de alt kunne forklares ut fra EUPF. Så fikk jeg tilbakevendende depressiv lidelse i tillegg. Så fikk jeg bipolar 3 nylig. Jeg er ganske sikker på at med tiden vil den endres til nr to. Fordi jeg har da levd med dette i mange år. 

Men det var jo ikke trådens tema. 

Ja, det kan jo være som du sier. Men hvorfor er jeg av og til rolig deprimert, og andre ganger som dette? Jeg er helt åpen for at det har med min PF å gjøre, jeg bare forstår ikke hva som utløser det? Jeg er ikke "typisk" EUPF. Er mange av symptomene jeg ikke har, mens andre er sterke. Jeg ble heller ikke dårlig på den måten før jeg var 26 år. Det er jo uvanlig. Jeg forsøker bare å forstå meg selv for å finne ut av hvordan håndtere alt. Så jeg tenker i alle mulige retninger. Og det har ikke noe med hva som er "status" å gjøre slik som AB funderte på. Jeg klarer ikke å se noe godt mønster på alt dette. Føler jeg må klare å se dette for å klare å håndtere alt? 

Ja, det er viktig for forståelsen av seg selv og kunne vite riktige diagnoser. Du har dessverre noen "å ta av", så det kan jo være en blanding av alt. Behandleren din som kjenner deg best kan kanskje klare å hjelpe deg til å sortere ut. Jeg er bare en vanlig helsefagarbeider som jobber på en psykiatrisk avdeling, og jeg kjenner deg jo ikke. Lykke til! 

Anonymkode: da493...d67

[Glitter]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, det er viktig for forståelsen av seg selv og kunne vite riktige diagnoser. Du har dessverre noen "å ta av", så det kan jo være en blanding av alt. Behandleren din som kjenner deg best kan kanskje klare å hjelpe deg til å sortere ut. Jeg er bare en vanlig helsefagarbeider som jobber på en psykiatrisk avdeling, og jeg kjenner deg jo ikke. Lykke til! 

Anonymkode: da493...d67

Takk. Ja det er en saus av diagnoser. Det skal være sikkert. Og det, pluss så mye usikkerhet blant helsevesenet så blir jeg usikker og analyserer alt fordi jeg føler jeg må vite for å forstå og gjøre noe med. Er egentlig bare det det handler om. Og massiv frustrasjon over at jeg får disse ustabile periodene hvor jeg føler meg som en vulkan. Mens andre dårlige perioder føler jeg kontroll osv. 

[Marye]

Før jeg fikk diagnosen og medisiner hadde jeg det så jævlig at kroppen min begynte å HYLE av psykisk smerte

naboene hørte meg også

ved depresjon sover jeg mye og greide ikke møte på skolen osv

Var innlagt i to år. Måtte avogtil dopes ned på flytende nozinan pga psykisk smerte

Endret 28. mai 2021 av Marye

[Glitter]

Marye skrev (7 minutter siden):

Før jeg fikk diagnosen og medisiner hadde jeg det så jævlig at kroppen min begynte å HYLE av psykisk smerte

naboene hørte meg også

ved depresjon sover jeg mye og greide ikke møte på skolen osv

Var innlagt i to år. Måtte avogtil dopes ned på flytende nozinan pga psykisk smerte

Det hørtes ikke godt ut. Huff. Jeg har ikke bipolar 1 og du er nok langt mer plaget enn meg. Hvordan føler du det går nå?

[Glitter]

Jeg forstår ikke hva som skiller disse ulike måtene depresjonene mine utspiller seg på. Først er jeg deprimert i flere måneder hvor jeg ikke greier å trene eller lage mat, men er relativt rolig. Så har jeg noen gode uker. Men så havner jeg like mye i kjelleren, men jeg får helt ut av dimensjoner ville impulser, tanker og føler jeg har en vulkan inni meg og alt i meg sier jeg må handle på det. Det har ikke skjedd noe voldsomt som kan forklare det. Jeg har et par i året som er intens på denne måten. Og det er så mye mer jævlig enn når jeg bare er "rolig deprimert". Begge deler er grusomt, men den ene er mer farlig enn den andre kan man vel si. 

Jeg bryr meg ikke så mye om hvilken diagnose som tar over når jeg blir slik, men jeg ønsker likevel å forstå det. Er kanskje en selvmotsigelse, men det er nå slik at jeg har akseptert de diagnoser jeg har. Det er "ok" (not), men jeg trenger å finne ut av hva som utløser det og dermed hvordan jeg kan tolke de ulike typer episoder. Når jeg har vært fylt av aggressive tanker så tror jeg ikke det har hatt med EUPF å gjøre, for det er overhodet ikke tilstede ellers. Ikke i mine relasjoner og ikke inni meg. Jeg blir oppriktig gal av meg selv. Og jeg hater at jeg er på denne måten. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg forstår ikke hva som skiller disse ulike måtene depresjonene mine utspiller seg på. Først er jeg deprimert i flere måneder hvor jeg ikke greier å trene eller lage mat, men er relativt rolig. Så har jeg noen gode uker. Men så havner jeg like mye i kjelleren, men jeg får helt ut av dimensjoner ville impulser, tanker og føler jeg har en vulkan inni meg og alt i meg sier jeg må handle på det. Det har ikke skjedd noe voldsomt som kan forklare det. Jeg har et par i året som er intens på denne måten. Og det er så mye mer jævlig enn når jeg bare er "rolig deprimert". Begge deler er grusomt, men den ene er mer farlig enn den andre kan man vel si. 

Jeg bryr meg ikke så mye om hvilken diagnose som tar over når jeg blir slik, men jeg ønsker likevel å forstå det. Er kanskje en selvmotsigelse, men det er nå slik at jeg har akseptert de diagnoser jeg har. Det er "ok" (not), men jeg trenger å finne ut av hva som utløser det og dermed hvordan jeg kan tolke de ulike typer episoder. Når jeg har vært fylt av aggressive tanker så tror jeg ikke det har hatt med EUPF å gjøre, for det er overhodet ikke tilstede ellers. Ikke i mine relasjoner og ikke inni meg. Jeg blir oppriktig gal av meg selv. Og jeg hater at jeg er på denne måten. 

Men selvskading, rus og utagering har du vel også bedrevet i det du kaller rolig depresjon? For meg virker det som om du er slik som dette hele tiden, men jeg kjenner deg jo ikke. Håper du finner ut av det. Som sagt er det nok den behandleren som kjenner deg best som kan hjelpe deg med å finne ut av tingene. Er nok vanskelig for oss her på forumet å vite noe ihvertfall. 

Anonymkode: da493...d67

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men selvskading, rus og utagering har du vel også bedrevet i det du kaller rolig depresjon? For meg virker det som om du er slik som dette hele tiden, men jeg kjenner deg jo ikke. Håper du finner ut av det. Som sagt er det nok den behandleren som kjenner deg best som kan hjelpe deg med å finne ut av tingene. Er nok vanskelig for oss her på forumet å vite noe ihvertfall. 

Anonymkode: da493...d67

Nei, er ikke slik i de mer rolige periodene. Det kan skje ting ja, men er noe helt annet enn nå. I tillegg er jeg ikke slik i det hele tatt når jeg ikke er deprimert. Så jeg forstår bare ikke meg selv. 

Du har jo rett i det siste du sier. Men samtidig er jeg åpen for innspill. Kanskje jeg har dårlig selvinnsikt. Jeg vet ikke jeg. Behandler sier jeg har langt, langt bedre selvinnsikt enn jeg hadde før. Men kanskje er den likevel ennå dårlig? Men dette enorme behovet for å ødelegge meg selv permanent, det er ikke normalt for meg. Jeg kan miste meg selv og handle for å slippe følelser. Det kan jeg. Men nå. Alt jeg vil er å fullstendig ødelegge meg selv. Og det skjer kanskje et par ganger i året. Og jeg får fæle tanker om hvordan. Heldigvis er jeg empatisk nok til å ikke dra andre med meg og dermed ikke handle på det, men da spinner tanker videre om hvordan ødelegge meg helt uten å involvere andre.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Heldigvis er jeg empatisk nok til å ikke dra andre med meg og dermed ikke handle på det, men da spinner tanker videre om hvordan ødelegge meg helt uten å involvere andre.

Hva du har i tankene her vites jo ikke. Om det er drap eller hva. Men om det ikke gjelder å drepe andre, så vil du uansett ta med deg noen om du tar ditt eget liv. Foreldrene dine og guttene dine feks. De vil aldri klare å komme seg skikkelig igjen etter selvmordet ditt. Da synes jeg du heller nå bør be om innleggelse igjen slik at du er trygg. 

Anonymkode: da493...d67

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva du har i tankene her vites jo ikke. Om det er drap eller hva. Men om det ikke gjelder å drepe andre, så vil du uansett ta med deg noen om du tar ditt eget liv. Foreldrene dine og guttene dine feks. De vil aldri klare å komme seg skikkelig igjen etter selvmordet ditt. Da synes jeg du heller nå bør be om innleggelse igjen slik at du er trygg. 

Anonymkode: da493...d67

Vil selvfølgelig ikke drepe noen.

Jeg takker deg for å svare meg ordentlig og ikke slik noen pleier å gjøre. 

Du har helt rett i at om jeg ødelegger mitt liv, så vil det påvirke mine barn og min familie. Det tenker jeg selvfølgelig på. Og jeg sitter jo her hjemme uten å ha gjort noe. Og jeg vil stoppe meg selv før det skjer. Men det er denne sykeligheten ved å tenke slik, og å ha den trangen. Den er ikke ok å ha. Og ja, jeg blir jo redd for å miste kontrollen. For eksempel trenger jeg bare å investere i store mengder narkotika og sørge for å være så slepphendt at jeg blir tatt. Men som du sier, jeg vil jo ikke det mot mine barn. Og det er kanskje derfor jeg blir frustrert og desperat. Uten de hadde jeg nok gitt faen. Prøver bare å utforske det hele. Hvis du skjønner. 

Jeg har hatt drapstanker før mot enkelte fæle personer før og tenkt jeg var en martyr. Men da var jeg rusutløst psykotisk. Det er jeg ikke nå. Har vært rusfri lenge. 

Endret 28. mai 2021 av Glitter

[Glitter]

Kanskje er det kun EUPF som gjør dette. Men det er mye rundt dette jeg ikke forstår. Hvorfor var jeg ikke slik før? Hvorfor er jeg ikke alltid slik? Hvorfor får jeg høre at jeg ikke er den mest typiske borderline ? Og så mye mer annet.

Blir sliten. Og motløs.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Blir sliten. Og motløs.

Forstår det er veldig vanskelig å ha det sånn. En luftklem sendes din vei med mange gode ønsker for deg og veien videre!

Anonymkode: da493...d67

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forstår det er veldig vanskelig å ha det sånn. En luftklem sendes din vei med mange gode ønsker for deg og veien videre!

Anonymkode: da493...d67

Takk skal du ha!