Gå til innhold

Du vet du har vært mye i behandling når...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker

Når du blir mer hjelpeløs enn velfungerende. Når du regresserer i stedet for å bli sterkere. Da er det på overtid og vel så det. Det skjedde med venninnen min. Hun var i full jobb og hadde samboer. Etter tre år i terapi hadde hun ingen av delene. 

Anonymkode: 8b9fe...60b

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når du blir mer hjelpeløs enn velfungerende. Når du regresserer i stedet for å bli sterkere. Da er det på overtid og vel så det. Det skjedde med venninnen min. Hun var i full jobb og hadde samboer. Etter tre år i terapi hadde hun ingen av delene. 

Anonymkode: 8b9fe...60b

Hva slags diagnose hadde hun som gikk fra velfungerende til så syk? 

Anonymkode: 625cc...d31

Annonse

AnonymBruker

Når når du har sovet på alle  pasient-rommene ,ikke bare på en avdeling, men på to av avdelingene på DPS, opptill flere ganger. 

Når du har vært innlagt på alle psykiatriske avdelinger eller p-sykehus i kommunen, pluss et par i andre kommuner. 

Når du har kommet ut av telling på hvor mange behandlere du har hatt. 

Anonymkode: badf8...689

Når du klarer å nyttiggjøre deg av terapeuten mellom terapitimene. Dvs. at du vet hva han eller hun trolig ville rådet deg til eller sagt i en viss situasjon du kommer opp i mellom terapitimene, har du kommet langt. Og desto mer får du også ut av din egen terapeut/terapi.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når du blir mer hjelpeløs enn velfungerende. Når du regresserer i stedet for å bli sterkere. Da er det på overtid og vel så det. Det skjedde med venninnen min. Hun var i full jobb og hadde samboer. Etter tre år i terapi hadde hun ingen av delene. 

Anonymkode: 8b9fe...60b

Det høres ut som om denne venninnen din ikke var i en god terapi der hun lærte å ta ansvar for seg selv, men muligens heller ble tatt ansvar for. Trist å høre. Hun kan ikke ha det noe godt i en slik situasjon/tilstand - og det gir absolutt ingen følelse av mestring.

Glitter skrev (10 minutter siden):

Du har tydeligvis lest i tråden min du, ettersom jeg skrev det der i går, og jeg synes det der var ufint av deg. 

Personlig har jeg ikke lært ordene "underaktivert" og "overaktivert" i egen terapi, men gjennom å ha lest mye fordi jeg har interessert meg for psykisk og fysisk helse.

Husk uansett at det er din behandler som avgjør hvor mye terapi du trenger og ikke noen som skriver nedlatende på et forum. Trolig er det dessverre et trist utslag av misunnelse over en person som får for lite hjelp eller ser resultatene av det og lar det gå utover deg.

Eva Sofie skrev (19 minutter siden):

Personlig har jeg ikke lært ordene "underaktivert" og "overaktivert" i egen terapi, men gjennom å ha lest mye fordi jeg har interessert meg for psykisk og fysisk helse.

Husk uansett at det er din behandler som avgjør hvor mye terapi du trenger og ikke noen som skriver nedlatende på et forum. Trolig er det dessverre et trist utslag av misunnelse over en person som får for lite hjelp eller ser resultatene av det og lar det gå utover deg.

Ja, jeg også leser mye om psykiatri og slikt. Husker feks jeg leste om affektfobi, og kjente meg igjen. Spurte så behandler om det kunne være at jeg hadde det. Og det var hun enig i. Vi hadde jo snakket om slikt mange ganger, men selve begrepet var ikke blitt brukt, det tror jeg at jeg fant her på DOL også leste jeg om det selv. 

I beste fall er det slik du skriver. I verste fall er det en som bare ser veldig ned på enkelte og liker å trykke de ned. Mulig jeg er litt paranoid eller noe, men jeg fikk følelsen av at denne tråden ble laget for å rakke ned på akkurat meg, men uten å nevne navn. På grunn av den tråden min og det jeg har fortalt om der. 

Jeg synes som sagt det er veldig leit at noen opplever å ikke få hjelp. Jeg kan forstå den smerten. Men jeg er ikke satt sammen slik at jeg rakker ned på andre av den grunn. 

Annonse

Glitter skrev (5 timer siden):

I beste fall er det slik du skriver. I verste fall er det en som bare ser veldig ned på enkelte og liker å trykke de ned. Mulig jeg er litt paranoid eller noe, men jeg fikk følelsen av at denne tråden ble laget for å rakke ned på akkurat meg, men uten å nevne navn. På grunn av den tråden min og det jeg har fortalt om der. 

Jeg synes som sagt det er veldig leit at noen opplever å ikke få hjelp. Jeg kan forstå den smerten. Men jeg er ikke satt sammen slik at jeg rakker ned på andre av den grunn. 

Uansett årsak. Som sagt, du får den hjelpen fordi du trenger den. Vær du trygg på at de færreste i offentlig helsevesen i dag får overflødig og for mye eller unødvendig hjelp som de ikke har behov for. Om pasienten klarer å nyttiggjøre seg av tilbudet på en best mulig måte er en annen diskusjon. Og om pasienten får for mye hjelp,mener jeg det blir galt å ansvarliggjøre pasienten for dette.

Eva Sofie skrev (16 minutter siden):

Uansett årsak. Som sagt, du får den hjelpen fordi du trenger den. Vær du trygg på at de færreste i offentlig helsevesen i dag får overflødig og for mye eller unødvendig hjelp som de ikke har behov for. Om pasienten klarer å nyttiggjøre seg av tilbudet på en best mulig måte er en annen diskusjon. Og om pasienten får for mye hjelp,mener jeg det blir galt å ansvarliggjøre pasienten for dette.

Ja, det er sant. Jeg og behandler har jo snakket om at det fungerer dette opplegget. Men klart, det tar tid. Lurer også på om det at jeg har Asperger gjør at det å klare å endre på meg selv, tankemønstre og måter å reagere på, tar lenger tid. Siden "repetetiv" adferd og tenkning er ganske typisk. Uansett så må det vel bare ta tiden det tar. Og de veier jo opp for og i mot når det gjelder konsekvenser av langvarig behandling og å ta bort avtalene jeg har. Sistnevnte kan jo ende veldig dårlig om det ikke gjøres i rett tempo og på rett tid. 

Synes bare det er synd at meg, og andre i lignende situasjon skal måtte hanskes med å bli sett ned på. Heldigvis gjør kanskje ikke de fleste det, det har i hvert fall min behandler sagt, men er jo kjipt å tenke på at en del gjør det likevel. 

Jaja. Nå er det sol så jeg skal ut. :)

Endret av Glitter
FjellOgDalar

Når du har vært innom et anseelig antall psykofarmaka, og har mer oversikt over interaksjoner enn mange leger. 

Når du på en noenlunde konstruktiv måte klarer å være brutalt ærlig på hvordan du har det - både for hjelpeapparat og nærstående. Når du tør å stille spørsmål du er redd for svaret på. Når du klarer å snu det som ville vært drivkraften til å gjøre noe fryktelig destruktivt om til konstruktiv handlekraft. 

I dag er det faktisk på dagen to år siden jeg ble skrevet ut etter en av mine mange innleggelser. For meg er det ganske så utrolig, og absolutt ikke noe jeg hadde sett for meg for fem år siden.  

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...