Cesium Skrevet 4. juni 2021 Skrevet 4. juni 2021 Finnes det håp? Jeg skal lære meg å leve med "positive symptomer" som paranoia og stemmer og sånn, det er jo mulig å dempe med medisiner også Men negative symptomer er det aller mest ødeleggende for meg. Jeg vil ha kjæreste, men samtidig isolere meg. Er bare 23 år gammel og er så redd for at jeg skal leve et liv alene bare fordi jeg blir så utmattet av å sosialisere Finnes det virkelig ingen medisiner eller terapi som har effekt på negative symptomer? For det sa nemlig noen at ikke finnes og at jeg må leve med det Og da er det jo ikke håp for noen kjæreste ihvertfall 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2021 Skrevet 4. juni 2021 Cesium skrev (48 minutter siden): Finnes det håp? Jeg skal lære meg å leve med "positive symptomer" som paranoia og stemmer og sånn, det er jo mulig å dempe med medisiner også Men negative symptomer er det aller mest ødeleggende for meg. Jeg vil ha kjæreste, men samtidig isolere meg. Er bare 23 år gammel og er så redd for at jeg skal leve et liv alene bare fordi jeg blir så utmattet av å sosialisere Finnes det virkelig ingen medisiner eller terapi som har effekt på negative symptomer? For det sa nemlig noen at ikke finnes og at jeg må leve med det Og da er det jo ikke håp for noen kjæreste ihvertfall Har du venner da? Anonymkode: e0ecd...e30 0 Siter
Cesium Skrevet 4. juni 2021 Forfatter Skrevet 4. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har du venner da? Anonymkode: e0ecd...e30 Ja, jeg har noen jeg vil kalle venner. Men de har jeg møtt i psykiatrien og er sånne som jeg i perioder er innlagt sammen med. Hjemme er jeg ikke så mye sammen med de. Men veldig glad for at jeg har dem, fordi de forstår jo mye, så trenger ikke å anstrenge meg når vi møtes. Venner fra barneskolen og ungdomsskolen har jeg mistet helt kontakten med. Etter at jeg har sagt nei til å være med på ting nok ganger, så orker ikke de fleste å prøve mer. Det passer meg fint 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2021 Skrevet 4. juni 2021 Cesium skrev (4 minutter siden): Ja, jeg har noen jeg vil kalle venner. Men de har jeg møtt i psykiatrien og er sånne som jeg i perioder er innlagt sammen med. Hjemme er jeg ikke så mye sammen med de. Men veldig glad for at jeg har dem, fordi de forstår jo mye, så trenger ikke å anstrenge meg når vi møtes. Venner fra barneskolen og ungdomsskolen har jeg mistet helt kontakten med. Etter at jeg har sagt nei til å være med på ting nok ganger, så orker ikke de fleste å prøve mer. Det passer meg fint Er det schziofreni du har? Jeg har schizofreni selv og har akkurat samme problemer. Greier ikke være sosial, sliter med negative symptomer, isolerer meg. Har aldri hatt kjæreste, men jeg har ingen venner heller da. Anonymkode: e0ecd...e30 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2021 Skrevet 5. juni 2021 Håper du får svar for jeg lurer på det samme som deg. Anonymkode: e64ad...aa5 0 Siter
kupton Skrevet 6. juni 2021 Skrevet 6. juni 2021 Små doser av moderne antipsykotika skal hjelpe på negative symptomer. Det er vanskelig å ha kjærest og samtidig ønske å isolere seg. Det er jo mulig å finne en som er som har samme isoleringsønske - men lett er det ikke. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2021 Skrevet 6. juni 2021 kupton skrev (24 minutter siden): Små doser av moderne antipsykotika skal hjelpe på negative symptomer. Det er vanskelig å ha kjærest og samtidig ønske å isolere seg. Det er jo mulig å finne en som er som har samme isoleringsønske - men lett er det ikke. Hvilken er aller best? Anonymkode: e0ecd...e30 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.