Forhold og angst for avvisning

[AnonymBruker]

Jeg har angst for avvisning og er helt opphengt i at mannen min avviser meg. Nå sier han at han orker ikke dette lenge og vil flytte hvis det ikke blir bedre. Jeg er i full panikk nå. 

Trenger sårt råd og innspill. Verste som kan skje meg er om han går. Jeg har heller ingen andre.

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 18a92...426

[AnonymBruker]

1. søke hjelp hos fastlegen, 

2. skriv ned redslene dine i en dagbok fremfor å snakke/konfrontere/beskylde din mann for det.

Anonymkode: ba567...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

1. søke hjelp hos fastlegen, 

2. skriv ned redslene dine i en dagbok fremfor å snakke/konfrontere/beskylde din mann for det.

Anonymkode: ba567...108

Jeg har psykolog, men dette må jeg jobbe mye mer med. Skal høre om hun kan ringe meg i morgen, må vite hvordan jeg skal takle det.

Skal lage meg en dagbok på mobilen og prøve det. Har prøvd det litt før, og det har hjulpet en del. Må bare stålsette meg. Selvdisiplin er vanskelig. 

Anonymkode: 18a92...426

[Grendel]

På hvilken måte er dette et stort problem for mannen din?

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har angst for avvisning og er helt opphengt i at mannen min avviser meg. Nå sier han at han orker ikke dette lenge og vil flytte hvis det ikke blir bedre. Jeg er i full panikk nå. 

Trenger sårt råd og innspill. Verste som kan skje meg er om han går. Jeg har heller ingen andre.

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 18a92...426

Kanskje det kan være lurt at du får noe å ha å gå til i løpet av dagen. Gå turer f.eks, aktiviteter eller andre ting. Du kan mestre det om du vil selv, men det er du som må ville det. Jeg leser det du skriver som en ond sirkel. Du har angst for at mannen din avviser deg og den angsten gjør forholdet slik at han vurderer å gå som da fører til panikk hos deg. Jeg tror det kan være lurt å sette det i perspektiv og se deg selv utenfra. 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (38 minutter siden):

På hvilken måte er dette et stort problem for mannen din?

Han føler seg kvalt, at jeg nærmest kommanderer han til nærhet og dreper det som skal være godt mellom oss. Jeg maser om at han skal bli flinkere til fysisk nærhet men det har visst omvendt virkning. Men jeg vet ikke hvordan ellers gjøre det. Jeg er ikke flink til mellommenneskelige ferdigheter. Har blitt avvist mange ganger og blitt utsatt for mye i livet mitt. Mannen min orker det ikke lenger. 

Anonymkode: 18a92...426

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (36 minutter siden):

Kanskje det kan være lurt at du får noe å ha å gå til i løpet av dagen. Gå turer f.eks, aktiviteter eller andre ting. Du kan mestre det om du vil selv, men det er du som må ville det. Jeg leser det du skriver som en ond sirkel. Du har angst for at mannen din avviser deg og den angsten gjør forholdet slik at han vurderer å gå som da fører til panikk hos deg. Jeg tror det kan være lurt å sette det i perspektiv og se deg selv utenfra. 

Jeg skal begynne på dagsenteret når vi er fullvaksinerte i slutten av juli og bli med på aktiviteter der. Jeg skal reise bort i tre uker snart på rehabiliteringsopphold også. Jeg må ville det selv. Vi er altfor mye sammen, det takler jeg dårlig. Kanskje bare det fører til gnisninger. Jeg har ikke annet å være opptatt av. Jeg prøver å sette det i perspektiv men det er veldig vanskelig. Iallfall når jeg er midt i sterke følelser. 

Anonymkode: 18a92...426

[Grendel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han føler seg kvalt, at jeg nærmest kommanderer han til nærhet og dreper det som skal være godt mellom oss. Jeg maser om at han skal bli flinkere til fysisk nærhet men det har visst omvendt virkning. Men jeg vet ikke hvordan ellers gjøre det. Jeg er ikke flink til mellommenneskelige ferdigheter. Har blitt avvist mange ganger og blitt utsatt for mye i livet mitt. Mannen min orker det ikke lenger. 

Anonymkode: 18a92...426

Hvor mye nærhet har dere? Har du prøvd å ikke mase på ham?

[AnonymBruker]

Grendel skrev (24 minutter siden):

Hvor mye nærhet har dere? Har du prøvd å ikke mase på ham?

Jeg synes vi har for lite nærhet. Han sliter med depresjon. Jeg prøver men det varer ikke så lenge. Det er et veldig ømt punkt hos meg, det bygger seg opp innvendig og jeg får det kjempevondt fordi han ikke tar om meg så ofte. 

Anonymkode: 18a92...426

[Gjest]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg synes vi har for lite nærhet. Han sliter med depresjon. Jeg prøver men det varer ikke så lenge. Det er et veldig ømt punkt hos meg, det bygger seg opp innvendig og jeg får det kjempevondt fordi han ikke tar om meg så ofte. 

Anonymkode: 18a92...426

Kanskje han trenger å få kjenne at du også bryr deg om ham? 

Nå vet jo ikke jeg alle detaljene i deres samliv selvsagt, men om du forventer at han bare skal ta seg av deg og dine behov er du nok på ville veier. Han sliter med depresjon, og kunne nok ha satt pris på forståelse og omsorg for sin situasjon også. Det handler om å gi og få i et forhold, men om det bare blir den ene som må gi og gi uten å få noe tilbake, blir ting fort traurig og vanskelig. Så kanskje du skal finne ut av hva godt du kan gjøre for ham og på den måten vise ham at du setter pris på ham? Da blir det kanskje lettere for ham å gjøre gode ting for deg tilbake igjen også? Bare en tanke. 

[AnonymBruker]

Anbru skrev (11 minutter siden):

Kanskje han trenger å få kjenne at du også bryr deg om ham? 

Nå vet jo ikke jeg alle detaljene i deres samliv selvsagt, men om du forventer at han bare skal ta seg av deg og dine behov er du nok på ville veier. Han sliter med depresjon, og kunne nok ha satt pris på forståelse og omsorg for sin situasjon også. Det handler om å gi og få i et forhold, men om det bare blir den ene som må gi og gi uten å få noe tilbake, blir ting fort traurig og vanskelig. Så kanskje du skal finne ut av hva godt du kan gjøre for ham og på den måten vise ham at du setter pris på ham? Da blir det kanskje lettere for ham å gjøre gode ting for deg tilbake igjen også? Bare en tanke. 

Jeg vet han trenger å få ro når han er deprimert og jeg er ikke akkurat rolig. Jeg takler ikke relasjoner og er veldig oversensitiv og sårbar, og litt paranoid. Lurer på om jeg bør begynne på AD, da jeg gikk på det var jeg mer robust. Jeg bør bli mer robust for å takles hans tilbaketrekninger når han er deprimert. Jeg skal holde på den tanken også å gjøre noe godt for han. 

Anonymkode: 18a92...426

[Grendel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes vi har for lite nærhet. Han sliter med depresjon. Jeg prøver men det varer ikke så lenge. Det er et veldig ømt punkt hos meg, det bygger seg opp innvendig og jeg får det kjempevondt fordi han ikke tar om meg så ofte. 

Anonymkode: 18a92...426

Han holder rundt deg en gang i blant,  bare ikke så ofte som du ønsker? Jeg prøver bare å få et bilde av om du forventer litt mye eller ikke.

. 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (17 minutter siden):

Han holder rundt deg en gang i blant,  bare ikke så ofte som du ønsker? Jeg prøver bare å få et bilde av om du forventer litt mye eller ikke.

. 

I gode perioder holder han rundt meg iblant. I dårligere perioder har han ikke noe å gi. Og han har ofte dårlige perioder. Jeg går rundt og er forferdelig engstelig for han. Han er veldig sliten, utmattet, osv. Det er vondt å bære denne nesten konstante bekymringen. Vi hadde mye mer nærhet før. Da var han friskere. Jeg føler på stor sorg som spiser meg opp over for lite nærhet. Han sier jeg er opptatt av avvisning hele tiden og at det ikke er måten å gjøre det på for å nærme meg han. Jeg vet jeg har veldig mye behov for bekreftelser, har alltid hatt det i livet, før jeg møtte han og. Han sier jeg dreper det som kan være fint i forholdet vårt. Jeg er så skjør og dårlig, angstfylt og deprimert fra før. Tror ikke jeg håndterer forhold og relasjoner og derfor må begynne på antidepressiva. Jeg tenker på lite nærhet hele tiden, er i ferd med å bli gal og gråter mye. Men så legger jeg vel alt på han og. Har ingen andre i livet mitt, sånn egentlig. 

Anonymkode: 18a92...426

[Fionys]

Det virker som om du tenker veldig mye på dine egne behov og glemmer din mann sine behov. I et forhold så må man gi og ta. Hvis du maser så mye som du forteller om her så forstår jeg mannen din veldig godt. Et forhold handler ikke om å alltid vise nærhet, det er så mye mer. Tror du må ta tak i dine problemer, men det fremdeles går å redde forholdet.

[Grendel]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

I gode perioder holder han rundt meg iblant. I dårligere perioder har han ikke noe å gi. Og han har ofte dårlige perioder. Jeg går rundt og er forferdelig engstelig for han. Han er veldig sliten, utmattet, osv. Det er vondt å bære denne nesten konstante bekymringen. Vi hadde mye mer nærhet før. Da var han friskere. Jeg føler på stor sorg som spiser meg opp over for lite nærhet. Han sier jeg er opptatt av avvisning hele tiden og at det ikke er måten å gjøre det på for å nærme meg han. Jeg vet jeg har veldig mye behov for bekreftelser, har alltid hatt det i livet, før jeg møtte han og. Han sier jeg dreper det som kan være fint i forholdet vårt. Jeg er så skjør og dårlig, angstfylt og deprimert fra før. Tror ikke jeg håndterer forhold og relasjoner og derfor må begynne på antidepressiva. Jeg tenker på lite nærhet hele tiden, er i ferd med å bli gal og gråter mye. Men så legger jeg vel alt på han og. Har ingen andre i livet mitt, sånn egentlig. 

Anonymkode: 18a92...426

 

Jeg synes han legger litt for mye ansvar på deg når han sier du "dreper det som er fint" fordi du ikke nærmer deg på riktig måte. Han truer til og med med å gå hvis du ikke tar deg sammen. Problemet ser ut til å komme av at han er deprimert. Det er ikke hans skyld, men dere er begge en del av det.

Du burde gjøre deg mindre avhengig av bekreftelse fra ham.  (Det er nok mye lettere sagt enn gjort).  Det er ikke noe poeng i å tvinge eller presse noen til å gi en klem, men jeg tror det hjelper hvis du klarer å fremstå litt trygg og uavhengig når dere snakker om dette.

Hvis han snakker om å gjøre det slutt bør du kanskje ikke avvise ideen neste gang. Du vil ha ham, men hvis han faktisk ikke er interessert så er det ikke noe poeng, er det vel? Jeg tror ikke det er den veien det går, men han kan gjerne kjenne litt på at han også eier problemet. Det er ikke sikkert han har mye å gi når han er deprimert, men jeg synes han bør klare å snakke om det på en mer konstruktiv måte.

[AnonymBruker]

Eupf?

Anonymkode: 4ba48...098