Er dette angst-tanker?

[AnonymBruker]

Noen eksempler:

- Når går inn i butikken og de ansatte snakker i walkie-talkie så føler jeg (en sjelden gang/periodvis) de rapporterer til hverandre at jeg har kommet, uten at jeg vet hvorfor de skal si det, men kanskje for å holde øye med meg, men igjen, uten at jeg vet hvorfor. Har aldri stjålet eller gjort noe annet galt inni butikken. Dette er ikke hver gang, men det hender og da kun i den ene butikken jeg har sett de snakke i sånn walkie-talkie.

- Når jeg ser grønt/rødt lys lavt på himmelen i mørket (mest på høst/vinter da det ikke er lenge lyst), så tror jeg det er drone, og det er jo i seg selv greit, men da føler jeg at den er der for å filme akkurat meg. Men, jeg vet ikke hvorfor noen skulle gjort det. Har ingen fiender, bare føler at den er ikke der nødvendigvis tilfeldig.

- Redd noen skal gå i søpla ute etter jeg har vært der for å åpne posene og se om jeg har kildesortert riktig, og dersom jeg har gjort feil er jeg redd og tenker at jeg skal få beskjed om det og kjeftet på og at andre skal høre om det.

- Av og til føler jeg at de som går der borte og ser på meg, at det er ikke tilfeldig, men at de følger litt med. Vet ikke hvorfor. Føler at folk vet hvem jeg er uten at jeg er noe kjent fjes, veldig tvert imot.

Tar meg selv også i å kikke litt for ofte på overvåkingskameraer i butikk, lokaler, tog osv. Da blir jeg redd de ser dette og tenker at jeg ser på det for å ha oversikt over hvor det er i tilfelle jeg skal komme tilbake å stjele.

Leste en tråd her for en stund siden der brukeren skrev at den var i butikken og hadde hendene synlig for overvåkingskameraet sånn at de kunne se at personen ikke stjal noe, (eller noe lignende). Kjente meg igjen i det der. I tråden var det noen som skrev at dette er angst. Og da gikk det opp for meg, er disse tankene og det jeg av og til tror, angst? Har tenkt at jeg kan være mistenksom som person og at dette handler om det, noen er jo sånn, men dersom det kan forklares som angst går det kanskje an å jobbe med dette også da, fordi det er jo slitsomt å være sånn.

Må legge til at jeg har aldri vært sånn som tror at myndighetene er ute etter meg eller vært sykelig paranoid. Jeg klarer å tenke at sannsynligheten for at det er som i eksemplene over er mindre enn at alt er tilfeldig. Men allikevel så hender det jeg faktisk tror litt at det er sånn, og da føler jeg det stemmer selv om jeg samtidig VET at sannsynligheten ikke er så stor. Det er ikke sånn at jeg tar ting foran vinduene mine, ikke går ut med søpla eller aldri går på den butikken igjen, men det kan bli sånn at hvis det blir relativt ofte på kort tid, så vil jeg ikke være på verandaen eller jeg går i en annen butikk en kortere periode osv.

Er dette angst?

Anonymkode: fe978...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Noen eksempler:

- Når går inn i butikken og de ansatte snakker i walkie-talkie så føler jeg (en sjelden gang/periodvis) de rapporterer til hverandre at jeg har kommet, uten at jeg vet hvorfor de skal si det, men kanskje for å holde øye med meg, men igjen, uten at jeg vet hvorfor. Har aldri stjålet eller gjort noe annet galt inni butikken. Dette er ikke hver gang, men det hender og da kun i den ene butikken jeg har sett de snakke i sånn walkie-talkie.

- Når jeg ser grønt/rødt lys lavt på himmelen i mørket (mest på høst/vinter da det ikke er lenge lyst), så tror jeg det er drone, og det er jo i seg selv greit, men da føler jeg at den er der for å filme akkurat meg. Men, jeg vet ikke hvorfor noen skulle gjort det. Har ingen fiender, bare føler at den er ikke der nødvendigvis tilfeldig.

- Redd noen skal gå i søpla ute etter jeg har vært der for å åpne posene og se om jeg har kildesortert riktig, og dersom jeg har gjort feil er jeg redd og tenker at jeg skal få beskjed om det og kjeftet på og at andre skal høre om det.

- Av og til føler jeg at de som går der borte og ser på meg, at det er ikke tilfeldig, men at de følger litt med. Vet ikke hvorfor. Føler at folk vet hvem jeg er uten at jeg er noe kjent fjes, veldig tvert imot.

Tar meg selv også i å kikke litt for ofte på overvåkingskameraer i butikk, lokaler, tog osv. Da blir jeg redd de ser dette og tenker at jeg ser på det for å ha oversikt over hvor det er i tilfelle jeg skal komme tilbake å stjele.

Leste en tråd her for en stund siden der brukeren skrev at den var i butikken og hadde hendene synlig for overvåkingskameraet sånn at de kunne se at personen ikke stjal noe, (eller noe lignende). Kjente meg igjen i det der. I tråden var det noen som skrev at dette er angst. Og da gikk det opp for meg, er disse tankene og det jeg av og til tror, angst? Har tenkt at jeg kan være mistenksom som person og at dette handler om det, noen er jo sånn, men dersom det kan forklares som angst går det kanskje an å jobbe med dette også da, fordi det er jo slitsomt å være sånn.

Må legge til at jeg har aldri vært sånn som tror at myndighetene er ute etter meg eller vært sykelig paranoid. Jeg klarer å tenke at sannsynligheten for at det er som i eksemplene over er mindre enn at alt er tilfeldig. Men allikevel så hender det jeg faktisk tror litt at det er sånn, og da føler jeg det stemmer selv om jeg samtidig VET at sannsynligheten ikke er så stor. Det er ikke sånn at jeg tar ting foran vinduene mine, ikke går ut med søpla eller aldri går på den butikken igjen, men det kan bli sånn at hvis det blir relativt ofte på kort tid, så vil jeg ikke være på verandaen eller jeg går i en annen butikk en kortere periode osv.

Er dette angst?

Anonymkode: fe978...9ba

Hehe, det er meg du husker. Kjenner meg igjen i dine eksempler her også.  Det er jo en slags angst vi har, men det bikker nok mer over i paranoia/psykose-gata.

Anonymkode: f8930...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hehe, det er meg du husker. Kjenner meg igjen i dine eksempler her også.  Det er jo en slags angst vi har, men det bikker nok mer over i paranoia/psykose-gata.

Anonymkode: f8930...470

Synes det var fint å lese noe jeg kjente meg igjen i, i den tråden din.

Har du psykosediagnose eller lignende problematikk? Jeg har aldri hatt psykose, men en psykiater sa til meg en gang at jeg hadde økt sårbarhet for noe sånt. Men da gjaldt det et annet eksempel som jeg ikke vil gjengi her for ikke å bli gjenkjent, bare satte ikke det i sammenheng med disse tankene den gangen. Var ikke i noe behanling hos vedkommende, var for å vurdere om jeg ville bruke en medisin mot tankene, uten at jeg vet om de ble definert som det ene eller andre.

Kjenner du også igjen det at du klarer å tenke at det er ikke sannsynlig at det faktisk er sånn som du får for deg eller tror, og dermed både ha følelsen av at feks noen ser deg på overvåkingskameraet og tenker du stjeler, samtidig som du ser at sannsynligheten er liten? Hvis du skjønner. Bruker du medisiner?

Anonymkode: fe978...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Noen eksempler:

- Når går inn i butikken og de ansatte snakker i walkie-talkie så føler jeg (en sjelden gang/periodvis) de rapporterer til hverandre at jeg har kommet, uten at jeg vet hvorfor de skal si det, men kanskje for å holde øye med meg, men igjen, uten at jeg vet hvorfor. Har aldri stjålet eller gjort noe annet galt inni butikken. Dette er ikke hver gang, men det hender og da kun i den ene butikken jeg har sett de snakke i sånn walkie-talkie.

- Når jeg ser grønt/rødt lys lavt på himmelen i mørket (mest på høst/vinter da det ikke er lenge lyst), så tror jeg det er drone, og det er jo i seg selv greit, men da føler jeg at den er der for å filme akkurat meg. Men, jeg vet ikke hvorfor noen skulle gjort det. Har ingen fiender, bare føler at den er ikke der nødvendigvis tilfeldig.

- Redd noen skal gå i søpla ute etter jeg har vært der for å åpne posene og se om jeg har kildesortert riktig, og dersom jeg har gjort feil er jeg redd og tenker at jeg skal få beskjed om det og kjeftet på og at andre skal høre om det.

- Av og til føler jeg at de som går der borte og ser på meg, at det er ikke tilfeldig, men at de følger litt med. Vet ikke hvorfor. Føler at folk vet hvem jeg er uten at jeg er noe kjent fjes, veldig tvert imot.

Tar meg selv også i å kikke litt for ofte på overvåkingskameraer i butikk, lokaler, tog osv. Da blir jeg redd de ser dette og tenker at jeg ser på det for å ha oversikt over hvor det er i tilfelle jeg skal komme tilbake å stjele.

Leste en tråd her for en stund siden der brukeren skrev at den var i butikken og hadde hendene synlig for overvåkingskameraet sånn at de kunne se at personen ikke stjal noe, (eller noe lignende). Kjente meg igjen i det der. I tråden var det noen som skrev at dette er angst. Og da gikk det opp for meg, er disse tankene og det jeg av og til tror, angst? Har tenkt at jeg kan være mistenksom som person og at dette handler om det, noen er jo sånn, men dersom det kan forklares som angst går det kanskje an å jobbe med dette også da, fordi det er jo slitsomt å være sånn.

Må legge til at jeg har aldri vært sånn som tror at myndighetene er ute etter meg eller vært sykelig paranoid. Jeg klarer å tenke at sannsynligheten for at det er som i eksemplene over er mindre enn at alt er tilfeldig. Men allikevel så hender det jeg faktisk tror litt at det er sånn, og da føler jeg det stemmer selv om jeg samtidig VET at sannsynligheten ikke er så stor. Det er ikke sånn at jeg tar ting foran vinduene mine, ikke går ut med søpla eller aldri går på den butikken igjen, men det kan bli sånn at hvis det blir relativt ofte på kort tid, så vil jeg ikke være på verandaen eller jeg går i en annen butikk en kortere periode osv.

Er dette angst?

Anonymkode: fe978...9ba

dette er å være mistenksom/paranoid. AP kan hjelpe.

Anonymkode: c2468...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Synes det var fint å lese noe jeg kjente meg igjen i, i den tråden din.

Har du psykosediagnose eller lignende problematikk? Jeg har aldri hatt psykose, men en psykiater sa til meg en gang at jeg hadde økt sårbarhet for noe sånt. Men da gjaldt det et annet eksempel som jeg ikke vil gjengi her for ikke å bli gjenkjent, bare satte ikke det i sammenheng med disse tankene den gangen. Var ikke i noe behanling hos vedkommende, var for å vurdere om jeg ville bruke en medisin mot tankene, uten at jeg vet om de ble definert som det ene eller andre.

Kjenner du også igjen det at du klarer å tenke at det er ikke sannsynlig at det faktisk er sånn som du får for deg eller tror, og dermed både ha følelsen av at feks noen ser deg på overvåkingskameraet og tenker du stjeler, samtidig som du ser at sannsynligheten er liten? Hvis du skjønner. Bruker du medisiner?

Anonymkode: fe978...9ba

Jeg har også lav psykoseterskel og har vært psykotisk før. Som regel klarer jeg å tenke at det ikke er sannsynlig at noen følger med på meg, men ofte er jeg mer usikker på det enn sikker. Bruker ingen medisiner. 

Anonymkode: f8930...470

[kupton]

Nei, dette er ikke i angstgata, men mer i retning vrangforestillinger/paranoia.

[AnonymBruker]

kupton skrev (24 minutter siden):

Nei, dette er ikke i angstgata, men mer i retning vrangforestillinger/paranoia.

Gratulerer med å si nesten nøyaktig det samme som jeg sa. 

Anonymkode: f8930...470