Andre som har opplevd å stagnere i terapi?

[AnonymBruker]

Andre som har opplevd å stagnere i terapi? Hva gjorde dere med det?

Jeg går til psykolog hvor vi jobber med følelser, vi hadde litt fremgang i starten men for øyeblikket har vi stagnert helt, kommer ingen vei. Jeg har fortsatt ikke kontakt med følelsene mine og jeg merker litt at det virker som psykologen begynner å gi opp, noe jeg også gjør. 

Anonymkode: 39a40...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Andre som har opplevd å stagnere i terapi? Hva gjorde dere med det?

Jeg går til psykolog hvor vi jobber med følelser, vi hadde litt fremgang i starten men for øyeblikket har vi stagnert helt, kommer ingen vei. Jeg har fortsatt ikke kontakt med følelsene mine og jeg merker litt at det virker som psykologen begynner å gi opp, noe jeg også gjør. 

Anonymkode: 39a40...8ce

Man MÅ ikke ha kontakt med følelsene sine da. Går fint an å leve et greit liv uten det. 

Anonymkode: 8d6c2...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Andre som har opplevd å stagnere i terapi? Hva gjorde dere med det?

Jeg går til psykolog hvor vi jobber med følelser, vi hadde litt fremgang i starten men for øyeblikket har vi stagnert helt, kommer ingen vei. Jeg har fortsatt ikke kontakt med følelsene mine og jeg merker litt at det virker som psykologen begynner å gi opp, noe jeg også gjør. 

Anonymkode: 39a40...8ce

Hva er greia med å ha kontakt med følelsene? 

Hva i livet ditt er ikke bra? Jeg tenker at så lenge du klarer å leve et noenlunde normalt liv så trenger man ikke behandling. 

Anonymkode: 65137...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er greia med å ha kontakt med følelsene? 

Hva i livet ditt er ikke bra? Jeg tenker at så lenge du klarer å leve et noenlunde normalt liv så trenger man ikke behandling. 

Anonymkode: 65137...285

Enig. Denne evinnelige gravinga i følelseslivet er ikke bra. Finne barnet i seg, finne tilbake til den lille redde gutten du var en gang. Hva tenkte du da? Hva følte du? = Bullshitt. Folk er folk og vi overlever nok alle sammen uten så mye følelsesbading. 

Anonymkode: 8d6c2...35f

[Drømmeautomat]

The lady doth protest too much, methinks.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man MÅ ikke ha kontakt med følelsene sine da. Går fint an å leve et greit liv uten det. 

Anonymkode: 8d6c2...35f

Jo, det gjør nok det. Selv om jeg føler det er ødeleggende for familieforholdet og i relasjoner ellers. Hvis jeg ikke har kontakt med følelsene vil jeg jo aldri få kjæreste blant annet. 

Anonymkode: 39a40...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva er greia med å ha kontakt med følelsene? 

Hva i livet ditt er ikke bra? Jeg tenker at så lenge du klarer å leve et noenlunde normalt liv så trenger man ikke behandling. 

Anonymkode: 65137...285

Jeg skulle bare ønske jeg ikke var så flat. Tror jeg ville fått ett bedre liv om jeg hadde mer kontakt med følelsene. Det i livet mitt som ikke er bra er relasjoner i tillegg til depresjoner og en del annet.

Anonymkode: 39a40...8ce

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (16 timer siden):

The lady doth protest too much, methinks.

Hva betyr det? Beklager om jeg spør dumt.

Anonymkode: 39a40...8ce

[Drømmeautomat]

Kommentaren min var et svar til innlegget rett over. Personen over var så avvisende i forhold til å kjenne på følelser at det ikke var helt overbevisende, men tvert imot kanskje tyda på at det var en person som ville hatt ekstra godt av det.

Hva mener du med å ikke ha kontakt med følelsene, at du ikke kjenner dem, i noen situasjoner, eller at du har problemer med å uttrykke dem? 

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (På 10.6.2021 den 14.19):

Kommentaren min var et svar til innlegget rett over. Personen over var så avvisende i forhold til å kjenne på følelser at det ikke var helt overbevisende, men tvert imot kanskje tyda på at det var en person som ville hatt ekstra godt av det.

Hva mener du med å ikke ha kontakt med følelsene, at du ikke kjenner dem, i noen situasjoner, eller at du har problemer med å uttrykke dem? 

Åja, skjønner.

Med å ikke ha kontakt med følelsene så mener jeg at jeg ikke kjenner dem overhode. 

Anonymkode: 39a40...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Åja, skjønner.

Med å ikke ha kontakt med følelsene så mener jeg at jeg ikke kjenner dem overhode. 

Anonymkode: 39a40...8ce

Har du aldri vært forelska? Har du ikke kjæreste? Er du ikke glad i noen? 

Anonymkode: ad42b...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har du aldri vært forelska? Har du ikke kjæreste? Er du ikke glad i noen? 

Anonymkode: ad42b...8e8

Nei, jeg har aldri vært forelsket eller hatt kjæreste. Jeg er jo glad i familie og venner i den form at jeg bryr meg om dem, men følelsen er ikke der.

Anonymkode: 39a40...8ce

[Glitter]

Ja, men da har det vært pga ytre påkjenninger som har satt meg ut av spill. Så har jeg jo vært i behandling hos psykolog hvor det ikke har hatt noen effekt. Vært dårlig kjemi, psykologen hadde en slags mur rundt seg så det var umulig for meg å føle meg trygg der, det var feil type terapi etc. Veien blir litt til mens man går. Jeg har vel hatt/har tre behandlere jeg føler det har fungert godt med. Det er jo et samspill og når jeg har kjent at vi ikke er på bølgelengde så har det heller ikke blitt noen nyttig behandling. Det har ikke vært den behandleren sin feil, jeg bare klarer ikke åpne meg eller føle meg som noe annet enn en robot som prater hvis jeg ikke føler at vi er på ca samme frekvens. 

Men det har jo vært perioder med stillstand eller tilbakefall, men ser man tilbake i tid så har vi sett at det har vært framgang jevnt og trutt uansett. Noen ganger går det seg til. Andre ganger ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg har aldri vært forelsket eller hatt kjæreste. Jeg er jo glad i familie og venner i den form at jeg bryr meg om dem, men følelsen er ikke der.

Anonymkode: 39a40...8ce

Jeg forstår ikke dette. Det at du er glad i venner og familie betyr jo at du har følelser? Altså hadde du ikke hatt noen følelser for dem så hadde du ihvertfall ikke giddet å hatt noe kontakt med disse vennene dine.

Forstår at du har kontakt med familien dersom du ikke hadde hatt noen følelser for dem, men at du har venner uten å ha følelser for dem henger ikke på greip. 

Anonymkode: ad42b...8e8

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 16.6.2021 den 16.26):

Ja, men da har det vært pga ytre påkjenninger som har satt meg ut av spill. Så har jeg jo vært i behandling hos psykolog hvor det ikke har hatt noen effekt. Vært dårlig kjemi, psykologen hadde en slags mur rundt seg så det var umulig for meg å føle meg trygg der, det var feil type terapi etc. Veien blir litt til mens man går. Jeg har vel hatt/har tre behandlere jeg føler det har fungert godt med. Det er jo et samspill og når jeg har kjent at vi ikke er på bølgelengde så har det heller ikke blitt noen nyttig behandling. Det har ikke vært den behandleren sin feil, jeg bare klarer ikke åpne meg eller føle meg som noe annet enn en robot som prater hvis jeg ikke føler at vi er på ca samme frekvens. 

Men det har jo vært perioder med stillstand eller tilbakefall, men ser man tilbake i tid så har vi sett at det har vært framgang jevnt og trutt uansett. Noen ganger går det seg til. Andre ganger ikke.

Det er jo egentlig ganske viktig, at man er på bølgelengde, selv kjenner jeg egentlig ikke på slikt. Kanskje det er det som er litt av problemet mitt? Altså, jeg kjenner ikke om jeg har kjemi med behandler eller ikke, for meg har egentlig alle behandlerne vært like og med tanke på at jeg har hatt minst 20 behandlere så skulle en jo tro at det egentlig er ganske stor forskjell mellom disse og at det ikke er alle jeg har hatt like god relasjon til. Er nok bare jeg som ikke merker det. 

Anonymkode: 39a40...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2021 den 17.41):

Jeg forstår ikke dette. Det at du er glad i venner og familie betyr jo at du har følelser? Altså hadde du ikke hatt noen følelser for dem så hadde du ihvertfall ikke giddet å hatt noe kontakt med disse vennene dine.

Forstår at du har kontakt med familien dersom du ikke hadde hatt noen følelser for dem, men at du har venner uten å ha følelser for dem henger ikke på greip. 

Anonymkode: ad42b...8e8

Du har et godt poeng. Det er litt vanskelig å forklare egentlig. Det er jo ikke helt slik at jeg virkelig ikke føler noe overfor de. Er kanskje bare jeg som har ett litt annet følelsesregister eller syn på følelser? At jeg kanskje forventer at en følelse skal føles på e bestemt måte og når jeg ikke føler det slik tror jeg at jeg ikke har noen følelser. Jeg vet ikke helt.

Anonymkode: 39a40...8ce

[Glitter]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er jo egentlig ganske viktig, at man er på bølgelengde, selv kjenner jeg egentlig ikke på slikt. Kanskje det er det som er litt av problemet mitt? Altså, jeg kjenner ikke om jeg har kjemi med behandler eller ikke, for meg har egentlig alle behandlerne vært like og med tanke på at jeg har hatt minst 20 behandlere så skulle en jo tro at det egentlig er ganske stor forskjell mellom disse og at det ikke er alle jeg har hatt like god relasjon til. Er nok bare jeg som ikke merker det. 

Anonymkode: 39a40...8ce

Ja, det kan jo være en del av ditt problem. Jeg har ikke så lett for å havne på ca samme kanal som andre mennesker, men noen gjør jeg det med, og jeg har jo hatt noen behandlere. Under ti da, men mange flere helsepersonell på ulike avdelinger, og det er jo bare noen jeg føler det virkelig hjelper å snakke med. 

Dette kan jo være nyttig å prate videre om?