Tips og råd til å la ting gå? Bli kvitt tankekjør?

[Pingvin]

Jeg er på besøk hos moren min. Jeg hadde gledet meg til å komme og hun hadde gledet seg. På kort tid har jeg klart å gjøre om dette besøket til et mareritt føler jeg.. Jeg tenker så negativt om meg selv for tiden og er liksom overbevist om at hun også gjør det. Jeg har opplevd mye kritikk fra henne tidligere og kritikken har vært berettiget. Altså, det har vært ting som jeg vet godt er «feil» ved meg som har gjort litt ekstra vondt fordi det som er blitt sagt er sant. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det kommer nå og hvorfor jeg ikke bare kan la det gå. For vi har vært gjennom det hundrevis av ganger. Etter jeg har tatt opp noe får jeg veldig dårlig samvittighet. Det er ikke hennes feil at jeg har et så lavt selvbilde at jeg tar «alt» til meg. Det er jeg som må jobbe med meg selv. Jeg har også tanker om at andre vil meg vondt eller ler av meg. At de jeg har som venner egentlig vil meg vondt og at de vil se meg falle. Le av meg.. Jeg vet det er min egen usikkerhet som snakker når jeg tenker sånn og det gjør også at jeg ser «tegn» på at jeg har rett i at de synes jeg er et latterlig menneske. Noen ganger har jeg til og med trodd at folk som er glad i meg vil drepe meg. Det er vondt å ha det sånn som dette og jeg opplever at jeg ikke helt har kontroll på disse tankene. Jeg er redd for at hvis jeg ikke kommer ut av dette sporet vil jeg miste alle jeg har rundt meg. For jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de holder ut med meg. Jeg holder ikke ut med meg.. Selvforakten og selvhatet gir meg vondt i magen og jeg klarer ikke tenke klart.. Skyldfølelsen er aldri langt unna. Jeg føler det kanskje blir litt ansvarsfraskrivelse fra min side og si jeg ikke har kontroll, selv om jeg opplever at jeg ikke har helt kontroll. 

[Drømmeautomat]

Pingvin skrev (6 timer siden):

Jeg tenker så negativt om meg selv for tiden og er liksom overbevist om at hun også gjør det. Jeg har opplevd mye kritikk fra henne tidligere og kritikken har vært berettiget. Altså, det har vært ting som jeg vet godt er «feil» ved meg som har gjort litt ekstra vondt fordi det som er blitt sagt er sant.

Hva har hun kritisert deg for? Føler du at kritikken du har fått fra henne har vært til hjelp for deg eller ikke?

 

[Duken]

Pingvin skrev (10 timer siden):

Jeg er på besøk hos moren min. Jeg hadde gledet meg til å komme og hun hadde gledet seg. På kort tid har jeg klart å gjøre om dette besøket til et mareritt føler jeg.. Jeg tenker så negativt om meg selv for tiden og er liksom overbevist om at hun også gjør det. Jeg har opplevd mye kritikk fra henne tidligere og kritikken har vært berettiget. Altså, det har vært ting som jeg vet godt er «feil» ved meg som har gjort litt ekstra vondt fordi det som er blitt sagt er sant. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det kommer nå og hvorfor jeg ikke bare kan la det gå. For vi har vært gjennom det hundrevis av ganger. Etter jeg har tatt opp noe får jeg veldig dårlig samvittighet. Det er ikke hennes feil at jeg har et så lavt selvbilde at jeg tar «alt» til meg. Det er jeg som må jobbe med meg selv. Jeg har også tanker om at andre vil meg vondt eller ler av meg. At de jeg har som venner egentlig vil meg vondt og at de vil se meg falle. Le av meg.. Jeg vet det er min egen usikkerhet som snakker når jeg tenker sånn og det gjør også at jeg ser «tegn» på at jeg har rett i at de synes jeg er et latterlig menneske. Noen ganger har jeg til og med trodd at folk som er glad i meg vil drepe meg. Det er vondt å ha det sånn som dette og jeg opplever at jeg ikke helt har kontroll på disse tankene. Jeg er redd for at hvis jeg ikke kommer ut av dette sporet vil jeg miste alle jeg har rundt meg. For jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de holder ut med meg. Jeg holder ikke ut med meg.. Selvforakten og selvhatet gir meg vondt i magen og jeg klarer ikke tenke klart.. Skyldfølelsen er aldri langt unna. Jeg føler det kanskje blir litt ansvarsfraskrivelse fra min side og si jeg ikke har kontroll, selv om jeg opplever at jeg ikke har helt kontroll. 

Får du noe samtaleterapi hos psykolog? Eg sleit lenge med det samme, og fikk god hjelp hos min psykolog. Ilag med samtaleterapi og medisiner (som eg nektet å ta den første tiden) har det gradvis blitt bedre. 
 

Det tok meg lang tid å føle meg ”god nok som eg er” nå bryr eg meg ikke så mye om hva andre mener. Heldigvis 🙏

[Eva Sofie]

Pingvin skrev (På 12.6.2021 den 11.14):

Jeg er på besøk hos moren min. Jeg hadde gledet meg til å komme og hun hadde gledet seg. På kort tid har jeg klart å gjøre om dette besøket til et mareritt føler jeg.. Jeg tenker så negativt om meg selv for tiden og er liksom overbevist om at hun også gjør det. Jeg har opplevd mye kritikk fra henne tidligere og kritikken har vært berettiget. Altså, det har vært ting som jeg vet godt er «feil» ved meg som har gjort litt ekstra vondt fordi det som er blitt sagt er sant. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det kommer nå og hvorfor jeg ikke bare kan la det gå. For vi har vært gjennom det hundrevis av ganger. Etter jeg har tatt opp noe får jeg veldig dårlig samvittighet. Det er ikke hennes feil at jeg har et så lavt selvbilde at jeg tar «alt» til meg. Det er jeg som må jobbe med meg selv. Jeg har også tanker om at andre vil meg vondt eller ler av meg. At de jeg har som venner egentlig vil meg vondt og at de vil se meg falle. Le av meg.. Jeg vet det er min egen usikkerhet som snakker når jeg tenker sånn og det gjør også at jeg ser «tegn» på at jeg har rett i at de synes jeg er et latterlig menneske. Noen ganger har jeg til og med trodd at folk som er glad i meg vil drepe meg. Det er vondt å ha det sånn som dette og jeg opplever at jeg ikke helt har kontroll på disse tankene. Jeg er redd for at hvis jeg ikke kommer ut av dette sporet vil jeg miste alle jeg har rundt meg. For jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de holder ut med meg. Jeg holder ikke ut med meg.. Selvforakten og selvhatet gir meg vondt i magen og jeg klarer ikke tenke klart.. Skyldfølelsen er aldri langt unna. Jeg føler det kanskje blir litt ansvarsfraskrivelse fra min side og si jeg ikke har kontroll, selv om jeg opplever at jeg ikke har helt kontroll. 

Huff da... Dette var ikke godt å lese - men "grunnsteinen" til hvorfor du tenker og føler som du gjør, vil jeg muligens tenke at din mor er mer ansvarlig for enn hva du først tror her. Ut ifra hva du beskriver her, beskriver du hvordan et menneske (dvs. deg selv) kan reagere med å møtes med mye kritikk og negative tilbakemeldinger fremfor støtte og oppmuntring.
Jeg har selv hatt mye av samme erfaringer som deg. Jeg har arbeidet enormt mye med dette i terapi. Om du går i terapi, anbefaler jeg deg å vurdere og ta din relasjon med din mor opp i terapien og du får kun nytte av terapien i det tilfellet ved å være 100% ærlig om saken.