Gå til innhold

Hvordan håndtere dette? Kan ikke snakke til "barnet mitt".


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

@frosken: Jeg er helt enig med deg i den generelle betraktningen om å la unge voksne bo hjemme i ferier.

Men inkluderer dette også retten til å håne, trakassere og mobbe mor? Er det andre regler som gjelder for mødre enn for alle andre i samfunnet? Skal de finne seg i behandling alle andre er vernet mot?

Kayia og ditt svar minner meg om noe min nå 95 år gamle mor sa en gang. "Jeg undres over at unge kvinner i likestillingsarbeidet synes å unnta eldre mødre fra de rettigheter de kjemper for at alle kvinner skal ha".

Endret av kupton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

kupton skrev (4 minutter siden):

@frosken: Jeg er helt enig med deg i den generelle betraktningen om å la unge voksne bo hjemme i ferier.

Men inkluderer dette også retten til å håne, trakassere og mobbe mor? Er det andre regler som gjelder for mødre enn for alle andre i samfunnet? Skal de finne seg i behandling alle andre er vernet mot?

Kayia og ditt svar minner meg om noe min nå 95 år gamle mor sa en gang. "Jeg undres over at unge kvinner i likestillingsarbeidet synes å unnta eldre mødre fra de rettigheter de kjemper for at alle kvinner skal ha".

Nei, unge voksne har ikke rett til å håne eller trakassere sin mor. Det kan imidlertid være litt ulike tilnærminger til hvordan løse situasjonen. De ulike svarene i tråden tror jeg er avhengig av hvordan vi oppfatter både sønnen og moren. Hvis vi forstår sønnen som primært å være en drittsekk, så er det opplagt at han ikke bør få bo hjemme. Hvis vi derimot oppfatter det som om at noe har vært komplisert mellom mor og sønn gjennom mange år, så vil andre tilnærminger enn utkastelse kunne være bedre.

Det jeg tror alle er enige om, er at noe må gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kupton skrev (6 minutter siden):

@frosken: Jeg er helt enig med deg i den generelle betraktningen om å la unge voksne bo hjemme i ferier.

Men inkluderer dette også retten til å håne, trakassere og mobbe mor? Er det andre regler som gjelder for mødre enn for alle andre i samfunnet? Skal de finne seg i behandling alle andre er vernet mot?

Kayia og ditt svar minner meg om noe min nå 95 år gamle mor sa en gang. "Jeg undres over at unge kvinner i likestillingsarbeidet synes å unnta eldre mødre fra de rettigheter de kjemper for at alle kvinner skal ha".

Nei, men å sette hardt mot hardt i en relasjon som allerede er sår og vanskelig tror jeg kan gjøre mer skade enn nytte.  Det er ikke gitt at en barneoppdragelse fra 50-60 tallet er den beste løsningen på et så sammensatt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes innlegget til @Kayia virker fornuftig sånn som situasjonen ble beskrevet, men tenker også at man må sette en grense et eller annet sted. Det finnes ikke noe enkelt svar som gjelder i alle situasjoner.

Det kommer til et punkt hvor man må man beskytte seg selv mot voksne barn.  Spørsmålet er om TS har kommet helt dit. Jeg tenker at det kanskje ikke har gått fullt så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken skrev (2 timer siden):

Jeg tenker likt som deg i denne saken.  Voksne kan bidra til god utvikling og modning hos ungdom/unge voksne. De unge voksne jeg kjenner profiterer ikke på at det settes "hardt mot hardt", men mer gjennom forsøk på å oppnå felles problemforståelse av det de trenger å endre. Noen unge voksne trenger fortsatt betydelig "stillasbygging" rundt seg for å oppnå en positiv utvikling, mens andre er helt selvgående fra tidlig av. 

Når det gjelder det med å bo hjemme en periode, så synes jeg det avhenger av om vedkommende har jobb eller ikke. Hvis vedkommende ennå ikke har fått jobb etter endte studier, så hadde jeg tenkt at det var rimelig at h'n ble boende hjemme en periode med jobbsøking. Jeg ville ikke ha nektet vedkommende å bli boende, men forsøkt å oppnå en felles forståelse av at det å se etter et annet sted å bo kan være en konstruktiv løsning for begge parter. Hvis vedkommende ikke har jobb, så kunne jeg ha vært med å betalt på husleien en periode. 

 

 

XbellaX skrev (27 minutter siden):

Nei, men å sette hardt mot hardt i en relasjon som allerede er sår og vanskelig tror jeg kan gjøre mer skade enn nytte.  Det er ikke gitt at en barneoppdragelse fra 50-60 tallet er den beste løsningen på et så sammensatt problem.

Ikke meg dere snakker til her, men vil bare gi en liten forklaring på hva jeg mente med å sette hardt mot hardt (i dette tilfellet) siden dere bruker det. Da jeg leste hovedinnlegget virket det for meg som om mor allerede har prøvd den milde veien uten å lykkes. Da tenkte jeg bare at det kan hjelpe å sette hardt mot hardt f. eks i form av et slags ultimatum som går på at vedkommende ikke kan bo hjemme hvis ikke han/hun tar seg sammen og oppfører seg skikkelig. Det kan virke som om barnet har mistet all respekt for sin mor, kanskje fordi hun er engstelig unnvikende (hun sier selv at hun er det) og ikke har klart å sette klare nok grenser tidligere. Det kan også ligge mye god omsorg i å av og til sette ultimatum siden det kan få barnet til å komme på bedre tanker og kanskje velge annerledes. Mye kommer nok an på barnets modenhetsnivå om det funker eller ikke. 

(Gitt at antagelsene mine -basert på tolkning- er riktige da). 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kupton skrev (37 minutter siden):

Kayia og ditt svar minner meg om noe min nå 95 år gamle mor sa en gang. "Jeg undres over at unge kvinner i likestillingsarbeidet synes å unnta eldre mødre fra de rettigheter de kjemper for at alle kvinner skal ha".

Godt sagt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anbru skrev (1 minutt siden):

 

Ikke meg dere snakker til her, men vil bare gi en liten forklaring på hva jeg mente med å sette hardt mot hardt (i dette tilfellet) siden dere bruker det. Da jeg leste hovedinnlegget virket det for meg som om mor allerede har prøvd den milde veien uten å lykkes. Da tenkte jeg bare at det kan hjelpe å sette hardt mot hardt f. eks i form av et slags ultimatum som går på at vedkommende ikke kan bo hjemme hvis ikke han/hun tar seg sammen og oppfører seg skikkelig. Det kan virke som om barnet har mistet all respekt for sin mor, kanskje fordi hun er engstelig unnvikende (hun sier selv at hun er det) og ikke har klart å sette klare nok grenser tidligere. Det kan også ligge mye god omsorg i å av og til sette ultimatum siden det kan få barnet til å komme på bedre tanker og kanskje velge annerledes. Mye kommer nok an på barnets modenhetsnivå om det funker eller ikke. 

(Gitt at antagelsene mine -basert på tolkning- er riktige da). 

Å sette grenser er viktig, noe også Kayia påpeker. Det som slår meg som underlig er hvorfor vi så raskt tenker at grensesetting og konsekvenser er den åpenbare løsningen når situasjonen er så kompleks som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XbellaX skrev (27 minutter siden):

Å sette grenser er viktig, noe også Kayia påpeker. Det som slår meg som underlig er hvorfor vi så raskt tenker at grensesetting og konsekvenser er den åpenbare løsningen når situasjonen er så kompleks som den er.

Ikke løsningen, men et nødvendig tiltak på veien. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken skrev (1 time siden):

Jeg tenker likt som deg i denne saken.  Voksne kan bidra til god utvikling og modning hos ungdom/unge voksne. De unge voksne jeg kjenner profiterer ikke på at det settes "hardt mot hardt", men mer gjennom forsøk på å oppnå felles problemforståelse av det de trenger å endre. Noen unge voksne trenger fortsatt betydelig "stillasbygging" rundt seg for å oppnå en positiv utvikling, mens andre er helt selvgående fra tidlig av. 

Når det gjelder det med å bo hjemme en periode, så synes jeg det avhenger av om vedkommende har jobb eller ikke. Hvis vedkommende ennå ikke har fått jobb etter endte studier, så hadde jeg tenkt at det var rimelig at h'n ble boende hjemme en periode med jobbsøking. Jeg ville ikke ha nektet vedkommende å bli boende, men forsøkt å oppnå en felles forståelse av at det å se etter et annet sted å bo kan være en konstruktiv løsning for begge parter. Hvis vedkommende ikke har jobb, så kunne jeg ha vært med å betalt på husleien en periode. 

Ja her deler vi tanker. Jeg har også best erfaring med å møte ungdom og unge voksne med det gode og med dialog/veiledning. 

Jeg ville strukket meg langt om unge voksne ville bo hjemme en sommerferie. og for mitt vedkommende ville en evt husleie vært en form for "tvangssparing" dersom poden selv oppførte seg som en sjømann på land pga mindre utgidter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XbellaX skrev (1 time siden):

Nei, men å sette hardt mot hardt i en relasjon som allerede er sår og vanskelig tror jeg kan gjøre mer skade enn nytte.  Det er ikke gitt at en barneoppdragelse fra 50-60 tallet er den beste løsningen på et så sammensatt problem.

Helt enig! Jeg tenker også på hardt-mot-hardt-metodikk som gammeldags og passé.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Jeg har 3 voksne barn. Bare den eldste har kaldt meg fitte og det var i tenåringstrass-alderen. Det ble folk ut av henne uten at hun ble kastet ut. 

Men når du er i 20- årene og fortsatt snakker på den måten og attpåtil går fysisk løs på foreldrene, da vet jeg sannelig ikke hva jeg hadde gjort. Det skal mye til før en normal mor kaster ut ungene sine, men her høres det ut til å være en gutt med så store problemer, at jeg tror ikke jeg hadde orket dette. 

Jeg har selv orket mye som flere her vet, men det var også en helt annen type problemer og hvor det bare ble vist takknemlighet. Der har metoden til Kayia fungert fint. Men som sagt , det var jo en helt annen situasjon. En gutt i 20- årene som terroriser familien, hadde jeg nok bedt reise tilbake til hybelen sin. 

Endret av Nicklusheletida
.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor antar folk at dette "barnet" er en gutt?

Jeg må innrømme jeg så for meg en jente da TS skrev at vedkommende kom hjem og gråt hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
Grendel skrev (1 minutt siden):

Hvorfor antar folk at dette "barnet" er en gutt?

Jeg må innrømme jeg så for meg en jente da TS skrev at vedkommende kom hjem og gråt hysterisk.

Tja, si det ? :) Jeg vet ikke. 

Det var eldstejenta vår som var den strieste å ha med å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

XbellaX skrev (2 timer siden):

Å sette grenser er viktig, noe også Kayia påpeker. Det som slår meg som underlig er hvorfor vi så raskt tenker at grensesetting og konsekvenser er den åpenbare løsningen når situasjonen er så kompleks som den er.

Tja, "konsekvenslæring" er ikke å forakte i en barneoppdragelse, synes nå jeg. Å lære barna at dårlige valg kan gi ulemper, og gode valg kan gi fordeler er da både fint og nyttig. 

Enig i at situasjonen ts og det voksne barnet befinner seg i kan være kompleks med mange bakenforliggende ting og ta hensyn til, men den kan også godt forståes enkel ved at det vi leser er det som er sannheten. Da står vi faktisk igjen med, litt flåsete sagt; en forvokst drittunge som trenger å bli satt på plass. 😉 

Men ja, Kayia og flere har kommet med mange fornuftige innspill. Blant annet er jo konstruktiv dialog det beste, men om det ikke nytter (noe jeg forstod at det ikke gjorde), så må det vel kanskje litt hardere lut til? Jeg tror ikke det nødvendigvis kommer noe mer godt ut av en vanskelig situasjon (hvis man leser den som det voksne barnet som overgriper og mor som offer) ved å dille og dalle for mye og nærmest "forstå barnet ihjel" heller. Noen budskap trengs å bli forklart i klartekst. 

Men alt koker vel ned til at ingen av oss vet annet enn det som kommer fram i hovedinnlegget, så derfor blir det i denne situasjonen bare synsninger og tolkninger fra oss alle innenfor egne (p)refereranserammer?

Jeg har i alle fall absolutt null peil på hva som er den fulle og hele sannheten her, så jeg synes derfor jeg har vært ganske så vågal med å gi uttrykk for meninger basert på, ja nettopp tolkninger 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette har pågått i flere år så regner jeg med at flere løsninger har blitt forsøkt uten å lykkes. For morens og barnets best tror jeg den beste løsningen hadde vært om barnet flyttet. Det er ikke bra for noen av de å ha det slikt. Uansett hva årsaken til at barnet har en slik oppførsel så skal ikke mor være redd i sitt eget hjem. Barn må lære at ting kan få konsekvenser, man kan ikke bare sy gullputer under armene på de. Det må stilles krav etter alder på barnet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...