Være i ett forhold med noen med psykiske lidelser

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har vært i forhold i godt over 2 år nå. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Eller om jeg klarer det. Kjæresten min har 3 diagnoser: sosial angst, moderat depresjon og OCD. Jeg vet ikke om jeg takler det lenger.. Eller jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg lar han ikke pirke meg på nesen, men er veldig tålmodig. Føler jeg ihvertfall selv. Han må alltid komme med bemerkelser ifht at jeg må vaske osv når gjør ting eller han sier hele tiden at jeg griser så når jeg lager mat osv. Han sier han må føle at han har en viss kontroll på ting, når jeg gjør ting. Ifht OCD’en hans sier han. Men, jeg har også lagt merke til at jeg har blitt mer usikker på meg selv etter vi ble sammen. Jeg må alltid spørre han om ting når jeg lager mat fordi jeg blir usikker.. Også da kan han fort bli irritert.. Han har også hatt episoder der han blir rasende, aldri gått utover meg, har heller gått utover inventaret i leiligheten. Men, har sagt ifra at jeg blir redd. Har hatt våre krangler, der han blir veldig defensiv og har kalt meg dum.. Når han har en skikkelig dårlig dag, så glemmer han å fortelle meg det. Også spør jeg om ting eller prøver å prate men da får jeg bare beskjed om at jeg skal slutte å mase. Han låser seg inn på rommet på dårlige dager. Han har også truet med å ta livet sitt par ganger, men fikk han til psykolog. Jeg måtte si at jeg måtte dra også tenke som måtte til for han tok tak. Etter vi hadde vært sammen i 1 år fortalte han meg at han hadde 800 000 i gjeld, noe som har garantert ført til depresjonen. Vi har vært eller er flinke til å kommunisere, men nå i det siste så har jeg følt veldig på følelsen på å gjøre det slutt. For jeg vet ikke om jeg takler det.. Jeg er ikke perfekt jeg heller, men til syvende og sist er man bare ett menneske. Men, jeg vet ikke min arme råd. Er det noen som har tips? Eller burde jeg ha dratt for lenge siden? 

Anonymkode: 5c21a...a53

[AnonymBruker]

kanskje du bør spørre om du kan være med ham i terapi en gang, snakke litt sammen hvordan dere kan løse dette?

Anonymkode: 5bc99...1c2

[Fru2020]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil svare deg. På den ene siden har jeg flere diagnoser selv og håper jo at det går an å være i et forhold med meg på tross av det.

Samtidig har jeg vært i et langvarig forhold med en psyk mann og det gjorde tilslutt meg veldig syk. Jeg skulle ha godt lenge før det ble så galt.

Det er bare du som vet hva som er riktig. Nå lufter du det jo her, men kanskje det hadde vært godt med en samtalepartner å diskutere det med. Kanskje du kunne spandere på deg en time hos en privat psykolog for å diskutere det med en som kjenner diagnosene og kan si litt om hvilke forventninger du kan ha i samlivet.

[stjernestøv]

Jeg ville valgt familiekontoret. 

[Usikkermedforholdet]

Anonymbruker: Psykologen har spurt om jeg kan bli med engang, men så vet jeg ikke om det er til noe hjelp når jeg allerede er så usikker.. 

Fru2020: Selvfølgelig går det ann å ha ett forhold med det! Jeg bare vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det, aner ikke hvor mange ganger jeg har gråti det siste 1 året.. Jeg er jo redd for når vi får barn så blir ocd’en hans videreført over på de osv.. 

Stjernestøv: hvorfor familiekontoret? 
 

takk for tilbakemeldinger!

 

[stjernestøv]

Usikkermedforholdet skrev (2 minutter siden):

Anonymbruker: Psykologen har spurt om jeg kan bli med engang, men så vet jeg ikke om det er til noe hjelp når jeg allerede er så usikker.. 

Fru2020: Selvfølgelig går det ann å ha ett forhold med det! Jeg bare vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det, aner ikke hvor mange ganger jeg har gråti det siste 1 året.. Jeg er jo redd for når vi får barn så blir ocd’en hans videreført over på de osv.. 

Stjernestøv: hvorfor familiekontoret? 
 

takk for tilbakemeldinger!

 

Fordi de kan hjelpe dere til å forstå hverandre mer, de er eksperter på parterapi. Har vært der selv med min mann tidligere, men jeg forstår det er vanskelig å leve med psykisk syke personer og det kan være veldig tappende. Min datter vokste opp psykisk syk og min mann er psykisk syk, den eneste som er adekvat er min sønn. Det må ha vært vanskelig for han for jeg er også psykisk syk, jeg ville forstå om en frisk person vil være sammen med en frisk person. Det er mange belastinger med psykisk syke folk. 

[Lillemus]

Usikkermedforholdet skrev (1 time siden):

Anonymbruker: Psykologen har spurt om jeg kan bli med engang, men så vet jeg ikke om det er til noe hjelp når jeg allerede er så usikker.. 

Fru2020: Selvfølgelig går det ann å ha ett forhold med det! Jeg bare vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det, aner ikke hvor mange ganger jeg har gråti det siste 1 året.. Jeg er jo redd for når vi får barn så blir ocd’en hans videreført over på de osv.. 

Stjernestøv: hvorfor familiekontoret? 
 

takk for tilbakemeldinger!

 

Nå er jeg muligens hard og kynisk, men jeg ville ikke fått barn med en slik person. Om han har problemer med litt søl når du lager mat, hvordan tror du han vil takle et barn?! Et barn fortjener ikke å vokse opp med en så ustabil forelder, selv om du er trygg og stabil så vil barnet bli påvirket av faren.

[kupton]

Beklager å si det, men dette forholdet har ingen fremtid, og han må ikke bli far. 

[Gjest]

Usikkermedforholdet skrev (2 timer siden):

Jeg er jo redd for når vi får barn så blir ocd’en hans videreført over på de osv.. 

Denne tanken må du holde, for magefølelsen din er nok helt riktig. Han virker helt uegnet til å være far når han sliter på den måten han gjør. Ikke bare vil barna bli negativt påvirket av OCDn hans, men de vil også bli utrygge pga sinneproblemene hans og hans kritiske væremåte. Så enig med Lillemus og kupton i at du ikke må få barn med ham! Sannsynligvis er han heller ikke særlig egnet til å være kjæreste, så du burde tenke deg godt om før du evt velger å fortsette forholdet. 

[Glitter]

Må dessverre si meg enig med de andre her. 

Han må nok jobbe hardt i behandling med seg selv før han evt skulle være egnet som kjæreste og spesielt som far. 

At han sliter psykisk er jo ingen unnskyldning for å behandle deg dårlig, og for meg virker det som at han behandler deg dårlig og samtidig forventer at du skal stå på pinne for han pga hans vansker. Det er ikke riktig.

[AnonymBruker]

Løp og se deg aldri tilbake, vis du ikke gjør det så går klokken tikk, tak, 1 år går 10 går ,30 år går og vips så har du kastet bort hele livet ditt på å ha det miserable med den mannen. DU FORTJENER BEDRE!

Anonymkode: 91c1b...ba3

[Fionys]

Tenk på deg selv og flytt. Du vil helt sikkert få et mye bedre liv uten han.

[Fru2020]

Usikkermedforholdet skrev (4 timer siden):

 

Fru2020: Selvfølgelig går det ann å ha ett forhold med det! Jeg bare vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det, aner ikke hvor mange ganger jeg har gråti det siste 1 året.. Jeg er jo redd for når vi får barn så blir ocd’en hans videreført over på de osv..

 

Hadde jeg visst den gang da hvor skadet jeg kom til å bli av å bo med min eksmann hadde jeg gått lenge før. 

Det er massiv forskning som viser hvor skadelig det kan være å vokse opp med psykisk syke foreldre.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har hatt våre krangler, der han blir veldig defensiv og har kalt meg dum.. Når han har en skikkelig dårlig dag, så glemmer han å fortelle meg det. Også spør jeg om ting eller prøver å prate men da får jeg bare beskjed om at jeg skal slutte å mase. Han låser seg inn på rommet på dårlige dager. Han har også truet med å ta livet sitt par ganger, men fikk han til psykolog. Jeg måtte si at jeg måtte dra også tenke som måtte til for han tok tak. Etter vi hadde vært sammen i 1 år fortalte han meg at han hadde 800 000 i gjeld, noe som har garantert ført til depresjonen.

 

Anonymkode: 5c21a...a53

Kommunikasjon i et forhold er alfa og omega uansett, men desto viktigere om den ene eller begge skulle ha psykiske problemer å hanskes med. Det jeg har sitert overfor, synes jeg er setninger som viser at kommunikasjonen har potensiale for forbedringer.

Det minste han burde være villig til om han ønsker å ha en frisk partner, er å være åpen for at du skal kunne forstå ham. Jeg ser selv at jeg utenfra kan ha ulogiske reaksjoner som psykisk syk og jeg kan forklare min samboer hva som skjedde i hodet mitt - og ofte handler det om å understreke at det handler om meg og ikke noe som har med ham å gjøre. Jeg mener også at i et forhold der den ene er psykisk syk, bør det være åpenhet for å stille spørsmål "hvorfor reagerte du slik?" eller "hvorfor sa du så"?" uten å bli møtt med en sur eller sint mine, men at ev. at man ikke ønsker å gå i detalj skal respekteres bare man får en overfladisk forklaring. Og at man skilles hver kveld som venner med en god natt-klem - ingen av oss vet faktisk ikke hva morgendagen vil bringe...

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2021 den 17.26):

Hei! Jeg har vært i forhold i godt over 2 år nå. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Eller om jeg klarer det. Kjæresten min har 3 diagnoser: sosial angst, moderat depresjon og OCD. Jeg vet ikke om jeg takler det lenger.. Eller jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg lar han ikke pirke meg på nesen, men er veldig tålmodig. Føler jeg ihvertfall selv. Han må alltid komme med bemerkelser ifht at jeg må vaske osv når gjør ting eller han sier hele tiden at jeg griser så når jeg lager mat osv. Han sier han må føle at han har en viss kontroll på ting, når jeg gjør ting. Ifht OCD’en hans sier han. Men, jeg har også lagt merke til at jeg har blitt mer usikker på meg selv etter vi ble sammen. Jeg må alltid spørre han om ting når jeg lager mat fordi jeg blir usikker.. Også da kan han fort bli irritert.. Han har også hatt episoder der han blir rasende, aldri gått utover meg, har heller gått utover inventaret i leiligheten. Men, har sagt ifra at jeg blir redd. Har hatt våre krangler, der han blir veldig defensiv og har kalt meg dum.. Når han har en skikkelig dårlig dag, så glemmer han å fortelle meg det. Også spør jeg om ting eller prøver å prate men da får jeg bare beskjed om at jeg skal slutte å mase. Han låser seg inn på rommet på dårlige dager. Han har også truet med å ta livet sitt par ganger, men fikk han til psykolog. Jeg måtte si at jeg måtte dra også tenke som måtte til for han tok tak. Etter vi hadde vært sammen i 1 år fortalte han meg at han hadde 800 000 i gjeld, noe som har garantert ført til depresjonen. Vi har vært eller er flinke til å kommunisere, men nå i det siste så har jeg følt veldig på følelsen på å gjøre det slutt. For jeg vet ikke om jeg takler det.. Jeg er ikke perfekt jeg heller, men til syvende og sist er man bare ett menneske. Men, jeg vet ikke min arme råd. Er det noen som har tips? Eller burde jeg ha dratt for lenge siden? 

Anonymkode: 5c21a...a53

Hva er OCD?

[Ikkeanonymnok]

Anonym 2 skrev (2 timer siden):

Hva er OCD?

Tvangslidelse

[Gjest Anonym 2]

Ikkeanonymnok skrev (16 timer siden):

Tvangslidelse

Ok. Takk for svar.