Betatt av medpasient

[AnonymBruker]

Er innlagt og her er en medpasient jeg er betatt av. Forøvrig har jeg ikke utvekslet ett eneste ord med vedkommende, så kommer garantert aldri til å bli noe. Uansett, det har fått meg til å tenke litt. Hva hadde dere tenkt om å bli sammen med en annen som også sliter psykisk? 

Anonymkode: 718dc...fd9

[AnonymBruker]

Hadd ejge vært innlagt er det ikke mitt romantiske liv som hadde stått i fokus, men muligheten for å benytte meg av pleiere og behandlere og stedets opplegg for å få det bedre når jeg kom hjem

Anonymkode: 63424...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadd ejge vært innlagt er det ikke mitt romantiske liv som hadde stått i fokus, men muligheten for å benytte meg av pleiere og behandlere og stedets opplegg for å få det bedre når jeg kom hjem

Anonymkode: 63424...bc6

Støtter denne. 

Den gang jeg var innlagt var jeg svært dårlig og min siste tanke ville vært å få kjæreste. For å si det sånn så klarte jeg såvidt å komme meg til måltidene. 

Anonymkode: 67cfe...365

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Støtter denne. 

Den gang jeg var innlagt var jeg svært dårlig og min siste tanke ville vært å få kjæreste. For å si det sånn så klarte jeg såvidt å komme meg til måltidene. 

Anonymkode: 67cfe...365

Men hva hvis man har hypomani? Da kan alt skje, skjedde mye rart rundt meg på den tiden. Flere typer jeg flørtet med på samme tid, skammer meg over det nå. 

[Gjest]

Når jeg har vært innlagt har det som regel ikke hindret meg i å titte på/vurdere medpasienter, så jeg skjønner ts godt. 

Nå er ikke jeg i en situasjon hvor det er aktuelt med ny partner, men sånn generelt tenker jeg at det avgjørende for meg hadde vært vedkommendes type sykdom, funksjonsnivå og hyppigheten av sykdomstbrudd (hvor ofte vedkommende pleier å bli syk).

En av fordelene med en partner som selv sliter kan være at det er lettere å bli forstått selv, men ulempene kan nok være langt flere. 

Jeg ville ha styrt unna "tunge" diagnoser, men også lettere diagnoser med hyppige sykdomsutbrudd. Alt koker nok ned til funksjonsnivå. Og selvfølgelig må jo også mye av alt annet klaffe.

 

[AnonymBruker]

Har av og til sett pasienter som har fått et veldig tett forhold til en med pasient, disse har alltid vært veldig unge, og jeg tipper de har vært innlagt på grunn av rus utløst psykose. Så de har nok hatt noe felles i utgangspunktet. 

Anonymkode: 0d9a2...0c7

[AnonymBruker]

Da jeg var innlagt som 18åring falt jeg pladask for en søt jente. Jeg tenker fortsatt på henne. Hun var betatt av meg og, men etter de ordene var sagt trakk hun seg unna. Det var bittersøtt. For vi satt i karnappet og snakket og tullet mange dager. Men det ble ikke noe.

Hun var så søt att jeg nesten fikk høl i tenna.

Anonymkode: 292a8...8cd

[Eva Sofie]

Når jeg har vært innlagt har ikke jeg hatt kapasitet i hodet til å tenke på forelskelser og partnere, for da er selvforakten og selvhatet så enormt at det er mest det som står i hodet på meg. Ikke at det har vært aktuelt på mange år å tenke i de retninger heller.

Men jeg synes det er flott om noen klarer å fokusere på omgivelsene fremfor seg selv når de er innlagt. Vi alle er forskjellige og har ulike årsaker til innleggelse. Jeg mener det blir feil å kritisere noen for å se på andre under en innleggelse med den underteksten at "da er du ikke dårlig nok" - det vet vi faktisk ingenting om.

Selv ville jeg nok vært skeptisk til å gå inn i et forhold til en partner som også strevde psykisk fordi jeg da ser for meg at mye der kan lett bli konfliktfullt og ustabilt, mer enn når den ene partneren er frisk. Men Folkehelseinstituttet estimerer jo at 50% av befolkningen i løpet av livet på et eller annet tidspunkt selv vil oppleve å bli psykisk syk, så noen garanti har de færreste av oss hverken å selv bli rammet eller å bli en pårørende. Og om min friske partner skulle oppleve å streve psykisk, vil jeg selvsagt være der fullt og helt. Men nå har jeg kommet forholdsvis langt i min prosess mot å få et stabilt liv.

[Marye]

Da jeg var manisk fikk alt av mannlig personale på psyk deilige romper

[AnonymBruker]

Marye skrev (5 timer siden):

Da jeg var manisk fikk alt av mannlig personale på psyk deilige romper

Forsto du ikke da at det var ulovlig å blotte seg? 

Anonymkode: 67cfe...365

[Gjest]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

Vi alle er forskjellige og har ulike årsaker til innleggelse. Jeg mener det blir feil å kritisere noen for å se på andre under en innleggelse med den underteksten at "da er du ikke dårlig nok" - det vet vi faktisk ingenting om.

Nettopp. Det var det inntrykket jeg også fikk, at underteksten i noen av svarene ts fikk liksom var at man ikke er syk nok for innleggelse hvis man klarer å se på omgivelsene. Det er som du sier mange årsaker til innleggelse, og vi er alle forskjellige. Men syk nok er man jo uansett når man er innlagt, hvis ikke hadde man jo ikke vært innlagt. 

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forsto du ikke da at det var ulovlig å blotte seg? 

Anonymkode: 67cfe...365

Hvor skrev h*n at h*n blottet seg? 

[Glitter]

Anbru skrev (10 timer siden):

Nettopp. Det var det inntrykket jeg også fikk, at underteksten i noen av svarene ts fikk liksom var at man ikke er syk nok for innleggelse hvis man klarer å se på omgivelsene. Det er som du sier mange årsaker til innleggelse, og vi er alle forskjellige. Men syk nok er man jo uansett når man er innlagt, hvis ikke hadde man jo ikke vært innlagt. 

Ja, det er jo en eller flere både på DOL og KG som er glad i å påstå at man kan ikke være særlig syk da hvis det er slik eller sånn. Men de tar feil.

[Eva Sofie]

Glitter skrev (På 30.6.2021 den 9.51):

Ja, det er jo en eller flere både på DOL og KG som er glad i å påstå at man kan ikke være særlig syk da hvis det er slik eller sånn. Men de tar feil.

Ofte er det jo nettopp en del av behandlingsplanen å skulle øve seg på å skulle være sosial med andre mennesker og ta kontakt med medpasienter, holde i gang samtaler og ikke kun isolere seg på rommet. Faktisk forsøke å være litt mer oppegående i et trygt og skjermet miljø hvor man har mennesker og trygge rammer rundt seg - det har vært et element i mine planer mot slutten av et opphold i hvert fall.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (36 minutter siden):

Ofte er det jo nettopp en del av behandlingsplanen å skulle øve seg på å skulle være sosial med andre mennesker og ta kontakt med medpasienter, holde i gang samtaler og ikke kun isolere seg på rommet. Faktisk forsøke å være litt mer oppegående i et trygt og skjermet miljø hvor man har mennesker og trygge rammer rundt seg - det har vært et element i mine planer mot slutten av et opphold i hvert fall.

Ja, det har det vært med meg også. Dvs å være sosial har det ikke vært mye fokus på da de over lang tid har sett at jeg ikke klarer det. Bortsett fra da jeg var hypoman da var jeg plutselig veldig sosial. Men å sitte i stuen, snakke med personalet etc. Har de ønsket at jeg skulle være. Å veksle mellom rom og stue har på en måte vært en slags forutsetning etter hvert. Ikke at jeg blir skrevet ut hvis jeg ikke gjør det, men å vise at jeg prøver å følge de rammene som er satt for innleggelsen har vært viktig for meg, for å vise at jeg jobber med saken. Eller hvordan jeg skal ordlegge meg.