Ble plutselig helt ute og kjøre

[UtakknemligDiva]

Jeg har rett og slett vondt ved lungene. Som om jeg snart spyr, men er ikke kvalm på den måten. Jeg skvetter bare det plinger et sted. Jeg føler plutselig er intens irritasjon og nesten hat mot «verden». Jeg vil ikke gå ut og slå ned folk, men jeg føler meg ikke normal. Jeg begynner å tenke på aspergersdiagnosen og klarer igjen ikke å se meg selv om et menneske foran diagnosen. Jeg er redd for at selv om jeg selv føler meg noenlunde normal så merker kanskje andre at jeg er «annerledes»? 
Jeg drakk i helgen, bare for å takle sosialiseringen litt bedre (var offentlig fest) og jeg er nesten dårlig enda. Ble ikke full, bare nok til å ikke bli utslitt. 

Men jeg liker en mann igjen. Følelsene er ganske ferske så det er jo kaos igjen. Jeg er veldig glad på samme tid som det begynner å gjøre vondt. Jeg vet ikke hva han vil meg og han har ikke dame selv. Jeg synes bare det er så urettferdig at jeg skal bli så betatt, mens mennene jeg blir det i kanskje bare ser på alle som like. Jeg skulle også ønske jeg kunne bli fri fra slike følelser. Jeg mobber meg selv for at jeg er kvinne og har disse følelsene og at både kjønnet mitt og diagnosen gjør at jeg nok alltid vil velge menn som er feil for meg. Og er redd disse mennene lukter at jeg liker dem så de kan behandle meg som de vil. 
Jeg hadde det greit i går, og frem til i dag men så ble jeg plutselig veldig fyllesyk nå! 
Jeg blir stresset av disse følelsene og ingenting ble kos plutselig. Ingenting smaker godt, kaffe var plutselig ikke godt, jeg får ikke engang til pusteøvelser!! 
Jeg sitter her med en stor klump i magen. Det slo til så plutselig! Jeg har nesten sånn panikkangst.