Er så lei av ticks! Blir de aldri borte?

[AnonymBruker]

Det er tidkrevende og tar ekstremt med krefter!! Og det byttes ut mot noe nytt, men noe skal det altså være. Broren min har det også så det går igjen i genene. Har 2 andre halvsøsken og disse har det ikke. 
Jeg er så lei av å ha ticks! Det tar så mye fokus! Det har vært alt fra blunking med øynene, knekking med kjeven, lage lyder, biting inni munnen, hvordan jeg går, tall, evig sjekking om døra er låst. Er voksen men vært slik siden jeg var barn. Det må da være lett å slutte med for jeg vet jeg gjør det! Men jeg kan liksom ikke slutte. Jeg er bare så lei av å ha ticks!! Finnes det ikke noe? det forsvant etter jeg begynte med noe medisiner men det kom tilbake 

Anonymkode: de1eb...03e

[Gjest]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er tidkrevende og tar ekstremt med krefter!! Og det byttes ut mot noe nytt, men noe skal det altså være. Broren min har det også så det går igjen i genene. Har 2 andre halvsøsken og disse har det ikke. 
Jeg er så lei av å ha ticks! Det tar så mye fokus! Det har vært alt fra blunking med øynene, knekking med kjeven, lage lyder, biting inni munnen, hvordan jeg går, tall, evig sjekking om døra er låst. Er voksen men vært slik siden jeg var barn. Det må da være lett å slutte med for jeg vet jeg gjør det! Men jeg kan liksom ikke slutte. Jeg er bare så lei av å ha ticks!! Finnes det ikke noe? det forsvant etter jeg begynte med noe medisiner men det kom tilbake 

Anonymkode: de1eb...03e

Noe av det du nevner minner om tvangshandlinger, og det finnes det heldigvis både medisiner og terapi mot. Kanskje du kan høre med legen om å begynne på medisiner igjen siden du hadde så god effekt av det sist? 

https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/tvangslidelse

[Gjest]

Tics er plutselige og ufrivillige bevegelser og/eller lyder. Har du tics, eller bare tror du at du har tics? Jeg synes som sagt det du beskriver minner om tvangshandlinger. 

Endret 30. juni 2021 av Gjest

[Grendel]

Anbru skrev (6 timer siden):

Tics er plutselige og ufrivillige bevegelser og/eller lyder. Har du tics, eller bare tror du at du har tics? Jeg synes som sagt det du beskriver minner om tvangshandlinger. 

De som har tics har ofte tvangshandlinger i tillegg.

[AnonymBruker]

Grendel skrev (3 timer siden):

De som har tics har ofte tvangshandlinger i tillegg.

Da er det tvangshandlinger jeg har. Men hvordan bli kvitt? Skal det virkelig måtte antidep til? Men det har fulgt meg hele livet. Noen ganger har det vært borte, men det har fulgt meg så mye. Det er som om noe vil skje eller ikke skje dersom jeg lar være å gjøre dem. Men det plager meg jo sosialt og, for jeg mister fokus på det jeg skal. 

Anonymkode: de1eb...03e

[AnonymBruker]

Anbru skrev (10 timer siden):

Tics er plutselige og ufrivillige bevegelser og/eller lyder. Har du tics, eller bare tror du at du har tics? Jeg synes som sagt det du beskriver minner om tvangshandlinger. 

Hvordan vet jeg det? Jeg gjør noen ufrivillige bevegelser men jeg kontrollerer dem sosialt, det er når jeg er alene og tankene herberger fritt. Jeg kjenner en uro i kroppen, og jeg kjennes som jeg skal lette når som helst. Jeg er ikke på jorden, jeg er lett og kan fly i løse luften. Jeg er trygg når noen holder meg men drt skjer nesten aldri, 

Anonymkode: de1eb...03e

[Gjest]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan vet jeg det? Jeg gjør noen ufrivillige bevegelser men jeg kontrollerer dem sosialt, det er når jeg er alene og tankene herberger fritt. Jeg kjenner en uro i kroppen, og jeg kjennes som jeg skal lette når som helst. Jeg er ikke på jorden, jeg er lett og kan fly i løse luften. Jeg er trygg når noen holder meg men drt skjer nesten aldri, 

Anonymkode: de1eb...03e

Nei, jeg vet ikke. Som regel vet man vel i det minste om man har en diagnose som gir tics. Tror f.eks ikke at Tourettes kan kontrolleres slik du sier at du kan, men hva vet vel jeg. Synes bare det virket som om det var en del tvangstanker/handlinger med i bildet, men jeg er jo ingen ekspert. 

[AnonymBruker]

Anbru skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg vet ikke. Som regel vet man vel i det minste om man har en diagnose som gir tics. Tror f.eks ikke at Tourettes kan kontrolleres slik du sier at du kan, men hva vet vel jeg. Synes bare det virket som om det var en del tvangstanker/handlinger med i bildet, men jeg er jo ingen ekspert. 

Saken er at jeg såvidt har begynt blandt folk men jeg klarer å kontrollere volumet. Men jeg kan si «faen». Ikke høyt og sint, men det bare kommer, men jeg klarer å unngå å rope. Men hjemme alene kan jeg rope «Fitte!» høyt. Men det skjer når jeg ikke har noe spesielt som opptar meg. Står jeg i en butikk og snakker med kunder så skjer det ikke, fordi da er fokus ut. Men så fort jeg får alenetid så kommer det ting,. 

Anonymkode: de1eb...03e

[Gjest]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Saken er at jeg såvidt har begynt blandt folk men jeg klarer å kontrollere volumet. Men jeg kan si «faen». Ikke høyt og sint, men det bare kommer, men jeg klarer å unngå å rope. Men hjemme alene kan jeg rope «Fitte!» høyt. Men det skjer når jeg ikke har noe spesielt som opptar meg. Står jeg i en butikk og snakker med kunder så skjer det ikke, fordi da er fokus ut. Men så fort jeg får alenetid så kommer det ting,. 

Anonymkode: de1eb...03e

Skjønner. Har du snakket med lege om dette? Kanskje du bør utredes? 

[AnonymBruker]

Anbru skrev (37 minutter siden):

Skjønner. Har du snakket med lege om dette? Kanskje du bør utredes? 

Litt, men jeg snakker med legen om veldig mye. Men jeg kontrollerer det da sammen med folk. Men det er så fort jeg har alenetid eller er med folk jeg er veldig trygg på jeg får det. I natt vekket jeg broren min fordi jeg begynte å hoppe på gulvet nede (er på ferie hos moren min). Jeg kan bare plutselig løpe og begynne å hoppe. Dette er når jeg er alene, jeg gjør ikke slik ute blandt folk, men det er fordi jeg har så fokus på hva jeg gjør. 
Men jeg sa ikke banneord blandt folk før heller. 
 

Jeg bare forstår ikke hva det er som gjør det. Kan det være underernæring? 
 

Medisinen jeg bruker heter Aduvanz, mot ADD. Det var den som fikk meg til å slutte med alt i starten, men så kom det tilbake og jeg er nesten verre enn jeg var før. Er verst om kvelden (og da går den ut) og kan det være abstinens? Jeg skriker jo ikke etter pillene heller. Men det er umulig å spise på dagtid. Jeg går på næringsdrikker i tillegg. Jeg har sett på medisinenene dere linket. Er det disse som er vanligst ? Jeg er ikke keen på Cipralex da jeg kjenner mange som har brukt det og sier så mye negativt om de. Jeg har brukt Wellbutrin før, men det funket ikke og gjorde meg bare nervøs. 

Anonymkode: de1eb...03e

[Gjest]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Litt, men jeg snakker med legen om veldig mye. Men jeg kontrollerer det da sammen med folk. Men det er så fort jeg har alenetid eller er med folk jeg er veldig trygg på jeg får det. I natt vekket jeg broren min fordi jeg begynte å hoppe på gulvet nede (er på ferie hos moren min). Jeg kan bare plutselig løpe og begynne å hoppe. Dette er når jeg er alene, jeg gjør ikke slik ute blandt folk, men det er fordi jeg har så fokus på hva jeg gjør. 
Men jeg sa ikke banneord blandt folk før heller. 
 

Jeg bare forstår ikke hva det er som gjør det. Kan det være underernæring? 
 

Medisinen jeg bruker heter Aduvanz, mot ADD. Det var den som fikk meg til å slutte med alt i starten, men så kom det tilbake og jeg er nesten verre enn jeg var før. Er verst om kvelden (og da går den ut) og kan det være abstinens? Jeg skriker jo ikke etter pillene heller. Men det er umulig å spise på dagtid. Jeg går på næringsdrikker i tillegg. Jeg har sett på medisinenene dere linket. Er det disse som er vanligst ? Jeg er ikke keen på Cipralex da jeg kjenner mange som har brukt det og sier så mye negativt om de. Jeg har brukt Wellbutrin før, men det funket ikke og gjorde meg bare nervøs. 

Anonymkode: de1eb...03e

Så bra at du har tillit til legen og allerede snakker om mye! Da burde du ta opp dette også. Forhåpentligvis finnes det hjelp! Lykke til! 

[AJP]

En med tvangslidelse (OCD) utfører tvangshandlinger på bakgrunn av et rasjonale, altså personen vet hvorfor vedkommende gjør det. F.eks. sjekker komfyren fordi denne er redd for at det skal bli brann, eller vasker seg mye fordi vedkommende er redd for smitte etc. Slik jeg har forstått det med tics så handler det om at en bare gjør det fordi en føler en må, uten at en har noe annet rasjonale bak det. Så utelukker selvfølgelig ikke det ene det andre, og tics kan sikkert utarte seg til tvangshandlinger om en er sårbar for det f.eks. dersom en vanligvis får tics i en spesiell situasjon og etterhvert lager seg en eller annen forestilling om at da må en gjøre det som var "tics" selv om de ikke dukker opp for ellers er det noe galt eller at en lager seg forestillinger om at dersom en gjør det ene eller det andre så unngår en tics.

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom/tourettes-syndrom

 

Ellers kan en forsøke risperidon eller haloperidol for å dempe tics. Det går også an å prøve klonidin eller guanfacin - de er kanskje greiere mtp. bivirkninger.

Endret 1. juli 2021 av AJP

[AnonymBruker]

Altså jeg biter meg inni munnen, jeg biter av kjøtt på innsiden og fortsetter til jeg får tak i kjøtt. Fordi hvis jeg ikke får tak i så er det et tap mot kjøttet/tennene. Og noen ganger kan jeg stille et spørsmål, et eksempel er: «har han følelser for meg? Hvis svaret er nei så får du tak i kjøtt» og så får jeg faktisk tak i kjøtt uten å anstrenge meg da og da tenker jeg at denne bitinga kan gi meg svar på ting og. Jeg har klart å la være kjempe lenge men så begynner det bare på igjen. Og så har jeg plutselig holdt på i mange år. Jeg må også være sikker på at jeg fikk tak i. Kan feks bite begge sidene på en gang og hvis jeg kjenner jeg kan rive av kjøtt på begge på en gang skal jeg slutte men så blir det så tilfredsstillende at jeg sjekker om det er like lett å få tak i, og jo mer jeg river av jo vanskeligere blir det å få tak i. Og jo mer trenger jeg å bevise. Jeg får bare noen abstinenser etter hvert... 

Før det her, da jeg var barn/tenåring var det kjeveknekking jeg holdt på med. Jeg hadde det på begge sidene men en side om gangen. Høyre var siden, måtte komme en spesiell lyd, men jeg husker ikke når denne forsvant. Plutselig var det venstre. Men den var plutselig borte og jeg begynte med denne bitinga i stedet. 

hadde også en greie med at jeg bare kunne puste med nesen en periode. Fordi pustet jeg med munnen kunne jeg få ting inn. 

Broren min har hatt lyder og bevegelser med øynene for det meste. Men helt ekstremt slitsomme lyder! 
 

De andre søskenene mine som har en annen far er ikke slik. 

Anonymkode: de1eb...03e

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Før det her, da jeg var barn/tenåring var det kjeveknekking jeg holdt på med. Jeg hadde det på begge sidene men en side om gangen. Høyre var siden, måtte komme en spesiell lyd, men jeg husker ikke når denne forsvant. Plutselig var det venstre. Men den var plutselig borte og jeg begynte med denne bitinga i stedet. 

hadde også en greie med at jeg bare kunne puste med nesen en periode. Fordi pustet jeg med munnen kunne jeg få ting inn. 

Broren min har hatt lyder og bevegelser med øynene for det meste. Men helt ekstremt slitsomme lyder! 
 

De andre søskenene mine som har en annen far er ikke slik. 

Anonymkode: de1eb...03e

Har du blitt utredet for tourettes? Jeg uttaler meg bare som en pårørende som har lest og sett en del foredrag om emnet det siste året, og flere ting av det du nevner får meg til å tenke i den retning. Mange med tourettes beskriver at de har en motor som går uendelig og at det er derfor "utbruddene" av tics til slutt kommer ukontrollert, enten som verbale eller motoriske tics, og av disse skiller en da mellom enkle og komplekse tics. Et enkelt motorisk tics som du nevner her kan være blunking med øynene og et enkelt verbalt tics kan være at du pustet gjennom nesen. Felles for de enkle ticsene er at de ikke legges så godt merke til av omgivelsene fordi de kamufleres som "vanlig" adferd, men når man vet hva man skal se etter, er det nokså åpenbart. Med mitt familiemedlem så vi ikke dette selv, ikke før det ble bevissthet rundt diagnosen - da så vi plutselig svært mange av de enkle ticsene som både var motoriske og vokale. Komplekse motoriske tics kan i ditt tilfelle være å hoppe opp og ned. I personen jeg refererer til i egen familie, har h*n svært mange komplekse motoriske tics, som å vrikke på ankler mens h*n går, knekke på kjeven (som deg) og hele tiden lage grimaser med ansiktet. Komplekse verbale tics er ord som tas ut av sammenheng, f.eks. banning (men det er mindre vanlig enn en skulle tro). H*n jeg refererer til kan også gjenta ord helt meningsløst eller bare lage en masse meningsløse lyder, og som barn er dette vanlig, men mindre vanlig høyere opp i skolealder.
Jeg har søkt opp en artikkel fra Norsk Helseinformatikk som du kan se om du kjenner deg igjen i, "Tics og tourettes syndrom", som her tar for seg det å forsøke å undertrykke ticsene: "Tics kan undertrykkes eller minskes ved sterk konsentrasjon. Men langvarig undertrykking av tics kan gi en indre spenning som kan føre til mer dramatiske tics eller utbrudd av tics. Hos noen frigjøres slike undertrykte tics når de kommer hjem fra skolen. Under stress, utmattelse eller opphisselse øker forekomsten av tics, men også ved avkobling kan tics øke. Rundt åtte av ti får forvarsler om at et anfall med tics kommer - for eksempel som brenning eller kløing i øynene, ubehag i halsen, muskelstramninger." Jeg hørte på et intervju for en tid siden med en psykiater e.l. som utredet mennesker med tics/tourettes. Han sa at en nyttig ting var å gå på venterommet etter konsultasjonen med pasienten, for det var ofte da ticsene dukket opp. Man blir ekspert på å undertrykke egne tics og til slutt bobler det over og det må få utløp. Jeg har også hørt på foredrag av Adrian som var med på 71 gr. Nord, og det jeg der la merke til, var at når foredraget hans gikk på overtid og han ble for sliten og ufokusert, kom ukontrollerte utrop. Jeg tenkte at det hørtes veldig slitsomt ut, men han er en utrolig modig mann som gjør et enormt flott og viktig informasjonsarbeid.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men jeg sa ikke banneord blandt folk før heller. 
(...)

Medisinen jeg bruker heter Aduvanz, mot ADD. Det var den som fikk meg til å slutte med alt i starten, men så kom det tilbake og jeg er nesten verre enn jeg var før. Er verst om kvelden (og da går den ut) og kan det være abstinens? Jeg skriker jo ikke etter pillene heller. Men det er umulig å spise på dagtid. Jeg går på næringsdrikker i tillegg. Jeg har sett på medisinenene dere linket. Er det disse som er vanligst ? Jeg er ikke keen på Cipralex da jeg kjenner mange som har brukt det og sier så mye negativt om de. Jeg har brukt Wellbutrin før, men det funket ikke og gjorde meg bare nervøs. 

Anonymkode: de1eb...03e

En liten sak. Jeg vet at dette med banneord kommer først noe senere i forløpet. Det er gjerne ikke det første som dukker opp, men jeg tror det er noe individuelt? Som sagt, jeg er ingen fagperson, men oppfordrer deg til å bli utredet om du ikke har blitt det allerede.

Tics har oftest debut rundt 10-12-års alder og blir dessverre verst i tenårene, men avtar hos de fleste som voksne. Men enkelte strever jo hele livet. Da gjelder det å forsøke å finne en aktivitet som kan gjøre at du får utløp for energien. Jeg ser at mitt familiemedlem får brukt enormt mye energi ved å opptre med band og etter det er h*n helt rolig. Det samme med annen fysisk aktivitet. Og da er også ticsene svært mye mindre. Jeg mener å huske at det var en med samme problematikk som fikk samme effekt av å holde foredrag (dvs. at han var svært fokusert). Mener det var en podcast - og jeg kan se om jeg finner den igjen. Det handler jo ofte om å gjøre sin egen lidelse om til en styrke som er den beste livsmestring.

Ved et tilfelle søkte jeg på "tourettes" og "tics" i Felleskatalogen i forbindelse med mitt familiemedlem, og pga. det jeg husker at jeg fant da sjekket jeg nå opp spesifikt medisinen du sto på. Der leser jeg følgende under Forsiktighetsregler: "Pasienten bør overvåkes for utvikling eller forverring av aggressiv atferd eller fiendtlighet. Tics: Stimulerende legemidler kan forverre motoriske og vokale tics og Tourettes syndrom, og pasienten bør utredes for dette før bruk." Det står også at man bør følge med om vekten går kraftig ned. Slik jeg leser dette, kan medisinen du har fått, være med på å øke ticsene dine, men dette må en lege svare på.

Har du gått mye ned i vekt etter at du startet på den? Det er ikke særlig å bli for undervektig... Da mister du hele livskvaliteten og livsgleden...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

En liten sak. Jeg vet at dette med banneord kommer først noe senere i forløpet. Det er gjerne ikke det første som dukker opp, men jeg tror det er noe individuelt? Som sagt, jeg er ingen fagperson, men oppfordrer deg til å bli utredet om du ikke har blitt det allerede.

Tics har oftest debut rundt 10-12-års alder og blir dessverre verst i tenårene, men avtar hos de fleste som voksne. Men enkelte strever jo hele livet. Da gjelder det å forsøke å finne en aktivitet som kan gjøre at du får utløp for energien. Jeg ser at mitt familiemedlem får brukt enormt mye energi ved å opptre med band og etter det er h*n helt rolig. Det samme med annen fysisk aktivitet. Og da er også ticsene svært mye mindre. Jeg mener å huske at det var en med samme problematikk som fikk samme effekt av å holde foredrag (dvs. at han var svært fokusert). Mener det var en podcast - og jeg kan se om jeg finner den igjen. Det handler jo ofte om å gjøre sin egen lidelse om til en styrke som er den beste livsmestring.

Ved et tilfelle søkte jeg på "tourettes" og "tics" i Felleskatalogen i forbindelse med mitt familiemedlem, og pga. det jeg husker at jeg fant da sjekket jeg nå opp spesifikt medisinen du sto på. Der leser jeg følgende under Forsiktighetsregler: "Pasienten bør overvåkes for utvikling eller forverring av aggressiv atferd eller fiendtlighet. Tics: Stimulerende legemidler kan forverre motoriske og vokale tics og Tourettes syndrom, og pasienten bør utredes for dette før bruk." Det står også at man bør følge med om vekten går kraftig ned. Slik jeg leser dette, kan medisinen du har fått, være med på å øke ticsene dine, men dette må en lege svare på.

Har du gått mye ned i vekt etter at du startet på den? Det er ikke særlig å bli for undervektig... Da mister du hele livskvaliteten og livsgleden...

Takk for svarene dine. 

Jeg har ikke gått mye ned i vekt nei, for jeg kroppen går saktere og saktere ned i vekt jo tynnere den blir og jeg er undervektig fra før. Jeg har alltid vært tynn, men det har vært naturlig for meg. Jeg er undervektig grad 1, men noen ganger går jeg ned i grad 2, men det er uavhengig av medisin. Når jeg får stressanfall (når man får panikk og må bruke tid på å roe seg ned og blir liggende med masse angst, hjertebank og stress selv om det ikke er noe å være redd for, klarer ikke tenke klart. Er dette stressanfall?) så raser jeg fort ned til grad 2 og da begynner jeg å se mindre bra ut, men jeg går fort opp igjen til mitt vanlige jeg når jeg får hentet meg inn igjen. 
Jeg har merket at jeg får litt mer glede når jeg får "litt ekstra" på kroppen, men jeg vil ikke presse meg større enn hva som har vært naturlig, jeg trives som slank. 

Men det har blitt ekstremt vanskelig for meg  å spise etter denne medisinen. Jeg spiser da, men måten jeg inntar mat på er veldig annerledes når jeg bruker den. Jeg lager smoothies, drikker rått egg, hiver inn bananer, spiser yoghurt rett fra boksen, tar noen skjeer honning og drikker sånne næringsdrikker. Når det blir kveld og medisinen reiser ut så blir jeg kjempe sulten, og får spist da, men såklart bør det ikke spises et stort måltid rett før sengetid så det må jeg unngå. Problemet med medisinen er altså at ting som vanligvis for meg var kos, å sette seg ned å spise bare har blitt en irriterende plage. Jeg blir sint på kroppen min for at den roper etter mat. I dag spiste jeg en stor eggerøre som jeg stekte i masse smør så avsluttet jeg med en hjemmelaget is jeg laget i går, den er blandet av egg, finesse (søtningsmiddel), fløte og næringsdrikken min så hadde jeg på sjokoladestrø og honning. Likevel går det ikke mer enn 3 timer før kroppen skriker og jeg spiser sånn musli med rosiner, tykke havreflak, masse frø osv.. føler det tar en evighet å spise og irriterer meg bare fordi kroppen skal ha mat så ofte. 

Da jeg startet med medisinen forsvant ticksene helt, men de har liksom kommet tilbake. Så jeg vil ikke si medisinen har skylden i dette heller, for jeg var fryktelig ille før jeg startet også. 
Men når jeg lar være en stund, noen få peridoer glemmer jeg faktisk bort ticsene og lever fri! men så kommer det tilbake og det er som om de skal kompensere for all tid de ikke fikk forstyrret meg, for da kommer det tilbake kjempe masse og jeg kan holde på i flere timer. 
Men det med ropinga har startet først nå, men det skjer kun hjemme. Jeg bare er redd det skal begynne ute blandt folk. 
Jeg vet ikke om dette her er tics, men jeg kan plutselig danse liksom :S Jeg kan begynne å fort, begynne å hoppe eller gjøre ett eller annet happy-greier. Jeg kan plutselig ta spranget, om det så er inne hjemme. 
Jeg føler meg dum. Jeg føler ikke jeg har bakkekontakt, det er som om jeg skal lette fra bakken når som helst mens alle andre er trygt plantet. Jeg får paranoide tanker også. Går jeg ute så føler jeg folk står inni husene sine og ser på meg og tenker noe rart. Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis stemmer, jeg er ikke så spesiell at alle bare MÅ se på at jeg ute, men jeg er mer redd for at jeg gjør noe jeg ikke vet selv, som gjør andre flaue. Er redd jeg skal virke retard rett og slett. 
Så noen ganger setter jeg opp et steinansikt og låser kroppen så jeg skal virke normal og mer smart, for jeg ser kanskje veldig naiv ut ofte der jeg kan gå og smile, være full av energi og "over" de andre i humør. Da føler jeg man kan bli sett på som litt dum, når man flyr høyt oppe, men så har jeg fått høre av noen såkalte brutalt ærlige bekjente at folk kan unngå meg litt fordi de ikke vet hvor de har meg, noen ganger er  jeg så happy, men kan plutselig ha dette steinansiktet. Og steinansiktet er der nettopp pga jeg skal beskytte meg og virke litt tøffere. 

Men jeg klarer ikke forstå hvordan disse medisinene skal fikse det. Hva er det antidepressiva gjør? Og hvorfor finnes det så mange av de? Jobber de forskjellig? Cipralex er den vanligste og jeg kjenner flere som har gått på den. de fraråder det sterkt.
Men så er det slik at de negative gjerne snakker høyest da.
Ei venninne fikk ingen virkning, men begynte på Fontex, men det var mot depresjon da.
Jeg har selv brukt Wellbutrin, men null virkning og jeg ble bare nervøs. Men det er ikke SSRI. 
Seroxat var visst normalt mot ocd, tvangslidelser og sosial angst så høres ut som den perfekte medisn for meg, men så googler jeg ting da og det er jo nesten bare negative ting om ad! Hvorfor fortsetter legene å skrive ut dette når det er så mye negativt?
Eller er det bare de negative som har en ekstrem trang til å brette det ut? de positvie holder vel mer kjeft..
 

Anonymkode: de1eb...03e

[AJP]

Men det er ikke antidepressiva som er det mest virksomme mot tics om det er det du beskriver så hvorfor skal du bruke det?

[AnonymBruker]

AJP skrev (11 minutter siden):

Men det er ikke antidepressiva som er det mest virksomme mot tics om det er det du beskriver så hvorfor skal du bruke det?

har ikke skrevet at jeg skal, men det står jo at ad kan brukes mot det.

Anonymkode: de1eb...03e