Seroxat. Kupton? :p

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring? Spør Kupton jeg også siden så mange andre her gjør det for vedkommende har visst jobbet i psykiatrien tror jeg. 

Og hvilken antidepressiva har du mest positiv erfaring med? og hva er det egentlig disse gjør? 

Anonymkode: b936b...bf6

[kupton]

Seroxat er den ad jeg har klart best erfaring med. 
Hva den gjør, avhenger sv hva den er gittmot Mot depresjon gjør den at depresjonen letter og en blir som før.

[AnonymBruker]

kupton skrev (22 timer siden):

Seroxat er den ad jeg har klart best erfaring med. 
Hva den gjør, avhenger sv hva den er gittmot Mot depresjon gjør den at depresjonen letter og en blir som før.

Hva med Fontex da? Det finnes så mange forskjellige. Jeg vet ikke engang om jeg bør gå på det. Stemmer det at man kan få varige skader av disse medisinene? 

Anonymkode: b936b...bf6

[AnonymBruker]

Greia mi er at jeg har tvangshandlinger og hatt det mange år. Jeg har også en form for mani. Jeg skyter i været og kan begynne å hoppe, danse og løpe. Så får jeg bare masse angst etterpå 

Anonymkode: b936b...bf6

[kupton]

At en kan få varige skader er bare tull. Om du trenger å gå på det, må legen din vurdere.

For tvangshandlinger er det SSRI som gjelder. Både Seroxat og Fontex er SSRI. Det er svært viktig at det blir dosert riktig (høyt nok).

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 timer siden):

At en kan få varige skader er bare tull. Om du trenger å gå på det, må legen din vurdere.

For tvangshandlinger er det SSRI som gjelder. Både Seroxat og Fontex er SSRI. Det er svært viktig at det blir dosert riktig (høyt nok).

Skjønner du hvordan de jobber? Hvordan merker man at de virker? Mindre angst? Jeg har nervene så ute at jeg lider.

Anonymkode: b936b...bf6

[Duken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner du hvordan de jobber? Hvordan merker man at de virker? Mindre angst? Jeg har nervene så ute at jeg lider.

Anonymkode: b936b...bf6

Tok lang tid for meg og innse at medisiner var siste utvei. Etter dyp depresjon med mye angst, valgte eg å prøve ssri. Det tok lang tid og finne ut hvilken dose eg måtte ha. Rundt 6-8 uker. Har gått på det 6 mnd nå. Ville nå bare gi deg min mening

[AnonymBruker]

Duken skrev (1 time siden):

Tok lang tid for meg og innse at medisiner var siste utvei. Etter dyp depresjon med mye angst, valgte eg å prøve ssri. Det tok lang tid og finne ut hvilken dose eg måtte ha. Rundt 6-8 uker. Har gått på det 6 mnd nå. Ville nå bare gi deg min mening

Hvordan merker du den funker?

Anonymkode: b936b...bf6

[Duken]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvordan merker du den funker?

Anonymkode: b936b...bf6

For meg er det 2 vesentlige ting. Tankekjøret roer seg. Fra å ha 100 tanker i minuttet, til et par. Det tar ikkje så overhånd, om du skjønner?

Den andre er at eg blir mer tilstede i nåtid, eg dveler ikke så mye over fortiden, og redd for fremtiden. Nyter og være her og nå, i fred og ro. 

Angsten kommer og går enda, men eg klarer nå å akseptere den, og ikke la den styre meg. 
 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg vet ikke engang om jeg bør gå på det. Stemmer det at man kan få varige skader av disse medisinene? 

Anonymkode: b936b...bf6

Jeg fikk litt lyst til å gi en kommentar til dette. Hvem sier det - at medisinen gir varige skader? Har de selv gått på medisiner eller hørt av noen som har hørt at... (Populære en fjær kan bli til 5 høns).

Jeg tenker at når en skal vurdere om en medisin er nyttig, må en se om det vil gjøre livet ditt lettere å gå på medisinen, dvs. at ev. bivirkninger oppveier fordeler/effekt/nytten av medisinen. De fleste medisiner har en bivirkning, men det finnes heldigvis flere medisiner og i blant må en forsøke et par før en finner den riktige som gir den riktige ballansen mellom effekt/bivirkning. Andre finner den riktige på første forsøket. Om du f.eks. strever i tillegg med søvnproblemer, kan det være gunstig å velge en medisin som også kan hjelpe deg med å få sove bedre om natten. Om du strever mye med overspising, kan det være nyttig å velge noe ut ifra den problematikken. Det er hva jeg tenker, men... Selv går jeg nå på en medisin som gir meg lite bivirkninger og som har vist seg å være den riktige for meg, men jeg prøvde 4 medisiner før valget falt ned på den...

Det jeg derimot tror er mest skadelig, er å la en tilstand/sykdom gå ubehandlet og la den utvikle seg videre og sette seg enda mer fast... Og jeg håper du, TS, får samtaleterapi i tillegg til medikamentell vurdering.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Jeg fikk litt lyst til å gi en kommentar til dette. Hvem sier det - at medisinen gir varige skader? Har de selv gått på medisiner eller hørt av noen som har hørt at... (Populære en fjær kan bli til 5 høns).

Jeg tenker at når en skal vurdere om en medisin er nyttig, må en se om det vil gjøre livet ditt lettere å gå på medisinen, dvs. at ev. bivirkninger oppveier fordeler/effekt/nytten av medisinen. De fleste medisiner har en bivirkning, men det finnes heldigvis flere medisiner og i blant må en forsøke et par før en finner den riktige som gir den riktige ballansen mellom effekt/bivirkning. Andre finner den riktige på første forsøket. Om du f.eks. strever i tillegg med søvnproblemer, kan det være gunstig å velge en medisin som også kan hjelpe deg med å få sove bedre om natten. Om du strever mye med overspising, kan det være nyttig å velge noe ut ifra den problematikken. Det er hva jeg tenker, men... Selv går jeg nå på en medisin som gir meg lite bivirkninger og som har vist seg å være den riktige for meg, men jeg prøvde 4 medisiner før valget falt ned på den...

Det jeg derimot tror er mest skadelig, er å la en tilstand/sykdom gå ubehandlet og la den utvikle seg videre og sette seg enda mer fast... Og jeg håper du, TS, får samtaleterapi i tillegg til medikamentell vurdering.

Jeg har ekstremt tankekjør. Jeg klarer ikke være tilstede. Jeg lager ting i hodet mitt. Jeg lager historier om andre mennesker. Hvis han skrev det til henne så har de noe på gang. Eller hvis noen ser på meg uten å smile så hater de meg. Jeg kan også føle at folk snakker stygt om meg. 

Anonymkode: b936b...bf6

[Duken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ekstremt tankekjør. Jeg klarer ikke være tilstede. Jeg lager ting i hodet mitt. Jeg lager historier om andre mennesker. Hvis han skrev det til henne så har de noe på gang. Eller hvis noen ser på meg uten å smile så hater de meg. Jeg kan også føle at folk snakker stygt om meg. 

Anonymkode: b936b...bf6

Slik var eg også da min depresjon var på det verste. Eg var min egen verste fiende. Eg ventet lenge med å innse at eg faktisk var nødt til å prøve medisiner. Eg går også til psykolog. Det er hun som er min primær hjelp, det er der eg har fått verktøyene. Men for å få brukt verktøyene riktig, trenger eg ro. Det er her medisinene hjelper meg. Nå jobber eg igjen, sover spiser osv. har lite sex lyst, men heller det en å havne i en depresjon igjen. Det er helt jævlig. 

[AnonymBruker]

Duken skrev (På 5.7.2021 den 12.28):

Slik var eg også da min depresjon var på det verste. Eg var min egen verste fiende. Eg ventet lenge med å innse at eg faktisk var nødt til å prøve medisiner. Eg går også til psykolog. Det er hun som er min primær hjelp, det er der eg har fått verktøyene. Men for å få brukt verktøyene riktig, trenger eg ro. Det er her medisinene hjelper meg. Nå jobber eg igjen, sover spiser osv. har lite sex lyst, men heller det en å havne i en depresjon igjen. Det er helt jævlig. 

I følge overlegen jeg snakket med for litt siden så har jeg ikke depresjon. Legen som skrev ut Wellbutrin til meg i fjor sa også at han ikke hadde tro på det men gander et forsøk fordi jeg sa jeg ville prøve. 
Den funket ikke i det hele tatt.

Jeg har energi, noen ganger nesten delerium. Men tankekjøret er det jævlige. Jeg overanalyserer alt mulig, jeg er nesten paranoid. Jeg er sjekket for psykose og det har jeg ikke. Jeg ser ikke andres tanker og jeg vet at ikke jeg heller har ei boble over hodet. 
Men jeg føler at folk ser på meg, jeg liker ikke å passere folk som sitter sammen med andre fordi de kan snakke dritt om meg, jeg føler noen vil meg vondt, jeg analyserer hva andre mener, hva de mener mot hverandre og hvorfor alle gjør som de gjør. «Virker jeg sur?» «virker jeg overfladisk?» «virker jeg needy?» «virker jeg arrogant?» «er jeg for forsiktig?»
Jeg bekymrer meg for fremtiden og noen ganger blir jeg redd for sykdom. Noen ganger får jeg bekymringer for andre ting jeg ikke kontrollerer.. og noen ganger tør jeg ikke si noe fordi jeg er redd det skal bli teit. 

har aldri prøvd SSRI. Noen ganger er jeg problemfri også men det er sjelden dessverre. Jeg vet ikke hvorfor det slipper taket noen ganger. Når jeg har noe som virkelig opptar meg. 

Jeg vil ikke bli trett. Jeg vil ikke miste følelsene mine heller.. 

Hvordan merker dere når den begynner å virke? 
Og så har vi noceboeffekten. Når noen sier at de virker slik så kan de det... 

Anonymkode: b936b...bf6

[Duken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I følge overlegen jeg snakket med for litt siden så har jeg ikke depresjon. Legen som skrev ut Wellbutrin til meg i fjor sa også at han ikke hadde tro på det men gander et forsøk fordi jeg sa jeg ville prøve. 
Den funket ikke i det hele tatt.

Jeg har energi, noen ganger nesten delerium. Men tankekjøret er det jævlige. Jeg overanalyserer alt mulig, jeg er nesten paranoid. Jeg er sjekket for psykose og det har jeg ikke. Jeg ser ikke andres tanker og jeg vet at ikke jeg heller har ei boble over hodet. 
Men jeg føler at folk ser på meg, jeg liker ikke å passere folk som sitter sammen med andre fordi de kan snakke dritt om meg, jeg føler noen vil meg vondt, jeg analyserer hva andre mener, hva de mener mot hverandre og hvorfor alle gjør som de gjør. «Virker jeg sur?» «virker jeg overfladisk?» «virker jeg needy?» «virker jeg arrogant?» «er jeg for forsiktig?»
Jeg bekymrer meg for fremtiden og noen ganger blir jeg redd for sykdom. Noen ganger får jeg bekymringer for andre ting jeg ikke kontrollerer.. og noen ganger tør jeg ikke si noe fordi jeg er redd det skal bli teit. 

har aldri prøvd SSRI. Noen ganger er jeg problemfri også men det er sjelden dessverre. Jeg vet ikke hvorfor det slipper taket noen ganger. Når jeg har noe som virkelig opptar meg. 

Jeg vil ikke bli trett. Jeg vil ikke miste følelsene mine heller.. 

Hvordan merker dere når den begynner å virke? 
Og så har vi noceboeffekten. Når noen sier at de virker slik så kan de det... 

Anonymkode: b936b...bf6

Får du samtaleterapi? 
Eg merket etter hvert at eg fikk tankero. Det er rart og beskrive, men eg kan på en måte ”slå av” tankekjøret. Eg tenker mer rasjonelt, og har gått fra å krisemaksimere alt til å tenke ”ja vel, la det skje” det verste eg har tenkt, har aldri hendt. Før prøvde eg å få kontroll på ting, eg aldri kan få kontroll på. Nå har eg et tankemønster som gjør at eg aksepterer at det alltid vil være ting eg aldri får kontroll på. 
 

Det har ikke gått utover mine følelser, eg er fremdeles trist av og til, men det tar ikke over alt. Eg ler og smiler, og går ikke rundt som en robot. Eg føler eg er blitt mer meg selv… For å være helt ærlig.

Endret 6. juli 2021 av Duken

[AnonymBruker]

Duken skrev (2 timer siden):

Får du samtaleterapi? 
Eg merket etter hvert at eg fikk tankero. Det er rart og beskrive, men eg kan på en måte ”slå av” tankekjøret. Eg tenker mer rasjonelt, og har gått fra å krisemaksimere alt til å tenke ”ja vel, la det skje” det verste eg har tenkt, har aldri hendt. Før prøvde eg å få kontroll på ting, eg aldri kan få kontroll på. Nå har eg et tankemønster som gjør at eg aksepterer at det alltid vil være ting eg aldri får kontroll på. 
 

Det har ikke gått utover mine følelser, eg er fremdeles trist av og til, men det tar ikke over alt. Eg ler og smiler, og går ikke rundt som en robot. Eg føler eg er blitt mer meg selv… For å være helt ærlig.

Ok. Ingen vektøkning osv?

Anonymkode: b936b...bf6

[Duken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ok. Ingen vektøkning osv?

Anonymkode: b936b...bf6

Jo har gått opp 8 kg, men det er eg villig til å ta da eg ikke vil vær i den mørke brønnen eg tidligere var i. Nå må eg si eg også spiser mer. Under depresjonen spiste eg nesten ikke noenting, kun vann.