burde vært glad, men er det ikke....

[Gjest maria]

Nå er påskeferien i anmarsj, solen skinner og det ser ut til å bli en fin påskefeiring. Jeg har pakket klart og skal bære sakene ut i bilen nå. Barna er i ekstase, de gleder seg slik til å dra bort og ha noen fridager. For deres skyld smiler jeg også, sier at jeg gleder meg. Men innerst inne er jeg ikke glad- vi pakker for 4 personer men skulle vært 5 som dro på påskeferie dette året. Jeg skulle så ønske at jeg fikk pakket sammen små klær og leker til lille Marius. Dette skulle vært hans første ferie og hadde han vært her sammen med oss ville dette bli en kjempefin påske. Jeg har det så vondt inni meg- gråter noen stille tårer mens barna flyr omkring og stadig spør når vi skal dra. De skulle bare visst hvor vondt mammaen deres har det akkurat nå-men det viser jeg de ikke. Jeg reiser ikke fra sorgen og savnet, men jeg har bestemt meg for å gi barna en fin og opplevelsesrik ferie- det fortjener de etter alt det vonde de har opplevd de siste ukene. Men det er ikke lett å spille en rolle som blid og munter mamma, når jeg inni meg nesten rives i filler av sorg og savn.

Jeg får prøve å gjøre det beste ut av disse feriedagene. Ha det fint sammen med barna men samtidig finne sted til sorgarbeidet- det er viktig for meg.

Jeg ønsker alle dere andre her inne en god påske- håper dere, til tross for all sorg, får noen fine feriedager.

Så "sees" vi her igjen etter påske.

Klem fra

[Gjest tankefull]

Kjære Maria!

Håper du har hatt en god påske så langt,og klarer å kose deg med barna dine og mannen!Lille Marius er alltid med deg,alltid!,selv om han ikke kan være det fysisk.Tenker på deg og føler med deg i sorgen!!

Stor klem fra Nestor sin mamma.