Jeg hadde en reaksjon i fylla for flere år siden jeg plutselig har fått angst av

[AnonymBruker]

For 9 år siden drakk jeg meg drita på det jeg tror var hjemmebrent. Det var isåfall sprit. Jeg har plutselig blitt redd for at de som var der husker hva jeg gjorde. Jeg oppførte meg faktisk ganske tilbakestående. Jeg satte meg ikke og tisset på dansegulvet liksom, men jeg gjorde noe annet som tiltrakk seg noe for mye oppmerksomhet. Jeg begynner å lure på dette faktisk er et tegn på at jeg kanskje har en hjerneskade? 
 

Anonymkode: e0c34...51e

[laban]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For 9 år siden drakk jeg meg drita på det jeg tror var hjemmebrent. Det var isåfall sprit. Jeg har plutselig blitt redd for at de som var der husker hva jeg gjorde.

Hvis det har gått hele ni år og ingen har plaget / ertet deg med det i løpet av de siste 2-3 eller noe sånt, tror jeg du skal regne med at alle har glemt det og lagt det bak seg.  Det er i hvert fall veldig dumt å rippe opp i det nå. Noen få av de tilstedeværende har kanskje et vagt minne om det som kan vekkes opp igjen (typen "å, var det deg, det?!), og det er jo det siste du vil.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg begynner å lure på dette faktisk er et tegn på at jeg kanskje har en hjerneskade? 

Hvis det eneste avvikende du har gjort, skjedde mens du var full på sprit, kan du trygt se bort fra det.

Du er ikke alene om å ha virket forbigående hjerneskadd eller -død under påvirkning av hjemmebrent eller annet brennevin.

Uten å gå i detaljer kan jeg nevne at jeg selv ikke liker akevitt, og det har jeg vært glad for opptil flere ganger. 

[AnonymBruker]

laban skrev (58 minutter siden):

Hvis det har gått hele ni år og ingen har plaget / ertet deg med det i løpet av de siste 2-3 eller noe sånt, tror jeg du skal regne med at alle har glemt det og lagt det bak seg.  Det er i hvert fall veldig dumt å rippe opp i det nå. Noen få av de tilstedeværende har kanskje et vagt minne om det som kan vekkes opp igjen (typen "å, var det deg, det?!), og det er jo det siste du vil.

Hvis det eneste avvikende du har gjort, skjedde mens du var full på sprit, kan du trygt se bort fra det.

Du er ikke alene om å ha virket forbigående hjerneskadd eller -død under påvirkning av hjemmebrent eller annet brennevin.

Uten å gå i detaljer kan jeg nevne at jeg selv ikke liker akevitt, og det har jeg vært glad for opptil flere ganger. 

Altså, jeg vil ikke gå for mye i detalj heller, men kan si at det ene jeg gjorde var å spy på meg selv for så å forsøke å klemme folk. De dyttet meg vekk og jeg hadde da blitt sint og forsøkt å slå. Jeg satte meg ved et bord og snakket dritt om svigerdatteren til en fyr, til han, jeg visste at jeg snakket til han men svigerdatteren satt jo ved samme bord. Jeg husker hendelsen men jeg husker at jeg ser veldig dårlig. Jeg så at det satt folk rundt bordet men jeg så ikke hvem de var. Så faller jeg. Jeg husker at jeg blir båret ut, men ikke hvem som bærer. Hadde begynt å gjøre grimaser til folk og ene med det andre. Og avsluttet det hele med å tisse på meg, men da hadde jeg heldigvis rukket å bli kjørt hjem. 
Jeg tenker bare på hva om dette hadde skjedd nå, da kunne folk lagret det på mobilene sine og det kunne forfulgt meg lenge lenge. Jeg har sett drita folk, men de bare faller, griner, snøvler osv.. jeg tisser, roper og klenger. Derfor ble jeg bare redd for at det kanskje feiler meg noe. Jeg har også blitt voldelig 

Anonymkode: e0c34...51e

[laban]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker bare på hva om dette hadde skjedd nå, da kunne folk lagret det på mobilene sine og det kunne forfulgt meg lenge lenge.

Det er mange som kan være glade for at de ikke vokste opp eller var unge på en tid da alle hadde mobilkamera i lomma.

Hold deg unna (store mengder) sprit og legg det bak deg.  

 

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, jeg vil ikke gå for mye i detalj heller, men kan si at det ene jeg gjorde var å spy på meg selv for så å forsøke å klemme folk. De dyttet meg vekk og jeg hadde da blitt sint og forsøkt å slå. Jeg satte meg ved et bord og snakket dritt om svigerdatteren til en fyr, til han, jeg visste at jeg snakket til han men svigerdatteren satt jo ved samme bord. Jeg husker hendelsen men jeg husker at jeg ser veldig dårlig. Jeg så at det satt folk rundt bordet men jeg så ikke hvem de var. Så faller jeg. Jeg husker at jeg blir båret ut, men ikke hvem som bærer. Hadde begynt å gjøre grimaser til folk og ene med det andre. Og avsluttet det hele med å tisse på meg, men da hadde jeg heldigvis rukket å bli kjørt hjem. 
Jeg tenker bare på hva om dette hadde skjedd nå, da kunne folk lagret det på mobilene sine og det kunne forfulgt meg lenge lenge. Jeg har sett drita folk, men de bare faller, griner, snøvler osv.. jeg tisser, roper og klenger. Derfor ble jeg bare redd for at det kanskje feiler meg noe. Jeg har også blitt voldelig 

Anonymkode: e0c34...51e

Bare glem det. Det er ikke så ille at det er noe folk snakker om 9 år senere.  

[Humlesurr]

Enig med de over: legg det bak deg. Tror også at de som var der forstod at det var alkoholen som var årsak til oppførselen din. Tror ingen tror at det var ditt ekte jeg. 

[AnonymBruker]

Humlesurr skrev (46 minutter siden):

Enig med de over: legg det bak deg. Tror også at de som var der forstod at det var alkoholen som var årsak til oppførselen din. Tror ingen tror at det var ditt ekte jeg. 

nå ser jeg det egentlig slik at alkoholen går i kjernen på deg. Du blir den du innerst inne er, det du bærer inni deg kommer ut. 
Men ja, er ikke noe å gjøre med det. Har ikke drept noen i det minste, men er veldig flaut når man begynner å tenke på det.

Anonymkode: e0c34...51e

[Humlesurr]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

nå ser jeg det egentlig slik at alkoholen går i kjernen på deg. Du blir den du innerst inne er, det du bærer inni deg kommer ut. 
Men ja, er ikke noe å gjøre med det. Har ikke drept noen i det minste, men er veldig flaut når man begynner å tenke på det.

Anonymkode: e0c34...51e

Det er jo en måte å se det på. Men den du egentlig er har jo også et filter og en del andre egenskaper som hindrer seg fra å dele/gjøre de tingene som man gjerne holder for seg selv. Det filteret tar jo alkoholen vekk og da kan man jo fremstå ganske kjipt. Vi har jo alle tanker og ideer som vi ikke deler med omverdenen. 
Kjedelig når sånne ting plutselig dukker opp så lenge etter. Er det noen grunn til at det kom akkurat nå? 

[AnonymBruker]

Humlesurr skrev (12 minutter siden):

Det er jo en måte å se det på. Men den du egentlig er har jo også et filter og en del andre egenskaper som hindrer seg fra å dele/gjøre de tingene som man gjerne holder for seg selv. Det filteret tar jo alkoholen vekk og da kan man jo fremstå ganske kjipt. Vi har jo alle tanker og ideer som vi ikke deler med omverdenen. 
Kjedelig når sånne ting plutselig dukker opp så lenge etter. Er det noen grunn til at det kom akkurat nå? 

Det kom nok fordi jeg havnet mer i miljøet jeg er fra igjen. Jeg har begynt å få interesse for å leve igjen litt som før. Jeg merket at veldig mange venner på en måte ble borte da jeg ble avholds, og jeg forstår egentlig. Jeg ble hun selvhøytidelige.
Jeg har ikke noe behov for å bli drita, men jeg har lært i livet at skal du bli inkludert må du gjøre litt som dem du vil være med. 
Jeg har ingen trang til å drikke ellers, det er ikke som før da jeg tentke at jo mer full og mer gøy. 
Jeg føler meg så fri fordi jeg har innsett at jeg har glemt tyrkeren for fullt. Beklager om du blir sur fordi det er meg, men jeg er redd for at det er noen som leser her som kan spore meg, så jeg gjemmer meg bak anonym, er kanskje bare paranoid. 
Jeg bare føler meg så innmari fri, for det med han fanget meg helt grusomt. Jeg klarte ikke å fokusere der jeg var, jeg lengtet bare tilbake til utlandet. Men nå er jeg endelig tilbake der jeg er fra, men da kom de gamle problemene tilbake også. Jeg har altså nå gått fra å gi totlat faen i alt og alle der til å bry meg alt for mye om hva de mener. 

Anonymkode: e0c34...51e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kom nok fordi jeg havnet mer i miljøet jeg er fra igjen. Jeg har begynt å få interesse for å leve igjen litt som før. Jeg merket at veldig mange venner på en måte ble borte da jeg ble avholds, og jeg forstår egentlig. Jeg ble hun selvhøytidelige.
Jeg har ikke noe behov for å bli drita, men jeg har lært i livet at skal du bli inkludert må du gjøre litt som dem du vil være med. 
Jeg har ingen trang til å drikke ellers, det er ikke som før da jeg tentke at jo mer full og mer gøy. 
Jeg føler meg så fri fordi jeg har innsett at jeg har glemt tyrkeren for fullt. Beklager om du blir sur fordi det er meg, men jeg er redd for at det er noen som leser her som kan spore meg, så jeg gjemmer meg bak anonym, er kanskje bare paranoid. 
Jeg bare føler meg så innmari fri, for det med han fanget meg helt grusomt. Jeg klarte ikke å fokusere der jeg var, jeg lengtet bare tilbake til utlandet. Men nå er jeg endelig tilbake der jeg er fra, men da kom de gamle problemene tilbake også. Jeg har altså nå gått fra å gi totlat faen i alt og alle der til å bry meg alt for mye om hva de mener. 

Anonymkode: e0c34...51e

Å lære seg å ikke tenke svart/hvitt er noe man må jobbe virkelig hardt for når man har den diagnosen (det vil du sikkert ikke høre). Jeg er fullstendig inngrodd på å tenke svart/hvitt, pga to av mine diagnoser/slik jeg er bygd sammen. Må daglig prøve å minne meg på å tenke på det i mellom. Er absolutt ikke flink til det. Jeg er jo vant til trening, men nå er plutselig det å gå bortover gangen med krykker dagens trening. Det føles nytteløst og tenker jeg kan bare drite i det, for jeg kommer ikke dit jeg vil uansett. Men det er jo bare tull å tenke slik. Tanker kan være fullstendig tull og på jordet. En må jobbe med å ikke tro på alt en tenker. Fra et mer teoretisk perspektiv. Jeg er ikke flink til dette selv. 

Jeg grubler dagen lang på det samme igjen og igjen slik som deg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Å lære seg å ikke tenke svart/hvitt er noe man må jobbe virkelig hardt for når man har den diagnosen (det vil du sikkert ikke høre). Jeg er fullstendig inngrodd på å tenke svart/hvitt, pga to av mine diagnoser/slik jeg er bygd sammen. Må daglig prøve å minne meg på å tenke på det i mellom. Er absolutt ikke flink til det. Jeg er jo vant til trening, men nå er plutselig det å gå bortover gangen med krykker dagens trening. Det føles nytteløst og tenker jeg kan bare drite i det, for jeg kommer ikke dit jeg vil uansett. Men det er jo bare tull å tenke slik. Tanker kan være fullstendig tull og på jordet. En må jobbe med å ikke tro på alt en tenker. Fra et mer teoretisk perspektiv. Jeg er ikke flink til dette selv. 

Jeg grubler dagen lang på det samme igjen og igjen slik som deg. 

men som du ser, så ser det ut til at å bli helt fri, er bare et evig håp. Et slags overlevelsesinnstinkt. Det er vel dette som er sykdommen vår da og vi er dessverre født sånn. Det kommer ikke til å slutte, så det er nesten bare så man kan avsutte livet sitt. Men ofte så har jo tankene vært positive også, men skal jeg slå dem fra meg da også da? La oss si at en person ser på meg, slik at jeg virkelig ser at han ser på meg, jeg kan tenke at han ser på hvor rar jeg er eller noe annet negativt. Sier jeg dette så vil jeg få beskjed om å slå det fra meg. Men hvis jeg heller velger å tenke at han kanskje ser på meg fordi han synes jeg fin, det er jo ikke lov er det det? da blir man bare innbilsk. Så når skal man slå fra seg tankene liksom? når skal man beholde dem? er det ikke teit å bare ta vare på de positive? for da blir man jo i ei rosa boble til slutt. jeg var jo i ei rosa boble før, for jeg stresset ikke så med ting, jeg visste liksom inni meg at ting skjer når det er klart for det, men dette tok folk rundt meg fra meg.. jeg måtte se til å anstrenge meg mer, måtte ta livet veldig alvorlig og jeg kunne ikke gå slik i drømmeland, men så tippet det helt andre veien. Det ble jeg som slet ut de rundt meg fordi jeg aldri følte jeg jobbet hardt nok, kan aldri slappe av og ditt og datt. 
Hva er det som feiler den jævla hjernen vår liksom? 

Anonymkode: e0c34...51e