Hvorfor så vanskelig å bare få slappe av?💔

[AnonymBruker]

Har det greit og hadde det bra i dag, men så fort jeg kjenner at jeg slapper av så reagerer kroppen med å bli stresset. Som om den oppfatter at det er feil å slappe av. Noen som vet hvordan jeg kan beholde følelsen av å slappe av? Altså å ha det behagelig i stedet for å få slike straffetanker.. «du burde jobbet» «du burde trent» «du burde..» ditt datt. 

Anonymkode: 0054b...303

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har det greit og hadde det bra i dag, men så fort jeg kjenner at jeg slapper av så reagerer kroppen med å bli stresset. Som om den oppfatter at det er feil å slappe av. Noen som vet hvordan jeg kan beholde følelsen av å slappe av? Altså å ha det behagelig i stedet for å få slike straffetanker.. «du burde jobbet» «du burde trent» «du burde..» ditt datt. 

Anonymkode: 0054b...303

Jeg vet ikke sikkert, men jeg kan kjenne meg godt igjen i det du beskriver. Jeg har tatt dette opp i terapi og jeg har fått tips om å si til meg selv at "jeg får ikke gjort det nå og det løper ikke unna - det skal jeg ta i morgen/senere. Akkurat nå skal jeg hvile..." Og jeg vet jo at det tjener aller minst meg selv om jeg sliter meg selv ut med å gi meg selv for liten mulighet til å hvile og få sove. Da blir jeg til sist ineffektiv og får gjort mindre fordi jeg bare blir gående "å surre"... Det å si dette til meg selv, hjelper også en del. Jeg må rett og slett forsøke å koble inn fornuften fremfor den trangen til hele tiden å skulle gjøre/utrette noe og være effektiv. Som om at hva jeg får utrettet er målt i min egen verdi. Og da må jeg minne meg selv på igjen at jeg er verdifull nok bare ved å være den jeg er - en øvelse stor nok i seg selv når man er overbevist om at man er verdiløs.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke sikkert, men jeg kan kjenne meg godt igjen i det du beskriver. Jeg har tatt dette opp i terapi og jeg har fått tips om å si til meg selv at "jeg får ikke gjort det nå og det løper ikke unna - det skal jeg ta i morgen/senere. Akkurat nå skal jeg hvile..." Og jeg vet jo at det tjener aller minst meg selv om jeg sliter meg selv ut med å gi meg selv for liten mulighet til å hvile og få sove. Da blir jeg til sist ineffektiv og får gjort mindre fordi jeg bare blir gående "å surre"... Det å si dette til meg selv, hjelper også en del. Jeg må rett og slett forsøke å koble inn fornuften fremfor den trangen til hele tiden å skulle gjøre/utrette noe og være effektiv. Som om at hva jeg får utrettet er målt i min egen verdi. Og da må jeg minne meg selv på igjen at jeg er verdifull nok bare ved å være den jeg er - en øvelse stor nok i seg selv når man er overbevist om at man er verdiløs.

Ok takk. Men jeg forklarte kanskje dårlig. Jeg har ikke behov for å sove. Men det er tankene. Jeg klarer ikke å glede meg over livet. Jeg er heller veldig rask med å straffe meg selv. Jeg er veldig opptatt av at jeg skal være til nytte til enhver tid. Føler ikke jeg fortjener å ha det så bra så lenge jeg ikke er i jobb. Da jeg var i jobb så var jeg vel det man kaller arbeidsnarkoman. Møtte opp på fridagene mine, søkte aldri om fri. Men så valgte jeg en annen retning, innen reise, så kom Covid+ min psykiske sykdom. Så nå går jeg ledig. Jeg søker jobber, men har ikke fått napp. Er på nav og aap. Jeg har en jobb men det er bare tilkalling så er veldig lite. Så det er ikke at jeg har behov for hvile, jeg bare klarer ikke nyte at livet er deilig av og til. Så fort jeg føler lykke eller at livet er bra nok så våkner den der jævla angsten eller hva jeg skal kalle det så setter jeg i gang å gruble i stedet.

 

Anonymkode: 0054b...303