Fikk høre at jeg lyste opp dagen til noen i dag så kom angsten

[UtakknemligDiva]

Jeg får en stressreaksjon av lykke. Som om kroppen min tror det er noe feil med den. Hvorfor? Jeg er ikke sint nå, jeg bare grubler igjen. Overtenker. Er jeg enkelt og greit allergisk mot lykke? 
Jeg har også noen ganger lurt på om livet mitt er for enkelt, for er du frisk hele tiden så vet du ikke hva frisk er til slutt, hvis det gir mening. Man setter ikke så stor pris på det som er stabilt. Jeg har masse energi. Men 2 damer satt ved siden av meg i dag, de så ikke bra ut. Det så ut som de har vært eller er psykiatriske pasienter. Hun ene sa at hun måtte hjem fordi hun var så sliten. Jeg fikk angst av dette og, og tenker: «kanskje dette er meg i fremtiden?» «tenk å bli så sliten av en tur ut av hjemmet at du må hjem og legge deg igjen». Det er liksom noe jeg tenker mye på. Jeg er redd for at lykkefølelsen skal utmatte meg. Så jeg ser på en måte på sorg og følelsesløshet som avslapning, men det tar jo mye krefter å være sint og.

Overskriften: jeg støttet en person i dag som jeg så trengte hjelp. Jeg hadde vært i situasjonen hennes selv. Hun kan jo henge her (en vet aldri  ) og jeg sa bare til henne at jeg har vært der selv. Og at folk egentlig er noen idioter. Så kom hun bort til meg og sa jeg lyste opp dagen hennes. Jeg ble jo veldig glad. Men glede hos meg, Sender gjerne blodet rett til topps. Stresset. Kan jeg få slappe av? 🙏🏼