Og igjen går jeg og tror aspergersen har skyld i alt. Jeg ser ikke meg selv lenger.

[UtakknemligDiva]

Jeg tenker at alt jeg gjør er Asperger. Det er så vanskelig å kose seg og bare slappe av. Jeg skal ha en bra dag, men det jeg hjemsøkes litt av tankene. Jeg føler meg nesten verre etter at jeg fikk diagnosen. Jeg tenker at det ikke er vits å stå på for meg fordi jeg vil bli utslitt til slutt likevel pga diagnosen. Jeg ser på hjernen min som noe som ikke har samme vanlige kapasitet som andre så det vil kollapse tidligere enn andre. Jeg har lyst til å prate osv, men så hilser jeg bare og forsvinner fordi jeg synes det er sååååååå kjedelig å drive smalltalk. Isåfall med de fleste, noen kan gå bra. 
Jeg har også lest at vi med asd har større sjanse for å få andre lidelser som psykose, bipolar og depresjon. Jeg går bare og venter på psykosen og at jeg skal bli manisk også. Jeg sykeliggjør lykkefølelsen min når jeg føler lykke fordi jeg tenker at det må være manisk, og bremser meg selv, og prøver å lande igjen men det er så deprimerende og irriterende. Psykose er jeg liksom sikker på at jeg har selv om det er avkreftet og jeg ikke hører stemmer og ser ting. Jeg tror isåfall det kommer, for det skjer oss med asd...? 
Jeg klarer ikke slappe av og bare nyte livet. Jeg er alltid på vakt og er besatt av å forandre meg. Men det er utmattende

[UtakknemligDiva]

Er det aspergersen som gjør at jeg ikke liker sol? Folk flest vil jo steke seg i solen, jeg holder meg i skyggen til det evt kommer skyer. 
 

Kanskje det er mani som gjør at jeg plutselig liker en ny fyr? Kanskje det er bipolar? 
Hvordan kose seg med livet når alt er så feil?

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 timer siden):

Er det aspergersen som gjør at jeg ikke liker sol? Folk flest vil jo steke seg i solen, jeg holder meg i skyggen til det evt kommer skyer. 
 

Kanskje det er mani som gjør at jeg plutselig liker en ny fyr? Kanskje det er bipolar? 
Hvordan kose seg med livet når alt er så feil?

Det er vanlig å være sensitiv mot lys og lyder ja. 

Anonymkode: 6901c...197

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vanlig å være sensitiv mot lys og lyder ja. 

Anonymkode: 6901c...197

Er ikke sensitiv mot lys og lyder! Jeg kan fint gå ute og være blandt folk uten problemer. Problemet er når jeg «binder» meg til andre. Må høre på hva de sier, huske hva de prater om osv. For det er ofte dørgende kjedelig. Med mindre jeg er betatt av vedkommende, det er en kjenning av den jeg er betatt av eller noen jeg har mye til felles med

[Glitter]

Å like en ny fyr er normalt og ikke noe manisk med. Men å være forelsket kan nesten føles litt som mani for det produseres masse hormoner i kroppen og man blir jo glad. Men man kan også bli skikkelig usikker på seg selv og tvile på seg selv. 

Jeg har vært forelsket, jeg har vært i rusutløst psykose og jeg har vært svært hypoman. Det er ikke likens som å være forelsket. Eller når jeg har vært mer "vanlig" hypoman så har jeg vært nesten som å være forelsket, men har jo ikke hatt noen mann å være forelsket i. Har bare vært berusende lykkelig. Da jeg var så hypoman at det holdt på å gå over i mani så var det en lykkerus ut av dimensjoner. Det var myyyye bedre enn en vanlig forelskelse. Fram til jeg ble utslitt og det gikk over i eksplosivt sinne. 

Så for min del er det lett å skille, men jeg leste en gang at forelskelse kunne nesten minne om en slags psykose. Vet ikke om det stemmer da. Jeg har aldri oppført meg så rart som da jeg var psykotisk, i forbindelse med forelskelse. 

Men om du lurer på om du er bipolar så må du ta det opp med din behandler. Mange med Asperger har jo tilleggsdiagnoser.